05.07.2010
God kjemi på høgskolen
Erlend Wangsholm (f.v.), Sindre Håvik og Fridtjof Finsnes Henriksen foran bensinblanderen de har utviklet for Statoil. - Da jeg søkte opptak til kjemiutdanningen, trodde jeg at jeg skulle stå på en lab hele dagen. Jeg oppdaget snart at utdanningen handlet om mye, mye mer, forteller Sindre Håvik.
Sammen med Erlend Wangsholm og Fridtjof Finsnes Henriksen, har Sindre Håvik nettopp fullført kjemiingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen. De tre kameratene fleiper med at det var TV-serier som CSI som fikk dem til å velge en utdanning innen kjemi.
- Jeg ville studere realfag, men ikke matte eller fysikk. Det stod mellom kjemi og biologi for min del, sier Erlend.
- Jeg visste at jeg ville bli ingeniør!, kommer det kontant fra Sindre.
Fridtjof var aldri i tvil om at det måtte bli kjemi.
- Jeg bestemte meg i 8. klasse. Da lærte vi om grunnstoffene og det periodiske system, og jeg visste at kjemi var faget for meg.
Finner bærekraftige løsninger
Sindre forteller at han har hatt mange fine stunder på høgskolens laboratorier, men etter hvert fikk han øynene opp for at utdanningen også har mer å by på.
- Etter en stund lærte vi å gjøre ulike former for beregninger. Det likte jeg godt! Og vi lærte om prosessteknikk, datasimulering og mye mer. Kjemiutdanningen handler om mer en kjemi, og hjelper deg å se hvordan ting henger sammen, forteller han.
Sindre, Erlend og Fridtjof har valgt studieretningen prosesskjemi. Dette er en studieretning som er spesielt rettet mot olje- og gassindustrien. I fremtiden vil studentene også kunne velge å fordype seg innen vannkvalitet og akvatiske systemer.
Felles for begge studieretningene, er at det handler om å finne bærekraftige løsninger på utfordringer som har stor betydning både lokalt og globalt.
Automatisert blanding av bensin
I det siste semesteret på ingeniørutdanningen har trekløveret Fridtjof, Sindre og Erlend samarbeidet om et bachelorprosjekt for Statoil Mongstad. Fra raffineriet på Mongstad selger Statoil bensinprodukter til kunder over hele verden. Men bensinen blandes forskjellig til de ulike kundene.
- Det er snakk om 500 - 600 forskjellige blandinger. Og hvis man blander feil, blir kostnadene skyhøye. Derfor har vi laget en mindre modell av bensinblandingsanlegget på Mongstad, som man blant annet kan bruke til opplæring av nyansatte og forskning, forklarer Fridtjof.
Før anlegget som studentene har bygget flyttes til Mongstad, skal det stå på høgskolen en stund til. På høgskolen vil det bli brukt til laboratorieoppgaver for studentene. Neste vår vil dessuten en ny gruppe studenter få videreutvikle anlegget som sin bacheloroppgave.
- Gøyere enn jeg hadde trodd
- Anlegget er ikke ferdig. Foreløpig blander vi bare med vann og indikatorfarge. Det blir opp til andre studenter enn oss å få anlegget til å blande bensin, forteller Erlend.
- Det blir nok ikke en lett oppgave, men de kommer til å få det gøy, sier Sindre av erfaring.
- Før jeg gikk i gang med bacheloroppgaven var jeg spent på hvordan det ville bli å arbeide med den. Det viste seg å være mye gøyere enn jeg hadde trodd!
- Vi har fungert godt sammen som gruppe, og dermed har resultatet også blitt bra, skyter Fridtjof inn.
Nå skilles veiene for de tre nyutdannede ingeniørene. Både Fridtjof og Sindre har riktignok tenkt å ta en mastergrad i industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU. Men Erlend vil helst ut i jobb.
En mastergrad i prosessteknologi ved Universitetet i Bergen kan også være aktuelt.
Vil du studere kjemi? Mer om kjemiingeniørutdanningen.
Nina Samnøy
Tekst og foto
Sist endret: 01.07.2010