Metodikk
PLANKTONHÅV
Størrelsen på planktoncellene varierer veldig, og det er de største formene fra 20-500 mm som kan samles inn ved planktonhåv. Dette planktonet kalles nettplankton.
Celler under 20 my (1my=1/1000mm) i diameterer kalles nanoplankton, og nanoplankton vil gå gjennom selv de fineste dukene som brukes i håver. Nanoplankton samles inn ved sedimentering av en vannprøve og bunnfallet mikroskoperes.
Ved å bruke planktonhåv kan en ikke få noe kvantitativt mål for mengden plankton som finnes, men til bestemmelser av hvilke planktongrupper og arter som er representert (kvalitative undersøkelser) er planktonhåv den enkleste metode for innsamling.
Håven trekkes gjennom vannet, vertikalt, horisontalt eller på skrå, og celler/organismer blir holdt tilbake mens vannet går gjennom. Planktonhåven trekkes 2-5 min. etter en saktegående robåt. Cellene kan så fanges opp en et glass i bunnen av håven. Se video av håvtrekk.
Prøven oppbevares kjølig frem til mikroskoperingen. Hvis en ikke kan studere planktonet samme dag eller påfølgende dag, bør prøven fikseres med sur lugol (Ca. 1 ml lugol tilsettes en vannprøve på ca.100 ml, og prøven vil holde seg i lang tid hvis den oppbevares mørkt). Lugol er en jod-eddikløsning som bør behandles med forsiktighet.
Oppskrift:
- 10 g I2 (jod-krystaller)
- 20 g KI oppløses i 200 ml destillert vann
- deretter tilsettes 20 ml 99% iseddik
- Oppbevares på brune flasker.
For nybegynnere anbefales studier av levende plankton som gir helt andre opplevelser av farger og bevegelser enn om en studerer fikserte prøver.
De aller minste formene for plankton, mindre enn 2 mm, er knyttet til virus og bakterier og disse formene kan ikke studeres ved vanlige metoder. Det er likevel ikke tvil om at denne gruppen har en langt større betydning i stoffomsetningen i havet og i innsjøer enn en tidligere har trodd.
MIKROSKOPERING
Før du kan starte mikroskoperingen må du lage et preparat. Et preparat er et objektglass med vanndråpen du vil studere. Over dråpen legges et dekkglass. Det ferdige preparatet legges under mikroskopet.
Forstørrelsen får du ved å multiplisere tallet på objektivet (linsene nærmest objektet) med tallet som står på linsene nærmest øynene (okularene).
Skalaen er angitt i mm. Cellestørrelsen oppgis oftest i my. 1 my = 1/1000 mm.
Videoen viser størrelsen til grønnalgen Volvox. Her er dråpen med Volvox lagt på et objektglass med inndeling.
Planktonalger bestemmes etter farge på kloroplastene, om cellene lever enkeltvis eller danner kolonier, om de har flageller og om de har fast cellevegg
- Dyreplankton har ikke kloroplaster, de er som regel mye større enn planktonalgene og karakteriseres ved raske bevegelser.
- Krepsdyr er den største gruppen og karakteriseres ved antenner. De finnes både i ferskvann og sjøvann.
- Hjuldyr er en stor gruppe små planktondyr som finnes mest i ferskvann.
- Larveplankton er samlegruppe for larvestadier til ulike dyr i sjøvann.