• Om Høgskolen
• Studier
• Aktuelt
• Forskning og nyskaping
• For studenter
• For ansatte

• BIBSYS Ask
• BIBSYS Mime
• Databaser
• Oppslagsverk
• Ordbøker
• Offentlig informasjon
• Statistikk
• Søkeverktøy

• Oppgaveskriving
• Lån en bibliotekar
• Fagsider
• Pensumlister
• Nytt på hyllene
• Ekstern pålogging
• Innkjøpsforslag
• it's learning
• Forskdok- registrering
• Lån og reglement

• Bibliotekene i AHS
• Biblioteket Nygård
• Biblioteket Landås

Årsmelding 2003

Skriv ut heile meldinga

Innhald

1. Oppsummering av året med utgangspunkt i "Plan for utvikling av biblioteket 2003 -2005"
2. Ombygging og fornying av innreiing og utstyr
3. Økonomioversikt
4. Statistikk over samlingane, tilvekst, utlån og besøk
5. Biblioteket si verksemd målt etter Riksbibliotektjenesten sine kvalitets- og resultat-indikatorar
6. Intern aktivitet; personaloversikt, kompetanse-utvikling, representasjon i styre, råd, både eksternt og internt
7. Aktivitet ut frå biblioteket; brukaropplæring, føredrag, og prosjekt

1. Oppsummering av året med utgangspunkt i "Plan for utvikling av biblioteket 2003 -2005"

Det har vore eit stabilt og godt år for bibliotektenesta ved Høgskolen i Bergen.

"Plan for utvikling av biblioteket 2003-2005" vart ferdig tidleg på året, og planen har vore ein aktiv styringsreiskap for arbeidet ved biblioteka.  

I planen er det skissert opp tre satsingsområde:

• elektroniske informasjonsressursar
• informasjonskompetanse
• kvalitetsstyring

Både sentralt og ved dei fem studiestadsbiblioteka har ein jobba med dei tre satsingsområda, og eit merkbart utviklingsarbeid med utgangspunkt i planen har funne stad.

Mellom anna er det tilsett prosjektleiar i full stilling som arbeider med tiltaka i planen. Stillinga er lagt direkte under hovudbibliotekar. Kostnader til stillinga vert dekka ved ei intern omjustering av bibliotekbudsjettet.  

Elektroniske informasjonsressursar:

I løpet av året har bibliotektenesta lagt mykje arbeid i å utreie og evaluere kva database- og tidskriftleverandørar som kan gje dei beste tilboda både i høve til pris, kvalitet og relevans. Tilgang på elektroniske informasjonsressursar er ein føresetnad for å halde seg fagleg oppdatert og å drive forskningsbasert undervisning. Det har skjedd ei omfattande utviding av tilbodet på elektroniske ressursar i universitets- og høgskulesektoren. Dette har resultert i at vi har valt å skifte tidsskriftleverandør for dei utanlandske tidsskrifta frå SWETS til EBSCO. I tillegg har høgskolen inngått ein lisensavtale for eit omfattande EBSCO - abonnement på gode basar innom fagområde som høgskolen underviser i.

Utifrå talmateriale bibliotektenesta rår over, kan vi vise til ein auke i bruken av dei elektroniske informasjonsressursane. Talet på søk i BIBSYS har auka til 156.000 i 2003 mot 150.000 i 2002. Talet på søk i referansedatabasane bibliotektenesta tilbyr, har stege frå 26.000 i 2002 til 31.547 søk i 2003. I tillegg kjem nedlasting frå fulltekstdatabasar med 5.240 nedlastingar av fulltekstdokument. Diverre er det ikkje alle databasar som kan levere eksakt brukarstatistikk.

Bibliotektenesta brukte kr. 119 pr. student/tilsett på elektroniske ressursar i 2003 mot kr. 47 i 2002.

