11.02.2005
Høyesterettsdom begrenser fysisk aktivitet i skolen
 |
| 1. amanuensis Jan Emil Ellingsen ved Idrettsseksjonen, Høgskolen i Bergen var sakkyndig vitne både for Gulating lagmannsrett og for Norges Høyesterett. |
Hvilke krav settes til sikkerhet og hvilken aktsomhetsnorm legges til grunn for lærere som underviser i kroppsøving? En nylig avsagt dom i Høyesterett kan få store konsekvenser for både faglig innhold og undervisningsmetoder.
- Både lærernes og elevenes handlefrihet blir sterkt begrenset. Dommen bryter radikalt med anerkjente fagdidaktiske- og pedagogiske prinsipper knyttet til kroppsøvingsfaget samt Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), sier 1. amanuensis Jan Emil Ellingsen ved idrettseksjonen, Høgskolen i Bergen.
Skadet i høydehopp
Saken gjelder om en kommune er erstatligansvarlig for skader som en tidligere elev pådro seg i forbindelse med høydehopp (Fosbury-flop) i en kroppsøvingstime der eleven landet utenfor matten. Med tre mot to stemmer kom Høyesterett til at læreren hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å sørge for rutiner som innebar at "tjukkasmatten" ble trukket i den retningen hvor elevene landet.
- Jeg mener at dommen bryter med den gjengse oppfatningen i fagmiljøet og blant kroppsøvingslærere og setter med dette grenser for lærers handlefrihet i kroppsøvingsundervisningen, sier Ellingsen. - Når aktsomhetsnormen blir så streng for en aktivitet der skadepotensialet erfaringsmessig er lavt, må avgjørelsen få store konsekvenser for måten undervisningen blir tilrettelagt på i fremtiden.
Byrdefullt fag
Ellingsen trekker frem at dommen vil kunne få konsekvenser for fremtidig utdanning av kroppsøvingslærere ved at:
 |
| Blir kroppsøving et enda mere byrdefullt fag? |
- Pensum og fagets innhold må vurderes og eventuelt endres samtidig som fagdidaktiske- og pedagogiske prinsipper må revurderes.
- For i større grad å gardere seg mot ulykker og skader, må kroppsøvinglærerne vurdere å sløyfe en rekke aktiviteter som i dag er vanlige, noe som igjen strider mot eksisterende ramme- og fagplaner (L-97).
- Organiseringsformene må legges om: Vekk fra gruppearbeid, stasjonsarbeid og elevstyrt undervisning. Elevenes medansvar for utformingen av læringsmiljøet og læringsbetingelsene - noe som er nødvendig for å stimulere utviklingen av selvstendighet og ansvarsfølelse, vil bli nedtonet. Elevene vil få mindre ansvar for egen læring. Ja til konforme og ensrettede undervisningsmetoder, nei til kreativitet og variasjon. Dette vil i sin tur ha innvirkning på elevenes motivasjon og føre til et lavere aktivitetsnivå med færre muligheter til mestringsopplevelser for elevene.
- Færre lærere vil i fremtiden påta seg å undervise i faget som allerede i dag regnes som byrdefullt nok. Forskning viser at ingen andre fag har en tilnærmelsesvis like stor frafallsprosent av lærere (lærere som slutter å undervise i faget) som kroppsøving.
- Økte sikkerhetskrav vil igjen føre til krav om minst to lærere i kroppsøvingsundervisningen samt økte ressurser til sikrings- og tryggingstiltak.
- Dommen legger opp til et regime der skolen og samfunnet i enda sterkere grad enn i dag er med på å begrense og frata barn og unge muligheter til fysisk utfoldelse, mener Ellingsen. - Dette i en tid der politikere og myndigheter mer enn noen gang tidligere synes å være enige om at idrett og fysisk aktivitet er vår tids viktigste, helsefremmende faktor.
Sist endret: 13.03.2008