Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk

Hverdagsrehabilitering

Virker hverdagsrehabilitering?

Hverdagsrehabilitering skal hjelpe deltakerne å mestre hverdagslige gjøremål og nå egne mål. Dette forskningsprosjektet skal undersøke om det er tilfellet.

Hverdagsrehabilitering skal hjelpe brukeren å mestre hverdagslige gjøremål ved å fokusere på brukerens egne utfordringer og behov. Brukeren får selv bestemme hva som skal være målet for rehabiliteringen i samarbeid med et tverrfaglig team bestående av ergoterapeuter, fysioterapeuter sykepleiere, vernepleiere og andre i hjemmetjenesten.

Mangler forskning om effekt

I norske kommuner har hverdagsrehabilitering blitt veldig populært. I april 2014 hadde 57 kommuner i Norge erfaring med hverdagsrehabilitering, mens ca. 50 kommuner planla oppstart (Norsk Ergoterapeutforbund).

Det finnes lite forskning på effekten av hverdagsrehabilitering og lite forskning på økonomiske fordeler og ulemper hverdagsrehabilitering kan ha for kommunene.

– Det er viktig at vi får undersøkt effekten av hverdagsrehabilitering både for brukerne og for kommunene, forteller prosjektleder Eva Langeland.

Langeland er leder for prosjektet «Hverdagsrehabilitering». Prosjektet skal gi undersøke om deltakerne i hverdagsrehabilitering oppnår styrket aktivitet og deltakelse i hverdagslivet etter endt rehabilitering.

Ved å følge brukerne fra før de mottar hverdagsrehabilitering til ett år etter oppstart, skal forskerne finne ut om deltakerne blir bedre til å mestre hverdagslige situasjoner. En rekke spørreskjema, målinger og tester blir utført ved oppstart, etter 10 uker, 6 måneder og 12 måneder.

Prosjektet følger også flere grupper som mottar tradisjonell rehabilitering. På denne måten får de informasjon om effekt og forskjeller mellom de to gruppene.

Til sist skal prosjektet også se på om kommunene oppnår noen økonomisk effekt av å tilby hverdagsrehabilitering.

Skal nå sine egne mål

Mottakere av rehabiliteringer er ofte eldre mennesker som har problemer med å utføre hverdagslige gjøremål i en periode. Dette kan skje ved ulike former for funksjonsfall, når noen faller, blir utsatt for en ulykke eller blir syke.

Brukeren får da besøk av et tverrfaglig team av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og vernepleiere.hjemmesykepleien. Gjennom samtaler får brukeren selv bestemme hva han eller hun vil ha hjelp til å mestre. Et eksempel kan være at man ønsker å kle på seg selv, eller gå alene til butikken.

Behandlerne vil så hjelpe brukeren til å oppnå disse målene med å tilby trening, øvelser og tilpasset aktivitet.

– Det at man griper fatt i personens egen opplevelse, og at den personen i dialog får hjelp til å sette ord på hva det er han eller hun trenger. Det tror jeg er av veldig stor betydning for hver enkelt bruker, forteller prosjektleder Eva Langeland.

Rapporten blei publisert våren 2016. Les rapporten "Modeller for hverdagsrehabilitering – en følgeevaluering i norske kommuner " her. 

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Hovedhensikten med denne studien er å få økt kunnskap om deltakerne i hverdagsrehabilitering oppnår styrket aktivitet og deltagelse, mestring, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og psykisk helse på kort og lang sikt og om hverdagsrehabilitering gir økonomiske gevinster for kommunene.

Les mer om hverdagsrehabilitering

Det er viktig at vi får undersøkt effekten av hverdagsrehabilitering både for brukerne og for kommunene.

-Eva Langeland Prosjektleder "hverdagsrehabilitering"