• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

Institutt for maskin- og marinfag

PrøvetankFagprofil

Marin teknologi

Marin teknologi er et satsningsområde ved Avdeling for ingeniørutdanning, og omfatter et vidt spekter - blant annet skip og andre marine konstruksjoner, energiteknikk, instrumentering, informasjonsteknologi og havbruk. Marin teknologi benyttes i skipskonstruksjoner, på faste og flytende plattformer, på flytende oppdrettsanlegg, i bøyekonstruksjoner, havbunnsinstallasjoner, dykkerklokker, m.m.

Fagmiljøet ved Institutt for maskin- og marinfag har en solid posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt innen fagområdet marin teknologi. Dette omfatter beregning, konstruksjon, bygging, drift og vedlikehold av skip og marine konstruksjoner.

Instituttet har høy kompetanse om flytende konstruksjoner, spesielt om katamaraner. Gjennom modellforsøk i vårt marinlaboratorium, kan vi verifisere resultater fra beregninger. Høgskolen har to modelltanker til dette formål: en sirkulasjonstank for studier av strømning rundt legemer, og en 50 meter lang slepetank for utprøving av skipsmodeller.

Vi tester også marine konstruksjoner på vegne av eksterne oppdragsgivere, som det norske sjøforsvaret, konsulentselskaper, mindre båtbyggerier og større verft.

Marine konstruksjoner må tåle kraftige støt og vekslende belastninger i et korrosivt miljø, dvs. at de må være dimensjonert for å motstå tretthetsbrudd og materialsvinn. Det stilles strenge krav til beregning og planlegging, materialer og utførelse, installasjon, nøyaktighet og kontroll, og ikke minst godt vedlikehold av marin teknologi.

Det marine miljøet stiller høye krav til sikkerhet og pålitelighet for installasjonene pga. miljøkrav (oljesøl), krav til personsikkerhet (begrensete rømnings- og redningsmuligheter), produksjonssikkerhet og forventet lang levetid (eksponeringstid) under til dels ekstreme naturforhold.

Alle komponenter må være nøyaktig utført og kontrollert helt fra idèstadiet til ferdig utførelse. Det stilles svært ofte krav om risikoanalyser, feiltreanalyser og liknende forhåndsanalyser for å sikre at utførelsene tilfredstiller de marine kravene.

Marine konstruksjoner er, i forhold til tilsvarende på land, karakterisert ved at de er:
- Lette - for å redusere transport- og kranbehov til havs
- Sterke - for å tåle de fysiske påkjenningene
- Korrosjonsbestandige - for å beholde styrke og tetthet i forventet levetid
- Tette - for å unngå lekkasjer
- Driftssikre - for å unngå tap av liv, helse, miljø og materielle verdier
- Ergonomiske i design - for å være håndterlige og sikre i bruk under vanskelige forhold

Undervannsteknologi

Undervannsteknologi er et område som blir stadig mer aktuelt, særlig i forbindelse med petroleumsproduksjon i det marine miljø.

Høgskolen i Bergen har utpekt undervannsteknologi som ett av åtte satsningsområder ved høgskolen. Instituttet er i ferd med å bygge opp en sterk ekspertise på dette området, blant annet i form av ansettelser av stipendiater og en proffesor 2.

Høsten 2007 startet det første kullet på vår nye ingeniørutdanning innen undervannsteknologi.

Concurrent Engineering, produktutvikling, prosjektledelse

Ved instituttet er vi oppttatt av hele prosessen fra en idè blir unnfanget, til et ferdig produkt foreligger. Vi ser på Concurrent Engineering som et sentralt verktøy i denne prosessen, blant annet i forhold til vår satsning på undervannsteknologi.

Concurrent Engineering utgjør en effektiv metode for å styre utvikling, konstruksjon og produksjon på en effektiv og tidsbesparende måte. Med begrepet Concurrent Engineering mener vi målrettet bruk av en og samme datamodell i alle utviklingsfaser. Datamodellen som skapes i idèfasen bearbeides videre:
- til en 3D-modell med flater, farger og lyssetting for vurdering av "design",
- til en FEM-modell hvor vi kan sette på krefter og bestemme spenninger,
- som grunnlag for arbeidstegninger,
- ved å legge på verktøybaner for å styre produksjonsmaskinene,
- til utregning av vekt og tyngdepunkt,
- som materialbeskrivelse og til produksjonsplanlegging/styring.

Instituttet har blant annet tilsatt en professor 2 innen Concurrent Engineering.

Energi- og prosessteknikk

Instituttet har kompetanse innenfor energiproduksjon i såvel landbaserte anlegg som for skip og alle typer plattformer. Vi fokuserer blant annet på framdriftsmaskineri for skip og flyttbare boreplattformer.

I fagkretsen inngår også prosessteknikk i form av kulde- og ventilasjonsanlegg, samt gassteknologi, som dekker behandling, transport og lagring av gassen fra Nordsjøen.

Teknisk databehandling

Datamaskinen er et av maskiningeniørens viktigste verktøy. Vi bruker IKT til tegning, beregning og til styring av verktøymaskiner.

I studiet brukes dataprogrammer i stor utstrekning i forbindelse med beregning og konstruksjon. Det er stor vekt på anvendelse av datateknikk i undervisningen, innen alle områder fra design til produksjon og drift.

Sist endret: 04.05.2010