• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

26.09.2012

Gravide balansekunstnere

Eva Haukeland Fredrikse- Det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier førsteamanuensis Eva Haukeland Fredriksen. Foto: Marthe Berg-Olsen.

Gravide kvinner må balansere mellom hensynet til jobb og helse. Ikke alle klarer det, og sykemeldingstallene er høye.

En del gravide kvinner syns det er vanskelig å gå til arbeidsgiveren sin for å be om tilrettelegging eller avlastning på jobb. Blant annet fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor. Noen syns det er lettere å gå til legen og be om sykemelding enn å gå til sjefen.

Kun halvparten av norske, gravide kvinner som mener at de trenger tilrettelegging på arbeidsplassen får det.

Eva Haukeland Fredriksen har analysert kvinners forventninger og erfaringer vedrørende jobb og helse i graviditeten i doktorgradsavhandlingen: ”Pregnant: Healthy or sick? Normal pregnancy complaints and eligibility to protection”.

Ulik forhandlingsmakt

Slik systemet er i dag, er det opp til den gravide selv å skulle forhandle med sjefen sin om behovet for tilrettelegging på jobb. Og gravide kvinners forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver varierer fra person til person, forklarer Haukeland Fredriksen.

– Det er stor forskjell på forhandlingsmakten til en gravid 18-åring med gatekjøkkenjobb og en 40-åring i en høytstående lederstilling. Men det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier hun.

Ansvaret bør ikke hvile på den gravides skuldre, men løftes opp på et høyere, politisk nivå, fortsetter hun.

For å unngå situasjoner som favoriserer dem som har størst forhandlingsmakt, trenger vi et system eller regelverk som sikrer at alle gravide med helseplager har lik rett til tilpasning og avlastning på jobb, konkluderer Haukeland Fredriksen i sin doktoravhandling.

Fremhever den gravide superkvinnen

Eva Haukeland Fredriksen har brukt bekkenløsning som utgangspunkt for analysen av kvinners forventninger og erfaringer med hvordan man kan balansere jobb og helse i graviditeten.

Hun har sammenlignet diskusjoner i åpne nettfora for gravide med intervjuer av medlemmer i en pasientforening for kvinner med bekkenløsningsplager. Funn herfra ble sett opp mot bildet som media tegner av hvordan det er å være gravid.

Haukeland Fredriksens forskning viser at mange gravide kvinner har svært høye forventninger til seg selv og hva de kan mestre. De forventer at de skal klare å jobbe, trene og takle hverdagen som før, og tar det som et personlig nederlag hvis det ikke går slik.

Disse forventningene blir ikke til i et vakuum. Haukeland Fredriksen mener at media må ta en del av ansvaret for superkvinnedyrkingen.

– Media viser bilder av gravide kvinner i syvende måned på spinning og en gravid Kari Traa som hopper i fallskjerm. Men media viser samtidig til høye sykemeldingstall, og en mistro til gravide kvinner som ikke klarer å yte som før skinner ofte igjennom, sier forskeren.

Mindre stigmatisert

Gravide og sykemeldinger

  • I 2008 hadde seks av ti gravide kvinner hatt en eller flere sykemeldingsperioder i svangerskapet.
  • I tredje trimester gjaldt dette 77 % av kvinnene.

Kilde: Myklebø & Thune, 2010: Sykefravær blant gravide. Arbeid og velferd, 2.

nse

Noen kvinner tar dette til seg, andre gjør det ikke. Noen ender med å presse seg for langt på jobb i forhold til hva helsen kan tåle.

– Mange er redd for å bli sett på som unnasluntrere, at de skal få mindre interessante arbeidsoppgaver og være en belastning for andre hvis de ber om tilpasning eller blir sykemeldte, sier Haukeland Fredriksen, som er utdannet både fysioterapeut og sosiolog.

Hun tror at gravide med svangerskapsplager ville føle seg mindre stigmatisert med et bedre regelverk for svangerskapsomsorg i ryggen, der gravide får tilrettelagt for sine behov uavhengig av deres individuelle forhandlingsmakt.

Ingen eureka-løsning

Men spesialtiltak for gravide kan ha utilsiktede, negative effekter også.

– Gravide kvinner er allerede en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet. Spesielle tiltak for denne gruppen kan gjøre dem enda mer utsatte, og i verste fall kan gravide bli skvist ut av arbeidsmarkedet, tror Haukeland Fredriksen.

Bli trodd

I en del norske kommuner er det laget ordninger der den gravide sammen med en jordmor og arbeidsgiver kommer frem til gode løsninger, slik som pauser, kortere arbeidsdag og endring av arbeidsoppgaver. Når dette blir etterfulgt ser vi at behovet for sykemeldinger går ned.

Dette er vel og bra, mener Eva Haukeland Fredriksen, men likevel ikke helt uproblematisk.

– Har vi som kvinner virkelig så lite makt at vi trenger å ha med oss en fagperson til arbeidsgiveren vår for å bli trodd? spør hun.

– Pass på deg selv

”Omstridt legitimitet” er et sentralt begrep i Haukeland Fredriksens forskning. Det vil si at det er ulik oppfatning om vanlige svangerskapsplager, som bekkenløsning, legitimerer spesiell beskyttelse i form av tilrettelegging, avlastning eller sykemelding.

Bekkenløsning er en kontroversiell og subjektiv lidelse, og diagnosen stilles ofte kun på bakgrunn av pasientens egen opplevelse av smerte og funksjonsnedsettelse.

Mange gravide kvinner med bekkenløsningsplager er i tvil om tilstanden er alvorlig nok til å be om spesiell tilrettelegging eller fritak fra daglige plikter.

”Jeg vet at graviditet ikke er en sykdom, og at jeg ikke er syk. Men hva er jeg da?” spør en av kvinnene i en nettdebatt som Eva Haukeland Fredriksen har analysert.

Disse kvinnene søker støtte i nettforaene.

– Budskapet i nettdebattene er ”lytt til kroppen din”, ”vi må passe på oss selv” og ”det som er bra for mor, er bra for barnet”. Dette står i sterk kontrast mot ”gravide klarer alt”-holdningen i media, sier forskeren.

Marthe Berg-Olsen

Sist endret:  25.09.2012