Informasjonskompetanse:

Å gje studentane informasjonskompetanse er ei viktig arbeidsoppgåve for bibliotektenesta.

Ved studiestadsbiblioteka vert det tilbydd ulike typar av brukaropplæring, alt frå den første introduksjonen til BIBSYS for heile klassen, til eigne opplegg som vert utforma for å passe til einskilde studentar og tilsette. I tillegg til opplæring i grunnutdanningane gjev biblioteka opplæring til studentar på vidareutdanningar og oppdragskurs. Slike opplegg er ofte svært tidkrevande og krev spisskompetanse frå personalet si side.

Det vert gjeve opplæring i litteratursøking, kjeldekritikk og bruk av ulike databasar, i tillegg til generell opplæring i bruk av biblioteket.

I 2003 vart det brukt 323 timar på brukaropplæring til studentar og tilsette, mot 244 timar året før. I tillegg kjem tid brukt på førebuing.

Frå januar 2003 har alle studiestadsbiblioteka ført statistikk over brukaropplæring på eige skjema. Både for å kunne visa til kor mykje tid som går med til brukaropplæring, men også for å kunne lettare evaluere og sjå kva type brukaropplæring som vert gjeve ved dei ulike studiestadsbiblioteka.

Våren/sommaren 2003 vart heimesidene til bibliotektenesta omarbeidde for å harmoniseras med Høgskolen i Bergen sin standard på området. Arbeidet skjedde i samarbeid med den sentrale webredaktøren ved høgskolen og Mediesenteret. I samband med med omorganisering av sidene, vart også rammene for biblioteket sitt webarbeid vurdert. Resultatet blei at hovudbibliotekaren i samarbeid med personalet peika ut ein webredaktør som gjennom ein omjustering av stillingsressursane fekk øyremerkt 25% av stillinga si til å styre og koordinere arbeidet med biblioteket sine heimesider. Til støtte vart det oppnemnd ein webredaksjon med ein representant frå kvar avdeling.

Det er utarbeidd eiga årsmelding for webredaksjonen.

Biblioteket sine heimesider er mellom dei mest besøkte i heile høgskoleweb'en. Frå 2004 vil det føreligge meir eksakte tal for bruken.

Kvalitetsstyring:

Prosjektleiaren som er tilsett for å følgje opp bibliotekplanen har nytta ein stor del av stillinga si til å jobbe med høgskolen sitt nye kvalitetsstyringssystem. Ho har vore medlem av den sentrale prosjektgruppa. Mellom anna har ho utstyrt kvart studiestadsbibliotek med informasjonssøyler der nytt om kvalitetsarbeidet jamnleg vert stilt ut. Vidare har ho arbeidd med å få eit utval av bibliotekrutinene passa inn i høgskolen sitt sentrale kvalitetssystem.

til toppen

 
2. Ombygging og fornying av innreiing og utstyr

I løpet av året er det gjort ein gjennomgåande fornying og oppgradering av PC'ane i biblioteka. Arbeidet vil halde fram dei første månadane på nyåret. Spesielt er det satsa på publikumsmaskinene, og alle desse er no utstyrte med flatskjermar.  

Med utgangspunkt i kvalitetsreforma og krav om varierte arbeidsformer har det vore gjort somme endringar i dei fysiske tilhøva på biblioteka. Skrankane i Møllendalsveien og på Nordnes er ombygde, medan på Nygård er det skaffa ny skranke. Desse ombyggingane er gjort for å tilpasse biblioteket til meir pedagogisk rettleiing og for å gje plass til fleire gruppearbeidsplassar til studentane.

til toppen

3. Økonomioversikt

Rekneskap 2000 - 2003: (I heile 1000 kroner)

Medieutgifter er innkjøp av bøker og periodika.
Infotenester er utgifter til søk i databasar, fotokopier o.a.
Andre utgifter er BIBSYS, datautgifter og reiser.

til toppen

4

. Statistikk over samlingane, tilvekst, utlån og besøk

4.1 Samlingane 200-2003

Tala merka med * er det som er innrapportert i RBT-statistikken for 2001 og 2002, dei første tala kjem frå BIBSYS-statistikken.

