• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

16.01.2012

Radiografer ser mer

Natalia Soto med røntgenutstyr– Det er veldig kjekt at teori og praksis går hånd i hånd. Vi får også mye gruppeoppgaver som bidrar både til godt miljø og til at vi får utvekslet kunnskapen vår, forteller radiografstudent Natalia Soto. (Foto: Mauricio Pavez)

Tenk at vi kan ta bilder av det som er inni menneskekroppen uten å måtte åpne den. Det er jo egentlig ganske magisk, synes radiografstudent Natalia Soto.

Natalia går andre året på radiografiutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Før hun startet studiet, jobbet hun på røntgenekspedisjonen ved Stord sykehus. Hun visste derfor hva hun gikk til.

– Variasjonen i arbeidet tiltrakk meg. Du får både jobbe med pasienter i tillegg til at det er mye data og teknikk involvert. Det passer meg ypperlig, siden jeg også er glad i å jobbe med teknisk apparatur og mennesker, forteller Natalia.

Pasientbehandling og bildebehandling

Radiografutdanningen er en treårig bachelorgrad, som leder til godkjenning som radiograf. Radiografene tar digitale røntgenbilder av pasienter, og sikrer at bildene holder den kvaliteten som er nødvendig for å gjøre de medisinske vurderingene.

En av utfordringene er å sette pasienten i den riktige posisjonen for å få tatt bilde av det legen er på jakt etter. Det er interessant å se hvordan bildet forandrer seg ut fra vinklingen, synes Natalia.

– Tar du for eksempel bilde av hånden med håndflaten ned, får du et helt annet bilde enn hvis du vinkler hånden litt på skrå. Plutselig kan du mellom leddene i fingrene og hvordan strukturene ser ut der, forteller Natalia.

Gjennom en arbeidsdag møter radiografen en rekke ulike pasienter. Alle har ulike behov og grunner for å skulle bli tatt røntgen av. Pasientbehandling er derfor en viktig del av studiet.Når studentene skal ut i praksis i starten av det andre året, starter de med en sykepleiepraksis. Der får de lære om kommunikasjon med pasientene og se hele pasientforløpet og sykepleietiltakene som gjøres.

Røntgenbilde av skjelett
Radiografer tar digitale røntgenbilder av pasienter, og sikrer at bildene holder den kvaliteten som er nødvendig for å gjøre de medisinske vurderingene. (Foto: Mauricio Pavez)

– Alle var egentlig litt skeptisk til det, men vi var veldig fornøyde etterpå. Det er en god øvelse i å se hele pasienten, ikke bare ha et snevert fokus på bildetakingen. Du vet mer om hvor de kommer fra og hvilke bekymringer de kan ha. Det hjelper deg å ta hensyn til pasientenes begrensninger, mener Natalia.

Strålefysikk på timeplanen

Selv om Natalia visste godt hva hun gikk til, har det også kommet noen overraskelser og nye oppdagelser i løpet av studiet.

– Noe av det første vi skulle lære om, var strålefysikk. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle skjønne, og jeg tror det var mange som fikk seg en brå start. Men det handler mye om egen vilje og holdninger, og det er dessuten viktig å vite hva vi holder på med. Radiografer jobber tross alt med avansert teknologi, presiserer Natalia.  

Strålevern er en viktig del av studiet, og studentene øver ikke på hverandre når de skal ta røntgenbilder. Skolen har en egen røntgenlab og dukken Anna er utstyrt med skjelett.

– Det er veldig kjekt at teori og praksis går hånd i hånd. Du får hele tiden teste ut kunnskapen i praksis, og vi får i tillegg mye gruppeoppgaver. Det bidrar både til et godt miljø og til at vi får utvekslet kunnskapen vår, og pusher hverandre videre, sier Natalia.

En variert hverdag

Teknologien utvikler seg stadig og i dag kan man nærmest ta fargebilder i 3D av kroppens organer. Radiografene kommer over både skjelettbein som ikke egentlig skal være der, såkalte sesambein, og ukurante gjenstander i halsen til barn – som forklarer hvorfor de hadde så vondt i halsen.

– For meg kan det bli litt intenst å jobbe på en institusjon og ha den tette pasientkontakten. Her får du en ny pasient hele tiden, som skal ha god behandling og omsorg. Samtidig har du bildene å jobbe med, og det gir en avveksling. Så lenge du har gjort en god jobb, går du ikke hjem med en tung bør, sier Natalia.

Bachelor i radiografi

Når Natalia har fullført de tre årene, vil hun jobbe i to år før hun eventuelt vil videreutdanne seg. Og det har hun allerede begynt å tenke på.

– Det er mange spennende videreutdanninger å velge blant! Jeg synes for eksempel stråleterapeut virker spennende. De planlegger stråleterapibehandling for kreftpasienter sammen med leger og fysikere. Skjelettbeskrivende radiograf virker også veldig kjekt. Da blir du kvalifisert for å diagnostisere røntgenbilder av skjelettet, og anatomi er også en av mine favorittemner, forteller Natalia.

Til våren reiser flere studenter på verdens nest største radiologkongress i Wien, en årlig kongress som studentene selv pleier å arrangere tur til. Kanskje vanker det også der noe inspirasjon til hvilken retning Natalia ønsker å ta videre.

 

Marianne Mathiesen

Sist endret:  16.01.2012