Bachelor i folkehelsearbeid, 180 sp.
Koordinator: Hege Wergedal
Bachelorutdanning i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning som forbereder for arbeid som kan redusere helseproblemer i samfunnet. Fagplan for utdanningen i folkehelsearbeid er utarbeidet på bakgrunn av St.meld. nr. 16 (2002-03) Folkehelsemeldingen, som peker på sentrale utfordringer i folkehelsearbeidet. Sentrale utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge er: overvekt, diabetes som årsak til Hjerte- og karsykdommer, økende forekomst av lungekreft blant kvinner, sosiale problemer og økende sosioøkonomiske helseforskjeller. Utdanningen er utviklet i samarbeid mellom tre avdelinger ved Høgskolen i Bergen. Hovedansvaret for utdanningen ligger ved avdeling for lærerutdanning.
Utdanningen i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet gir i seg selv kompetanse for å arbeide med kosthold og fysisk aktivitet i helsefremmende og forebyggende virksomhet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen kan bygges videre i to retninger: a) Påbygging med praktisk-pedagogisk utdanning vil kvalifisere for arbeid i fagene kroppsøving og mat og helse i skolen. b) Påbygging med mastergrad ved HiB og andre institusjoner, blant annet i helsefremmende arbeid.
Studiet gir kompetanse som koordinator i folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor.
Bachelorutdanningen i folkehelsearbeid er bygd opp av 11 emner som tas i en bestemt rekkefølge for å sikre progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra alle avdelingene ved Høgskolen i Bergen og fra flere fagmiljø ved avdeling for lærerutdanning. Som del av studiet er det krav om opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet høstsemesteret i tredje studieår. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.
Mål
Utdanningen i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen skal gi kompetanse til å kartlegge og vurdere kosthold og fysisk aktivitet i en befolkningsgruppe og til å analysere sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, samfunn og helse. Studentene skal utvikle kompetanse til å planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre kosthold og fysisk aktivitet for ulike grupper.
Innhold
Den tverrfaglige bachelorutdanningen i folkehelse med vekt på kosthold og fysisk aktivitet gir innsikt i sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse og henter kunnskap fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Studiet legger vekt på å forstå årsaksfaktorer som påvirker kosthold og fysisk aktivitet blant ulike befolkningsgrupper, og hvordan tiltak kan planlegges, iverksettes og evalueres. Matvarekunnskap, måltidskunnskap, ernæringslære, areal- og samfunnsplanlegging, fysisk aktivitet, sansemotorikk, trening og helse danner grunnstammen i studiet. I tillegg inngår elementer fra fag som medisin, sosiologi, antropologi, psykologi og didaktikk i utdanningen.
Organisering og arbeidsformer
Fagets tverrfaglighet gjør at den enkelte student må beherske flere praktiske og teoretiske kompetanseområder og kunne anvende et mangfold av undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. I folkehelsestudiet skal fagets praktiske og teoretiske innhold vektlegges, samtidig som refleksjon og vurdering skal integreres i det praktiske arbeidet. Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og folkehelseengasjement i vid forstand. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende læringsformer er sentrale:
- forelesninger
- prosjektarbeid
- veiledning
- praktiske kurs og øvelser i og utenfor høgskolens lokaler, forflyttet undervisning
- studiegrupper med lærerveiledning
- seminarer med fremlegging av studentarbeider
Den timeplanfestede undervisningen utgjør 10—20 timer i uken og består av teoriundervisning og praktisk arbeid i samlet klasse eller mindre grupper. Studentene får tilbud om veiledning i tilknytning til praktisk folkehelsearbeid og i forbindelse med prosjektarbeid. I tillegg forutsettes det at studentene yter selvstendig arbeidsinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende slik at samlet arbeidsmengde utgjør en normal arbeidsuke på 37,5 timer.
Praktiske kurs går konsentrert over kortere perioder parallelt med teoriundervisning. Deler av undervisningen i friluftsliv går som forflyttet undervisning over flere dager.
I teorifagene er det forelesninger, demonstrasjoner og gruppearbeid. Det benyttes generelle IKT-verktøy og noe spesielt utstyr knyttet til idrett.
It`s learning er høgskolens IKT-baserte studiestøttesystem. Der foregår studieaktiviteter som kunnskaps- og informasjonsutveksling. Det forutsettes at studentene bruker dette aktivt.
Praksis
Studentene skal gjennomføre praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid i ulike organisasjoner det andre studieåret. Det vil også være mulig å gjennomføre praksis i et emne under opphold i utlandet 3.studieår. For å få hele studieenheten godkjent må praksis være bestått. Nærmere informasjon om praksis blir gitt i begynnelsen av høstsemesteret 2. studieår.
Økonomi
Studentene må regne med en del utgifter til mat, obligatoriske reiser og personlig utstyr som treningstøy og treningsutstyr. Nærmere informasjon om dette vil bli gitt ved studiestart.
Internasjonalisering
Som del av studiet forutsettes det opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet høstsemesteret 3. studieår.
Fagplaner
Opprettet: 05.09.2008
Jan Emil Ellingsen
Sist endret: 28.10.2008