Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk

Diabetesforskning i kommunehelsetjenesten

Diabetesforskning i kommunehelsetjenesten

Forskerne i DiaHealth jobber for at personer med diabetes skal føle seg trygg på at de får tilfredsstillende behandling og at de får den hjelpen de har behov for.

Diabetes er en av de store folkesykdommene i vår tid. Likevel viser forskning at mindre enn 20 prosent med type 2 diabetes i primærhelsetjenesten oppnår de anbefalte behandlingsmålene. I lys av dette er det behov for forsking som kan bidra til å heve kvaliteten på tjenestene.

Det er behov for forskning knyttet til organisering av helsetjenester, effekt av tiltak, kompetanseutvikling hos helsepersonell, samarbeid på tvers av nivåer, bedre koordinerte helsetjenester og implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer. 

Forskerne i prosjektet DiaHealth undersøker diabetesbehandling, egenhåndtering og oppfølging av personer med diabetes. I tillegg får de ny kunnskap om helsepersonells erfaringer med bruk av ny teknologi.

Lederne i forskningsgruppen i DiaHealth

Ledergruppen i DiaHealth (fra venstre; Johannes Haltbakk, Marit Kirkevold, Berit Rokne, Marjolein M, Iversen, Truls Østby(Scientific Advisory Committee). Marit Graue og Anne Haugstvedt. Bjørg Oftedal og Bjørg Karlsen var ikke til stede da bildet ble tatt, og heller ikke Mark Peyrot og Trisha Dunning (Scientific Advisory Committee). Foto: Siv Birgitte Systad

Fire deler

Prosjektet er delt inn i fire deler. I første del undersøkes hvordan bruk av web-basert oppfølging i allmennpraksis kan bedre egenhåndtering av type 2 diabetes hos voksne. Det skal utvikles nettbaserte oppfølgingstiltak som støtte til voksne med diabetes.

Andre del av prosjektet vil framskaffe ny kunnskap om hva som kjennetegner personer med diabetesrelaterte fotsår som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. I tillegg undersøkes pasientenes erfaringer med telemedisinsk oppfølging, det vil si at spesialist- og kommunehelsetjenesten bruker en felles web-basert samhandlingsplattform kombinert med bilder fra en smarttelefon for behandling av diabetesrelaterte fotsår.

Hverdagen til helsepersonell i Norge er i stadig endring. Nye rutiner, behandlingsmetoder og arbeidsmetoder innføres for å bedre kvaliteten på behandling og oppfølging. Her undersøkes helsepersonells erfaringer ved bruk av ny teknologi.

I den siste delen av prosjektet er hensikten å beskrive forekomst av diabetes i hjemmesykepleien og å analysere sammenhenger mellom omsorgsbehov, funksjonsnivå og helse hos mottakere med og uten diabetes. I prosjektet er det også fokus på kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyre for behandling av diabetes hos personer i sykehjem.

Vil bidra til en bedre diabetesbehandling

For personer med diabetes er målet at de skal kunne føle seg trygg på at de får tilfredsstillende behandling og at de får den hjelpen de har behov for. Ved å avdekke behov for opplæring og veiledning vil helsepersonell motta den opplæringen de trenger. Dermed blir de tryggere på sin egen rolle i oppfølgingen av personer med diabetes.

En mer systematisk og bedre diabetesbehandling vil bidra til færre følgesykdommer og uheldige hendelser. På lang sikt vil dette føre til at kostnadene for samfunnet reduseres.

Samarbeider med ansatte

I prosjektet er det et nært samarbeid med ansatte i kommunehelsetjenesten. De ansatte gir innspill på hvilke områder hvor det trengs forskning og bidrar til at kvaliteten på dataene som samles inn kan bli best mulig. I tillegg er det etablert samarbeid med personer med diabetes, både i planlegging og gjennomføring av forskningen.

En viktig ressurs i prosjektet er samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsrådet har tildelt ca. 16 millioner kroner til prosjektet. I tillegg bidrar Høgskolen i Bergen og Universitetet i Stavanger med interne midler.

DiaBEST forskningsgruppe

DiaBEST forskningsgruppe

Forskningsgruppen DiaBEST består av forskere fra Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Prosjektene i forskningsgruppen bidrar til kunnskapsutvikling og implementering av kunnskapsbasert praksis innen diabetesomsorgen.

Les mer om forskningsgruppen DiaBEST

Diabetes er en av de store folkesykdommene i vår tid. Det er anslått at 375.000 personer i Norge har diabetes. 175 000 mennesker har diabetes uten å vite om det.

-Marit Graue