Avdelingsvis oversikt over samlingane pr. 31.12.2003

4.2. Utlån 2000 - 2003

* med manuelle lån

Utlån studiestad 2000 - 2003

Bruk av utlånsautomat

Utlånsautomatane ved biblioteka på Landås og i Møllendalsveien vart installert i mai 2002. Ein har no bak seg eit heilt driftsår med bruk av automatane. Det er ulike erfaringar med bruken. Det er berre nye lån som kan gjerast, alle fornyingar må fortsatt skje ved betjent skranke eller via Mitt Bibsys. Dette gjer at tala ikkje viser den faktiske bruken av automatane. Med i totalutlånet er både fornyingar, lån til eksterne bibliotek og einskilde brukarar som ikkje er student/tilsett ved Høgskolen i Bergen. Bibsysstatistikken fordelar ikkje automatlån på brukarkategoriar, og vi kan dirfor ikkje samanlikne automatbruken mellom studentar og tilsette.

Automatane krev at strekkode-etikettane er plassert på rett stad på bøkene, og vidare er det problem med lesing av gamle strekkodar.

Statistikk utlånsautomatar Høgskolen i Bergen 2002-2003

Besøksstatistikk fordelt på studiestad 2003

* Estimerte tal

I januar 2003 byrja alle studiestadbiblioteka å føre statistikk over talet på besøkande kvar dag.

Alle biblioteka har alarmport med teljeapparat, men det er eit problem angåande gjennomgangstrafikk, spesielt for Nygård, men også for Nordnes. Difor har Nygård valt å ikkje levere besøksstatistikk for 2003.

Vi har valt å føre statistikk kl. 16.00 og ved stengetid kvar dag (kl. 18.00 eller kl. 19.00).

Logging av besøksstatistikk vil halde fram i 2004.

til toppen

5. Biblioteket si verksemd målt etter Riksbibliotektjenesten sine kvalitets- og resultat-indikatorar

5.1. Kva er kvalitets- og resultatindikatorar?

Indikatorane vart utarbeidd i 2001.
Kvalitets- og resultatindikatorar er tenkt som eit verktøy ved ein institusjon sitt interne kvalitetsarbeid, men kan også nyttast ved intern/ekstern evaluering av institusjonen som heilskap. Indikatorane er dessutan meint som eit verktøy til å tydeleggjere ressursbruken til biblioteket, kva tenester som vert tilbydd, korleis tenestene vert nytta, og korleis analoge og digitale bibliotektenester vert integrert i den faglege verksemda. Det er i alt utarbeidd 18 indikatorar frå RBT. Hausten 2003 byrja ABM-utvikling eit revisjons- og vidareutviklingsarbeid om indikatorane.

Bibliotektenesta ved Høgskolen har nytta indikatorane sidan 2001, og har prøvd ut 5 av desse.

5.2. Biblioteket sine utgifter til løn og innkjøp/tilgang av media i høve til institusjonen sin totalrekneskap

A/B x 100% der

A=Biblioteket sine utgifter til løn og innkjøp/tilgang (her definert som utgifter til medie- og informasjonstenester)
B= Institusjonen sine totale utgifter. Tala er henta frå DBH (Database for statistikk om høgre utdanning)
Summane er i heile 1000 kr.

5.3. Biblioteket sine totale utgifter pr. person i målgruppa

Med målgruppe meiner ein her talet på studentar ved høgskolen, samt talet på tilsette. Det er ikkje rekna med andre lånarar, berre primærgruppene til biblioteket. Studentar ved oppdragskurs er heller ikkje rekna med i talet på studentar. Persontalet i målgruppa er henta frå Database for statistikk om høgre utdanning.

