09.10.2009
Opplæring til demokrati
– Vektlegging av demokrati i ulike læringsprosesser har stor betydning for utvikling av internasjonal forståelse i ung alder, sier redaktørene av Democracy in Education, professor Britt Unni Wilhelmsen og høgskolelektor Sidsel Hadler-Olsen. Foto: Dag Ove Vareberg
– For å bevisstgjøre barn og unge om hva demokrati innebærer i praksis, må voksne involvere barn i reelle beslutningsprosesser, sier redaktørene av Democracy in Education, professor Britt Unni Wilhelmsen og høgskolelektor Sidsel Hadler-Olsen.
Democracy in Education er tittelen på en ny utgave i Høgskolen i Bergens egen skriftserie. Professor Britt Unni Wilhelmsen og høgskolelektor Sidsel Hadler-Olsen har vært redaktører og i tillegg bidratt med egne artikler.
Publikasjonen presenterer ulike verktøy for å trene barn og unge i demokrati og er et resultat av et internasjonalt nettverkssamarbeid for lærere som heter European Teacher Education Network (ETEN).
ETEN består av 47 medlemsorganisasjoner fra 15 land. I senere tid har også USA blitt med i nettverket.
– Hovedfokuset har fra starten vært å etablere avtaler om student- og lærerutveksling. I det siste har imidlertid vektleggingen av forskning på profesjonsutøvelse blitt større, påpeker Wilhelmsen.
Reell medbestemmelse
ETEN består av ulike interessegrupper (Tematic Interest Groups) for ulike skolefag, som for eksempel kroppsøving, biologi, musikk, drama osv. Men nettverket har også interessegrupper på tvers av fag, i vårt tilfelle er det demokrati.
– Som redaktører har vi lagt vekt på å få fram ulike stemmer, men hovedfokuset i Democracy in Education er å presentere ulike verktøy for å implementere demokrati i barnehage og grunnskole. Norge og Sverige er langt framme når det gjelder barns medbestemmelse sammenlignet med England, Portugal og Nederland
– For å bevisstgjøre barn og unge om hva demokrati innebærer i praksis, er det viktig at voksne reflekterer og involverer barn i reelle beslutningsprosesser, ikke bare lar dem være med på liksom, poengterer høgskolelektor Sidsel Hadler-Olsen. – Riktignok er det ulik praksis i forskjellige land, men ETEN-nettverket gjør det mulig å bryne seg på ulike synspunkter og dermed utvikle demokratiet videre, presiserer hun.
Demokrati i barnehagen
–”Barn liker ikke fisk” uttrykker ofte voksnes fordommer; i mange tilfeller er ikke barna blitt spurt engang når mat har vært tema i barnehagen, poengterer Hadler-Olsen. Med henvisning til ratifiseringen av FNs barnekonvensjon, Barnehageloven (2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) viser hun i artikkelen sin til at barn skal ha medbestemmelsesrett, lære å være tydelige, men også kunne tilpasse seg andre.
– For å lære barn hva det vil si å leve i et demokrati i miniatyr, er det meget viktig at de voksne også får opplæring i demokrati og reflekterer over hvordan man kan iverksette dette i en praktisk barnehagehverdag, avslutter Sidsel Hadler-Olsen.
Utdanningsvalg og dropouts
Høsten 2008 ble det innført et nytt fag i grunnskolen som heter Utdanningsvalg. Formålet med det nye faget er å skape helhet mellom opplæringen i grunnskolen og videregående skole. Faget gir elever i ungdomsskolen mulighet til å foreta valg ut fra interesse og gi smakebiter og mulighet til å prøve ut praktiske oppgaver fra ulike programfag i den videregående skolen.
Høgskolelektor Inga H. Andreassen og professor Britt Unni Wilhelmsen har undersøkt hvilke problemer som har oppstått ved innføring av faget, og hvordan forskere i lærerutdanningen kan samarbeide med skolene om implementering av dette faget.
– Det er givende å være med på å utvikle elementer som brukes i det nye faget Utdanningsvalg, sier Wilhelmsen. Det må imildertid mer forskning til for å finne svar på hvordan vi kan hjelpe skoler med faget og ikke minst, sørge for at elever kan foreta gode utdanningsvalg. – På den måten kan forhåpentlig antall dropouts i videregående minske, avslutter professor Britt Unni Wilhelmsen.
Sist endret: 09.10.2009