Om gullalger - Chrysophyta
Gullalgene er encellede alger som hovedsakelig forekommer i ferskvann. Denne klassen har celler som alle er eukaryote. Gullalgene tilhører riket PROTISTA som foruten å omfatte planktonalgene også omfatter de store algene (brunalger, grønnalger, rødalger).
Navnet gullalger skriver seg fra fargen på kloroplastene som dekker over den grønne klorofyllfargen.
Gullalgene forekommer i alle vanntyper, men er vanligst i oligotrofe (næringsfattige) vann. Her kan gullalgene spille en betydelig rolle i den totale biomasseproduksjonen.
Gullalgene som danner kolonier, f.eks. Dinobryon og Synura er lette å studere i vanlige lysmikroskop. Enkeltlevende celler er vanskeligere å se. I lugolfikserte prøver får enkeltlevende celler ofte en ruglete kant rundt cellen.
sl. Bitrichia (enkeltcelle)
sl.Dinobryon (koloni)
sl.Mallomonas (enkeltcelle)
sl.Synura (koloni)
VERDT Å VITE OM GULLALGENE
Cellene lever enkeltvis eller de danner kolonier.
Cellene har alle to flageller som brukes under bevegelse.
Cellene kan være nakne eller de har ulike former for skjell, skall eller hus. De som har skall har disse laget av kisel (silisium) eller cellulose.
Formering skjer vegetativt ved todeling av cellene.
Noe som kjennetegner gruppen gullalger er at mange danner hvilesporer (cyster) for å overleve ugunstige perioder. Veggene i hvilesporene er dannet av silisiumforbindelser og mønsteret fremkommer først tydelig når en bruker elektronmikroskop, som eksempel se Mallomonas-spore.
Noen arter kan veksle mellom autotrof og heterotrof ernæring. I heterotrof fase kan disse artene spise bakterier, andre alger eller partikler. Bakterier tar opp fosfor lettere enn algene. Algene får dermed både organisk stoff og fosfor ved å leve av bakterier.
- Gullalger