På lørdag 23. september kan du møte forskningsmiljøet i Bergen i en uformell atmosfære og høre hva de har å fortelle! Hele dagen vil det være parallelle foredrag i fire forskjellige rom i tilknytning til MOOD.
Bruk av datamaskiner og bioinformatikk spiller i økende grad en sentral rolle i biologisk og biomedisinsk forskning. Eksempler fra forskningshverdagen vil forklare hvorfor dette er tilfelle. Hvilke utfordringer gir så dette med hensyn på utdanning og forskning innen biologi, medisin og bioinformatikk?
Inge Jonassen Professor, Institutt for informatikk, UiB
Fordraget vil presentere bakgrunnen for bruk av tenner for identifisering, hvordan det gjøres og metodens betydning for identifiseringens resultat.
Dr.philos Sigbjørn Suk Løes, Universitetet i Bergen
En torsk er bare 4 mm lang og lite utviklet når den klekkes. Til sammenlikning veier en lakseyngel 140 ganger mer på dette stadiet. Hvordan får vi en så liten torsk til å overleve i oppdrett?
Ph.D student Andreas Nordgren, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
I næringslivspressen og økonomisk litteratur beskrives næringslivet ofte som en arena for pengehungrige aksjespekulanter og nyttemaksimerende egoister. Stipendiatene Lars Jacob Tynes Pedersen og Søren Wenstøp ved Norges Handelshøyskole presenterer et syn på næringslivet der praktiske beslutninger og den enkeltes verdiprioriteringer står i sentrum.
Lars Jacob Tynes Pedersen og Søren Wenstøp, stipendiater ved NHH.
Arkitektur som fag vil kunne ha mange roller i skolen. Gjennom den kulturelle skolesekken har arkitekturdiskusjonen fått sin egen plass. Utfordringen videre er at denne diskusjonen ikke reduseres til "en opplæring i estetikk." Faget har først og fremst et enormt potensial som pedagogisk verktøy, dvs. i formidlingen og forståelsen av samtlige fagdisipliner.
Sverre Sondresen, lærer, BAS
CMR Prototech har i mange år levert komponenter til romfartsindustrien, og har nå utviklet en blomsterpotte som skal sendes opp med romfergen til den Internasjonale Romstasjonen i 2007. På romstasjonen skal det gjøres forsøk som forteller oss hvordan frø og planter vokser i vektløs tilstand og påvirkes av kosmisk stråling. Denne informasjonen kan gi verdifull kunnskap om fremtidig dyrking av planter og mat for lengre romferder til Mars og andre planeter.
Bjørnar Vasenden, CMR Prototech
Skal, skal ikke? Samtidskunsten og det etiske Kunstens problematiske forhold til virkeligheten er ikke ny. Tvert i mot. Det ser ut til å være et akselererende trekk ved selve modernismen. Såkalt "skakende kunst"
er et resultat av denne utviklingen og skaper et definitivt brudd med gamle forestillinger om "det skjønne ideal" og slektskapet mellom kunsten og sanne menneskelige verdier. Hvordan skal vi forholde oss til klare etiske overtramp i samtidskunsten? Er det tolerant å tolerere alt?
Øystein Hauge, høgskolelektor, Kunsthøgskolen i Bergen og kunstanmelder i Bergens Tidende
Radiolinje er en rask og effektiv måte å overføre tale og data på. Da stadig flere anvender radio for å kommunisere, må det tas i bruk høyere og høyere frekvenser. Det blir en utfordring når bølgelengden på radiosignalene blir sammenlingbar med regndråpers størrelse. Da får en tilleggsdempning på grunn av regnet som kan påvirke signalkvaliteten. For å få mer kunnskap om fenomenet har Nera gjort en rekke målinger rundt om i verden, og her presenteres hva vi har gjort i Tsjekkia.
Per Thorvaldsen, NERA
Hvorfor bør alle med hjerneslag innlegges på sykehus umiddelbart?
(Fordi den medisinske behandlingen som begrenser skadeomfanget i hjernen starter allerede i akuttmottaket. I løpet av første døgn starter rehabilitering for de som trenger det. Alle pasienter blir grundig undersøkt med tanke på årsak til hjerneslaget, da dette har stor betydning for riktig valg av den framtidige behandlingen som skal hindre nye hjerneslag.)
Halvor Næss, overlege Nevrologisk avdeling Post 2 slagenhet, Haukeland Universitetssjukehus
Hva er effekten av overvekt eller samtidig type 2 diabetes (sukkersyke) for hjertefunksjonen hos mennesker med høyt blodtrykk?
Dr.med. Eva Gerdts, medisinsk leiar Hjerteavdelinga, Haukeland Universitetssjukehus
Kan vi forbedre klima ved å produsere mer olje?
