Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk

Praktikk ved sykehjemmet: Sykehusinnleggelser fra sykehjem

Denne studien undersøker hvordan og hvorfor sykehjem praktiserer ulikt, generelt og gjennom konkrete praktikker knyttet til sykehusinnleggelser. Det konkrete studiet av variasjoner i praktikker knyttet til sykehusinnleggelser anvendes for å diskutere hvordan vi kan forstå (varierende) praktikk generelt.

Sykehjemmet som institusjon er sentralt i Norge i dag, på flere måter. Omsorg for eldre i Norge er i høyere grad enn andre sammenlignbare land knyttet til omsorg i sykehjem. Antall sengeposter i norske sykehjem dekker opp mot 1 prosent av befolkningen, noe som er mer enn dobbelt så mye som noe annet OECD-land. Over 40 prosent av nordmenn dør på sykehjem. Også innleggelse fra sykehjem til sykehus forekommer hyppig i Norge, hvor det også er stor variasjon sykehjemmene i mellom.

Prosjektets primære mål er å undersøke hvordan praktikker blir dannet, delt og implementert ved sykehjem. Dette temaet blir analysert gjennom konkrete praktikker knyttet til innleggelser til sykehus. Prosjektets primære teoretiske tilfang er Pierre Bourdieu's praktikkteori, og dens primære metodiske tilnærmingsmåte er deltagende observasjon.

Forskning viser til at graden av sykehusinnleggelse varierer stort mellom sykehjem, også innenfor mindre geografiske områder. Dette prosjektet søker å undersøke hva som forårsaker slike forskjeller med særlig fokus på organisatoriske kjennetegn ved aktuelle sykehjem og ansattes praktikk i vid forstand.

Forklaringer, årsaker og sammenhenger rundt sykehusinnleggelse ønsker altså å bli forstått i lys av faktorer som er mer eller mindre organisasjonsspesifikke og eller nedfelt i (mer eller mindre taus) praktikk, heller enn utelukkende pasientspesifikke faktorer. En slik vektlegging synes viktig og riktig, kontemporær forskning tatt i betraktning.

Nasjonal og internasjonal forskning viser at organisatoriske forhold har en betydelig påvirkning på avgjørelser rundt sykehusinnleggelse. Samtidig er forskning på feltet klart begrenset hva gjelder ulike tilnærmingsmåter og fokus. Særlig fraværende synes å være studier av sykehusinnleggelser som inkorporer sammenhenger mellom forskjellige potensielle betingelser og faktorer, fra strukturelle til institusjonelle, samt hvordan slike kan influere praktikker forstått som prosesser heller enn spesifikke avgjørelser løsrevet fra kontekst.

Oppsummert er premissene for doktorgradsprosjektet at innleggelse fra sykehjem til sykehus forekommer hyppig og at det er stor variasjon i praksis fra sykehjem til sykehjem.

Basert på disse premissene søker prosjektet kunnskap om de prosessene som er knyttet til avgjørelser om sykehusinnleggelser. Studiet vil i særlig grad belyse hvordan avgjørelser er knyttet opp mot ”den institusjonelle praktikk”; taus, implisitt, men likevel nedfelt, delt og effektiv. Det vil argumenteres for at ”den institusjonelle praktikk” dannes og implementeres lokalt, i mange tilfeller tettere knyttet opp mot ”avdelingen” heller enn ”sykehjemmet” som helhet, basert på en grunnleggende usikkerhet iboende i det daglige virket ved sykehjemmet. Videre vil det argumenteres for at en grunnleggende usikkerhet, også knyttet til konkrete avgjørelser om sykehusinnleggelser, relateres til ”kontinuitet” (av mange fasetter), i høyere grad enn andre faktorer og betingelser.

Metode

Det vil utføres feltarbeid, ved bruk av metoden deltagende observasjon, ved 6 sykehjem i Bergensregionen. Tilnærmingen vil suppleres med andre sekundære metodiske tilnærminger, først og fremst ustrukturerte intervjuer, observasjon/møtedeltagelse, og dokumentanalyse.