For 2003 var det registrert 5747 studentar (haust) og 527 tilsette, tilsaman 6284 i målgruppa.

Indikator: A/B der

A= Totale utgifter i biblioteket
B= Talet på personar i målgruppa (studentar + tilsette)

5.4. Medierekneskap fordelt på talet personar i målgruppa

Indikator: A/B der
A= Biblioteket sine utgifter til innkjøp/tilgang, her definert som utgifter til medie- og informasjonstenester
B= Talet på personar i målgruppa (studentar + tilsette)

5.5 Del av biblioteket sine utgifter til innkjøp/tilgang brukt på elektroniske ressursar

Indikator: A/B x 100% der
A: Utgifter for tilgang til elektroniske ressursar. (Med dette meiner ein abonnement, lisensar, konsortiumutgifter osb.)
B: Biblioteket sine utgifter til innkjøp/tilgang
I 1000 kr

Denne tabellen viser tydeleg at biblioteket har satsa på elektroniske informasjonsressursar siste året. Prosentandelen er meir enn fordobla og bibliotektenesta brukar no 119,35 kr pr. student/tilsett på elektroniske ressursar mot kr. 47 i 2002 .

5.6 Høvet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til løn

Indikator: A/B der
A= Biblioteket sine utgifter til innkjøp/tilgang
B= Biblioteket sine utgifter til løn

til toppen

6. Intern aktivitet; personaloversikt, kompetanse-utvikling, representasjon i styre, råd, både eksternt og internt

6.1. Personaloversikt

Ved dei fem avdelingsbiblioteka er det tilsett til saman 23 personar, av desse 15 i bibliotekfagleg stilling og 8 i annan stilling. Det er då ikkje rekna med studentvakter og annan periodisk ekstrahjelp.

Personalsituasjonen er god og stabil. Mellombels tilsette har fått fast stilling, og det har gått føre seg ein del interne overføringar av personale mellom studiestadsbiblioteka med sikte på faste løysingar i samsvar med arbeidsmengde og behov.

6.2. Kompetanseutvikling

Personalet har delteke på ei rekke ulike kurs og kompetansetiltak.

Av dei viktigaste skal nemnast:

Gro Instebø tok del i det stalege programmet for nordisk tenestemannsutveksling., og var våren 2003 6 veker gjestebibliotekar ved Luleå universitetsbibliotek, Sverige. Der jobba ho særskilt med: Handsaming av studentoppgåver, og intranett.

Gunhild Austrheim er i gang med Masterstudiet i Dokumentasjonsvitenskap ved Universitet i Tromsø og har fått økonomisk støtte til å delta ved 7 samlingar.

Turid Hitland tek ei kvartårseining i Web-publisering for bibliotektilsette i regi av Mediesenteret. Biblioteket dekkjer alle kostnader. Starta hausten 2003.

Bård Seterårs tek del i halvårseining i "Bibliotek, informasjon og samfunn" ved Avdeling for lærarutdanning. Biblioteket dekkjer kostnadane. Starta hausten 2003.

Også i 2003 hadde biblioteket ein representant på Nordisk sommerskole for bibliotekarer i Oslo. "Summer in the City"

Det har vore 4 personalsamlingar for heile personalet i løpet av året:

7.februar: TEMA: Arbeid med bibliotekplan.

25.februar: Fagseminar med bibliotek og fagleg/administrativ leiing.

11.juni: TEMA: Verksemdplanlegging for avdelingane med utgangspunkt i biblioteket sin utviklingsplan.

16.desember TEMA: Presentasjon av faget "Dokumentasjonsvitenskap ved Universitet i Tromsø", Status for arbeidet med Kvalitetsstyring og biblioteket si involvering, samt rapport frå avdelingane knytta til oppfølging av bibliotekplanen

I tillegg deltek bibliotekpersonalet ved personalseminara som vert arrangert ved dei ulike avdelingane.

