Svepeflagellat - Emiliania huxleyi
Kalkflagellaten Emiliania huxleyi er kanskje en av de aller mest studerte flagellatene vi kjenner. Cellen, som alltid lever alene (ikke kolonier), er bare 10 my i diameter.(1 my= 1/1000mm).
Algen forekommer bare i sjøvann og har ingen giftvirkning. Cellen har to lange flageller pluss en liten ekstra flagell og cellemembranen er dekket av kalkplater.
VERDT Å VITE OM E.huxleyi
Hele gruppen kalkflagellater kjennetegnes ved kalkplater som har et sinnrikt oppbygd mønster som varierer fra art til art. Platene er bare tydelige sett i elektron-mikroskop og lysmikroskop alene er oftest ikke tilstrekkelig til å identifisere de ulike artene.
Oppblomstring av denne algen er et vanlig fenomen hver vår i norske fjorder. Celletallet kan komme opp i hundre millioner celler pr. liter sjøvann og vannfargen varierer fra turkis til melkehvit farge, avhengig av celletallet. Fargeforandringen skyldes at lyset blir reflektert som hvitt lys fra kalkplatene. Lyset som kastes tilbake kan registreres av satelitter og utbredelsen av oppblomstringen kan bli målt. Under oppblomstring er det registrert en utstrekning av blakket sjøvann på over 100 000 kvadrat-kilometer, på størrelse med England. Spørsmålet som forskere stiller seg i dag er hvilken sammenheng det er er mellom blakket, eller turkisfarget sjøvann, og konsentrasjonen av karbondioksyd i atmosfæren
Gruppen kalkflagellater har sin største utbredelse i varme farvann bl.a. i Middelhavet. Unntaket er Emiliania huxleyi som forekommer i alle farvann, unntatt i polhavene. De hvite klippene ved Dover er for en stor del bygd opp av kalkplater fra kalkflagellater som har sunket til bunnen for mange millioner år siden.