Utfordringer og muligheter ved bruk av CO2 i oljeindustrien.
Forskningsdirektør i Hydro, Hilde Tonne
Toåringers fortellinger fra barnehagen. Hvilken innsikt og utfordringer gir kunnskapen til foreldre og fagfolk?
Stipendiat Elin Eriksen Ødegaard, Høgskolen i Bergen
Statens pensjonsfond utland (Petroleumsfondet) eier aksjer i flere tusen selskap og er verdens største enkelteier av aksjer. Hvilke etiske retningslinjer bør ligge til grunn for forvaltningen av dette fondet?
Alexander Cappelen, leder for senter for etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole, deltok i arbeidet med i å utarbeide etiske retningslinjer for Petroleumsfondet.
Å takle endringer og omstillinger er blitt et mantra for å lykkes i arbeidslivet. Hvordan reagerer ansatte på hyppige omstillinger og hvordan kan ledelsen håndtere utfordringer knyttet til dette?
Inger Stensaker, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.
Ny teknologi gjør det nå mulig å telle hvor mange fisk som befinner seg i en stim. Lydbølger sendes utover i havet og ekkoet fra fisk og stimer blir oppfatter av den nye sonarens fasettøye. Over havflaten ser forskerne fiskestimen som et tredimensjonalt bilde på datamaskinene. Lyden er forskernes øyne i havet...
Forsker Egil Ona, Havforskningsinstituttet
Det er en myte at sykdom hos fisk er noe unaturlig og at villfisken stort sett er frisk fisk. Hos oppdrettsfisk kan vi til en viss grad kontrollere sykdommene, men i havet er sykdom, lidelse og død helt nødvendige forutsetninger for at livet skal gå sin gang. Noen ganger ser vi epidemier i naturen med stor dødelighet som resultat. Dette kan vi ikke hindre, men menneskelig aktivitet kan påvirke fiskesykdommenes forekomst og betydning.
Forskningsgruppeleder Øyvind Berg, Havforskningsinstituttet
Fokus blir på ny og spennende bruk av materialet, der treets konstruktive og formmessige egenskaper skal prøves ut. Norge har en unik historisk forankring og tradisjon for bruk av tre i interiør og eksteriør, noe som har gitt vårt særpreg innen arkitektur og design. FoU prosjektet "Former i tre" er et ledd i eksperimentering og utvikling av unike formasjoner og strukturer i materialet, samt inspirasjon til videreutvikling av disse kvalitetene.
Vidar Laksfors, Kunsthøgskolen i Bergen
Korleis påverkar skulen og lærar åtferda til elevane? Kva effekt har leiarstil hos lærar på åtferd og skuleprestasjonar hos elevar?
Høgskolelektor Tone Fløysand, Høgskolen i Bergen
Bruk av uteskole er et viktig bidrag for å oppnå kompetanse, kunnskap, trivsel og mestring for alle elever i skolen. Er det ikke vårt ansvar å legge til rette for skoledager som vektleggerdette?
Høgskolelektor Oddrun Hallås, Høgskolen i Bergen
De siste tiår har det blitt mer og mer tydelig for oss at elektrisk energi er et knapphetsgode. Mye forskning dreier seg nå om å gjøre oss i stand til å redusere forbruket vårt ved bruk av informasjonsteknologi.
Assisterende nettdirektør Hans Terje Ylvisåker, BKK Nett AS.
Identifisering av døde personer er en enorm oppgave etter hendelser som for eksempel tsunamien i Thailand.
Hvem har ansvaret, hvem deltar, hva kreves for identifikasjon og hvordan utføres arbeidet?
Inge Morild, professor i rettsmedisin, Gades Institutt/ Patologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus
Kva er lettast å seie? Litt om korleis små barn lærer å snakke.
Førsteamanuensis Magnhild Selås, Høgskolen i Bergen
Kan vi si at radioreporter Linda Eide benytter seg av en fenomenologisk metode gjennom å fokusere på å beskrive verden slik vi ser den, spør lektor i pedagogikk Vibeke Solbue, og sammenligner fenomenologisk teori med Eides radiospråk - eksemplifisert av reporteren selv, gjennom fortellinger og gode lydklipp.
Radioreporter Linda Eide, NRK og lektor i pedagogikk, Vibeke Solbue, UiB
Dimensjonene beskyttelse og deltakelse er en sentral spenning i barnekonvensjonen og øvrig barnelitteratur om barns deltakelsesretter. Hvordan opplever barn at voksne hører på dem?
Marit Skivenes, førsteamanuensis, Senter for Barnevernstudier, Institutt for utdanning og helse, UiB
Menneskerettar gjeld likskap og ikkje-diskriminering, og omfattar sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Vert fattige i Noreg utsett for brot på menneskerettane?
Professor Kjell Underlid, Høgskolen i Bergen