02.06.2009
It-eventyr starta på høgskulen
 |
| Det starta med ei hovudoppgåve på ingeniørstudiet ved Høgskolen i Bergen. I dag er bergensselskapet It's Learning etablert i ei rekke land. Foto: Mauricio Pavez. |
Det starta med ei hovudoppgåve på dataingeniørstudiet ved Høgskolen i Bergen. I dag har bergensselskapet It’s Learning brukarar i Noreg, Sverige, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia.
Dagleg loggar rundt 500 000 brukarar seg på dataverktøyet som er tilrettelagt for grunnskular, vidaregåande skular og institusjonar innan høgare utdanning.
It’s learning er ei læringsplattform som består av virtuelle klasserom der elevar og lærarar kan kommunisere og utveksle informasjon.
Studentoppgåver og elevarbeid blir leverte elektronisk, og lærarar gir meldingar til elevane og studentane via same teneste.
Forretningsideen til it-bedrifta It's Learning hadde sitt utspring frå hovudprosjektet til fleire dataingeniørstudentar ved Høgskolen i Bergen.
Selskapet etablerte seg i 1999 og bestod av tre studentar frå Høgskolen i Bergen, ein frå Universitetet i Bergen og ein frå BI. I dag har selskapet også utvida verksemda med dotterselskapet Diglib representert i Noreg og Nederland, og snart med fotfeste også i England.
Utviklar pålitelege datasystem
- Dette studentprosjektet er eit godt eksempel på at Høgskolen i Bergen utdannar ingeniørar som står klare til å løyse utfordringane me står overfor i dagens datasamfunn, seier forskingsdirektør ved Høgskolen i Bergen Astrid Bårdgard.
Alle oppgåvene til høgskulens masterstudentar blir gjorde i samarbeid med bedrifter.
No arbeider Høgskolen i Bergen målretta med å vidareutvikle forskingsmiljøet i programvareutvikling. Det er etablert eit strategisk forskingsprogram i programvareutvikling retta mot distribuerte IT-system. Miljøet samarbeider tett med andre forskingsmiljø i bergensregionen, spesielt miljøa ved UiB.
Kva er grunnen til at høgskulen satsar på å byggje opp eit forskingsmiljø innan dette området?
- Distribuerte IT-system blir i stadig større grad ein direkte eller indirekte del av kvardagen for oss alle. Samfunnet vårt er blitt avhengig av at ulike system verda over deler reknekraft og lagringsressursar, og at desse systema kommuniserer med og er synkroniserte mot kvarandre, seier Bårdgard.
- Kommunikasjonen mellom ulike system må kontrollerast, vere pålitelege og brukarvenlege. Det er stor internasjonal merksemd rundt dette akkurat no, seier forskingsdirektøren.
 |
| - Forsking på pålitelege distribuerte datasystem vil få stor nytte for blant anna olje- og gassindustrien, fortel førsteamanuensis Thomas Ågotnes. Foto: Nina Samnøy. |
Forskar på avansert datateknologi
Med førsteamanuensis Thomas Ågotnes i spissen har høgskulen utvikla eit integrert tverrfagleg forskingsprogram.
Programmet tek sikte på å utvikle pålitelege system ved hjelp av såkalla multiagentsystem for distribuert kontroll. Desse agentane er autonome komponentar i systemet, og har eigne mål og oppgåver. Agentane kommuniserer med kvarandre og kan observere delar av eit større globalt system.
Vidare nyttar forskingsprogrammet semantisk web for å integrere informasjon frå ulike kjelder. Modelldriven arkitektur vert nytta til å utvikle brukarvenleg plattformuavhengig grafikk for å spesifisere system som kan implementerast på ulike plattformer.
- Denne tilnærminga som høgskulen her har teke til å utvikle innan påliteleg og brukarvenleg distribuert teknologi har vakt internasjonal oppsikt, fortel Astrid Bårdgard.
Nyleg vann Thomas Ågotnes pris for beste artikkel på Eight International Conference on Autonomous Agents and Multiagent Systems (AAMAS 2009).
- Me føler absolutt at me har noko å bidra med på dette feltet, seier Bårdgard.
Næringslivet har bruk for forskinga
Korleis kan næringslivet nyte godt av forskinga?
- Samanfatta vil forskinga danne grunnlaget for meir pålitelege og brukarvennlege system, som kan nyttast innanfor ein rekke ulike sektorar, seier Thomas Ågotnes.
- Teknologien kan få stor nytte innan til dømes olje- og gassindustrien, miljø- og klimaovervaking og telemedisin. Også innan forsking der store datamengder skal samlast inn, prosesserast og sendast mellom ulike system, som til dømes i CERN, vil denne teknologien vere verdifull.
- Både NCE-Subsea-klynga og fleire forskingsmiljø i Bergen har signalisert interesse, fortel Ågotnes.
Målet er å tilby doktorgrad
Forutan å samarbeide med forskingsmiljø både lokalt, nasjonalt og internasjonalt har forskingsmiljøet ved høgskulen samarbeidd om søknadar til forskingsrådet med blant anna StatoilHydro, EPSIS og IBM.
Kor langt har ein kome i oppbygginga av forskingsmiljøet?
- Dette forskingsmiljøet består i dag av 2 professorar, 5 førsteamanuensar og 3 stipendiatar, seier førsteamanuensis Thomas Ågotnes. Han fortel at fleire stipendiatar vil kome til i løpet av året.
- Programmet vil utviklast over tid og også koplast mot miljøet innan sensorteknologi ved høgskulen, fortel Ågotnes.
- Tanken er at høgskulen på sikt skal kunne tilby eiga doktorgradsutdanning innan distribuerte IT-system, som er komplementær til det tilbodet som allereie finst nasjonalt i dag. Her vil det vere eit stort potensial for samarbeid med næringslivet, seier Ågotnes.
Sist endret: 03.06.2009