English | Nettstedskart

OM KISELALGER - Diatomeer

Miljø - Sjø

Miljø - ferskvann

SJØVANN -FERSKVANN

Kiselalger er en av de store grupper av planktonalger og spiller en dominerende rolle i primærproduksjon i mange innsjøer og marine områder. Den årlige oppblomstring av planktonalger i våre kystfarvann, våroppblomstring, skyldes i hovedsak at kiselcellene om våren har optimale lys- og næringsforhold og kort delingstid, en til to ganger i døgnet. I løpet av noen få uker hver vår øker mengden (antall celler pr liter) så mye at sjøvannet farges brunt. Fiskerne sier ofte at "groen har kommet."

Navnet kiselalge skriver seg fra at alle cellene er omgitt av et skall av kisel. Skallet har fast struktur og endres ikke om cellen dør, skallet blir liggende på havbunnen.

I ferskvann forekommer kiselalger i alle vanntyper. Noen arter er spesielle for eutrofe forhold og brukes som indikatorarter.

VERDT Å VITE OM KISELALGER

Kiselalgene har, til vanlig, ukjønnet formering ved todeling. Cellene er omgitt av et skall av kisel. Kiselskallet er delt i to, som en eske med bunn og lokk, og under delingen skilles de to delene og det dannes nye skallhalvdeler. Kiselalgene er avhengig av oppløst kisel -SiO2.

Slektene og artene bestemmes etter mønster og form på skallet og/eller formen på cellekjedene der disse dannes (eks. hos slekten Chaetoceros i sjøvann). Noen celler har utvekster, børster som gjør at overflaten øker.Kiselalgene er avhengig av oppløst kisel -SiO2.

Slektene og artene bestemmes etter mønster og form på skallet og/eller formen på cellekjedene der disse dannes (eks. slekten Chaetoceros i sjøvann). Noen celler har utvekster, børster som gjør at overflaten øker. Lange kjeder og utvekster gir stor overflate som nedsetter synkehastigheten samtidig som de blir vanskeligere å beite for dyreplankton.

Det er kjent at kiselalger danner kjønnsceller. Kiselalgene har ikke flageller eller gassvakuoler og har synkehastigheten samtidig som de blir vanskeligere å beite for dyreplankton.
Giftige arter er ikke kjent hos kiselalger.

Kiselalgene kan danne hvilesporer for å overleve ugunstige forhold.

 

 

 
Innholdsproduksjon ved Høgskolen i Bergen avdeling for Lærerutdanning. Webdesign av Mediesenteret. Mer informasjon om nettstedet.. © 2006