Kiselalger - Chaetoceros
Denne arten kan danne ganske lange kjeder.
Se video. Her kan en se hvor lang kjeden kan bli.
Bildene under kan gjøres større ved å klikke på dem.
C. decipiens. Lange kjeder av celler gjør at de synker mer langsomt og kan holde seg lenger i lyssonen.
C. Atlanticus. Arten kjennetegnes ved at endebørstene peker i en annen retning enn de andre børstene. Cellene har en pigg som stikker ut fra skallsiden.
Denne arten, C. socialis, karakteriseres ved tette samlinger (kolonier) av cellekjeder som ligger uregelmessig sammen. Cellene har lange børster og er små med diameter 3 -15 my. Denne arten har vid utbredelse.
Chaetoceros debilis danner spiraler med flere vindinger. Cellene er kvadratiske eller litt bredere enn lengden. Hver celle har en kromatofor. Cellen er 10-40 my. Vanlig i kystplankton.
Chaetoceros concavicornis. Denne arten har klorofyll helt
ut i børstene.
Chaetoceros curvisetus. Kjeden av celler danner spiralformet krumming uten spesielle endeceller. Alle børstene vender samme veg. Sett ovenfra vil hver celle være rund på formen med fire børster stikkende ut.
Cellene er 10-30 my.
Nederst på bildet kan du se siksakbåndene til Thalasssionema nitzschioides .
Hvilesporer kan dannes hos de fleste artene. Cellene er totalt annerledes enn de vegetative cellene. Hvilesporene frigjøres og overvintrer på bunnen og er utgangspunkt for nye kjeder til våren når de føres opp til lyssonen.
Bildet viser hvilespore fra C. diadema Den ordinære cellen er så vidt synlig.