Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk

Fedres opplevelser ved tidlig hjemreise etter fødsel

Barselomsorgen er gradvis endret både i Norge og den vestlige verden i løpet av de siste 10-15 årene. Rooming-in ble innført på barselavdelingene fra slutten av 1970 årene. Barna var nå inne hos mor hele døgnet. Hensikten var å fremme amming og tilknytning mellom mor og barn. Etter hvert ble det også opprettet Mor-Barn Vennlige Sykehus, som skulle forsterke dette ytterligere. Selv om far var synlig på fødestuen, var han lite synlig innen barsel-omsorgen.

Det var først 1990-tallet når ABC (alternativ birth care) ideologien ble introdusert i Norge, at far ble involvert. Barsel-omsorgen fikk gradvis et familieperspektiv. I Bergen ble dette synliggjort ved at Storken ble åpnet 1995. Pasienthotell ble også etterhvert etablert rundt om i Norge. Dette var et tilbud til kvinner og barn uten risikofaktorer, som ønsket å reise tidlig hjem etter fødselen. Studie utført på svenske foreldre, viser at fedrene føler seg som en outsider på sykehuset (Ellberg et al. 2010). Andre studier viser også at kvinner er misfornøyd med barselomsorgen, de føler de får liten støtte og medisinsk oppfølging (Hildingsson & Sandin-Bojö, 2011).

Medisinske utfall vektlegges innen den perinatale omsorgen fordi i svangerskapet og fødselen har det skjedd store anatomiske og fysiologiske endringer hos kvinnen, disse skal reverseres samtidig skal amming etableres. Mange studier har derfor fokusert på ulike medisinske utfall for kvinnen og barnet, som for eksempel reinnleggelse av barnet og amming(Askelsdottir et al. 2014).

I RCT studien til Askelsdottir (2014) der tidlig hjemreise for flergangsfødende var definert til 12 timer etter fødsel og 24 timer for førstegangsfødende viste at der var flere kvinner som ammet etter 3 måneder, med tradisjonell barsel-omsorg på sykehus, enn de som reiste tidlig hjem. En Cochran reviw, som involverer 4489 kvinner konkluderer med at tidlig hjemreise ikke har uheldig utfall på amming og depresjon hos mor. Man må samtidig merke seg at definisjon av tidlig hjemreise varierer, samt at kvaliteten på studiene var generelt dårlige (Brown et al.2002).

Tilbudet om tidlig hjemreise etter fødsel, som i utgangspunktet var forbeholdt dem som ønsket å reise, er gradvis blitt vanlig praksis. Samtidig som oppholdet på sykehuset er redusert kan det synes som ansvaret på kvinnen/paret har økt (Bondas-Salonen 1998.

En irsk studie (Warren 2005) fant at i løpet av de første 6 ukene etter fødsel, var kvinnens partner den viktigste støtteperson for henne i perioden. Löf (2006) fant at en viktig faktor for om kvinnen valgte å reise tidlig hjem, var at hun hadde god støtte av mannen. Studier som er utført på parenthood viser at fedre føler de mangler støtte og informasjon (Dave & Johnson 2008), og det første året til barnet opplever foreldrene som «å leve i en ny og overveldende verden» (Nyström & Öhrling 2004). En litteraturanalyse viser at fedrenes opplevelse av fatherhood er påvirket av deres sosiale kontekst (Genesoni & Tallandini 2009). Støtte og permisjonsrettigheter vil sannsynligvis derfor påvirke hvordan foreldrene opplever denne perioden.

Hvordan far opplever den tidlige perioden hjemme med et nyfødt barn, har vi begrenset kunnskap om, men studie utført på svenske foreldre i løpet av første uken etter fødsel, viser at fedrene engster seg for mors helse og situasjon (Persson & Dykes 2009).