6.3. Representasjon i styre, råd og utval

Internasjonale: Chair i Section of School Libraries and Resource Centres: Tove Pemmer Sætre til og med 1. sept. 2003

Nasjonale: Bibsys:
Medlem i Rådet: Tove Pemmer Sætre
Medlem i Referansegruppe for akkvisisjon: Ingvild Monsen - Nordnes
Medlem i Referansegruppe for samlingar: Torild Tveit - Landås
Nestleder i Referansegruppe dokumentlevering: Kirsten Kårdal - Nygård
Medlem i Fagredaksjonen for musikk, scenekunst i BIBSYS-emneportal: Torild Tveit
Medlem i Fagredaksjonen i BIBSYS-emneportal: Gro H. Instebø

Nasjonale: Norsk bibliotekforening
Leiar i Utvalg for utdanning og forskning: Tove Pemmer Sætre
Medlem i virkeplangruppe 2004-2006: Turid Hitland

Læringssenteret:
Medlem i ressursgruppe for operasjonalisering av den statlege handlingsplanen: "Gi rom for lesing": Tove Pemmer Sætre. Medlem i samarbeidsgrupper mellom Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bergen som jobber med : Kursing av lærere i lærerutdanning i temaet "Informasjonskompetanse": Anne Brunes og Tove Pemmer Sætre. Tiltaket er finansiert av Læringssenteret.

Andre:
Leder i Brukerutvalg for Bibliotek og IKT - nytt høgskolebygg på Kronstad: Tove Pemmer Sætre
Medlem i arbeidsgruppe i ABM-utvikling om nye resultatindikatorer: Irene Hunskår
Styremedlem NFF avd. Bergen: Turid Hitland
Styremedlem NFF avd. Bergen: Marianne Caspersen
Nestleder i NFF sentralt: Eva Gjuvsland
Vararepresentant til Høgskolens styre (til 1.aug) Gro H. Instebø
Høgskoleråd for Høgskolen i Bergen, medlem (vårsemesteret) Malmfrid Sletteland

Ein stor del av bibliotekpersonalet har i tillegg delteke i diverse utval internt i høgskolen.

til toppen

7. Aktivitet ut frå biblioteket; brukaropplæring, føredrag, og prosjekt

7.1. Brukaropplæring

Frå januar 2003 har alle studiestadbiblioteka ført statistikk over brukaropplæring på eige skjema. Både for å kunne visa til kor mykje tid ein brukar til brukaropplæring, men også for å kunne lettare evaluere og sjå kva type brukaropplæring som vert gjeve ved dei ulike studiestadbiblioteka.

Det har vore ein betydeleg auke i brukaropplæringa frå 2002 til 2003. I 2002 var det registrert 244 timar med brukaropplæring. For 2003 er det registrert heile 323 timar direkte undervisning, ein auke på 32 % frå året før.

7.2. Føredrag

Tove Pemmer Sætre heldt våren 2003 to heildagskurs i "bibliotekpedagogikk" for bibliotekarar og pedagogar i Trøndelagsfylka.

Tove Pemmer Sætre hadde to føredrag på regional skolebibliotek-konferanse for Sørøst- Asia i Bangkok, september 2003.

Gunhild Austrheim heldt 0innlegg på NFF-seminar 3.november i Bergen om "Biblioteket i nettklasserommet - nokre erfaringar frå Høgskolen i Bergen".

Anne Brunes heldt innlegg på hovedbibliotekarmøtet under Bibsys vårmøte i Bergen om informasjonskompetanse.

7.3. Prosjekt

Kompetansekatalogen.

Bibsys vårmøte 2003

Kvalitetssikringssystemet Sherpa.

Talestyrt biblioteksystem

Bibliotekutdanning.

18.mars 2004.

til toppen

Årsmelding 2002

Eva Gjuvsland
Sist endret: 19.04.2004

Sist endret: 16.09.2008