Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk
Jean Clandinin og Vera Caine_1224.jpg
Vera Caine og D. Jean Clandinin. Foto: Lisbeth A. Heilund

Forsker på ignorerte fortellinger

Noen av verdens fremste forskere på forskningsfeltet ”Narrative Inquiry” holdt innlegg på den internasjonale konferansen ”Negotiate Neglected Narratives” ved høgskolen forrige uke.

Det som vokste til å bli en internasjonal forskerkonferanse startet med en tanke om et lite metodeseminar der deltakerne skulle arbeide med analyser og med hvordan å skrive forskningsfortellinger.  

Sentralt for konferansen ble det å skape samtaler om hvordan man skal forske for å løfte fram de ofte ignorerte fortellingene. Slike fortellinger kan komme fra barn, familier og lærere i ulike kontekster, men de kan også være forskernes fortellinger om egen forskning. 

Barnehagen som danningsarena

Professor Elin Eriksen Ødegaard og stipendiat Geir Aaserud tok initiativet til konferansen som hadde deltakere fra Australia, Canada, USA, Finland, Sverige og Danmark i tillegg til norske deltakere. 

– Vi har invitert verdensledende forskere som har inspirert lærerutdanningsforskere over hele verden til å skrive fram lærerkunnskap som er personlig, men på samme tid profesjonell og dermed politisk, sier Ødegaard. 

– Vi vil styrke kvalitet i forskning og utvikle vårt forskningsmiljø og et slikt seminar med metodologi i fokus, gjør at vi kan gå inn med ytterligere et kritisk blikk i egen forskning, forteller hun. 

Geir Aaserud, stipendiat ved Senter for utdanningsforskning, skriver om barnehagelærernes danningsprosesser, om dilemmaer og idealer i studenter og erfarne barnehagelærers personlige fortellinger og hvordan de kan ses i sammenheng med politiske fortellinger i barnehagens styringsdokumenter. 

På konferansen presenterte han deler av forskningsarbeidet sitt og fikk anledning til gode samtaler med forskere i samme forskningsfelt. 

Etiske dilemma ved metodebruken

D. Jean Clandinin fra University of Alberta i Canada er en prisbelønt forsker og forskningsleder som har ledet prosjekter om barn og unge som lever utsatte liv og bidratt til kunnskap om hvordan lærere skaper innhold i skole, barnehage og i familier. 

De siste årene har hun arbeidet tett sammen med Vera Caine om metodologiske spørsmål. 

De to forskerne fortalte historier om sin forskning på en gripende måte gjennom en dialogforelesning som fengslet publikum.  

Gjennom sin historie om Chris fra Canada, holdt de et foredrag sammen der de pekte på etiske dilemmaer og utfordringer ved å drive forskning på historiene til barn og unge. 

De innledet med å påpeke at de fortellingene man hører fra deltakerne når man jobber med et prosjekt som dette, også påvirker ens egen historie og ens egen måte å fortelle sin historie på.  

De stilte spørsmål om hvordan vi engasjerer oss i barns historier, fortellingens kompleksitet og barnas følelser. Det kan fort skje at vi responderer på barnas sårbarhet underveis ved å legge egne meninger til deres fortellinger. Vi vil gjerne fortelle historien deres for dem, gi dem en stemme, og kan lett komme til å overskrive deres egne ord i fortellingen. 

– Det er viktig at vi forholder oss til kompleksiteten i et forhold mellom forteller og den som hører på og skal videreformidle fortellingen, påpekte de to. 

I sin studie blant urfolk (indianere) i The Arts Club i en by i Canada, inviterte de ungdom til å komme til samtaler med dem over en periode på to år. Forskerne var tilgjengelige et par timer hver onsdag ettermiddag gjennom disse to årene.

Sårbarhet

Clandinin og Caine fortalte historien om Chris, en stille gutt som bodde sammen med sin mor, som eksempel på hvordan denne typen forskning kan utvikle seg over flere år til en gripende fortelling, og til hvordan en må være bevisst som forsker på de mange etiske dilemma en kommer ut for i en slik studie. 

Sårbarheten til disse barna var et viktig tema for Caine og Clandinin. De påpekte at det finnes ulike typer sårbarhet hos barn og ungdom.  Som forsker må en kunne forholde seg til dette. For eksempel kan man fort sette et barn i en offerrolle, som de slett ikke vil være i, uten at en er bevisst på det. 

Forskerne selv kan også endre seg i løpet av en forskningsstudie. Nye erfaringer og endringer skjer også med dem som deltar i studien, og det kan bli en kompleks blanding av erfaringer, følelser og gjensidig påvirkning. 

Erfaringer, forskersubjekt og distanse

Betydningen av forskerens erfaringer, er ofte underkommunisert i forskning, men vil kunne ha betydning for hva man som forsker er i stand til å se og skrive om.   

Nøytralitet i forskning er vanskelig eller en umulighet men man kan arbeide med å skape distanse til det man skriver om. 

Tekstene en så skriver ned, kan bli lest og oppfattet ulikt av dem som leser dem. En har ulik bakgrunn og dermed ulike måter å oppfatte fortellinger på. Dette blir også en utfordring i forhold til hvordan en presenterer sine forskningstekster, var noe av budskapet.

Gjensidighet i forskning

– Forskeren og dem som forskes på blir formet av hverandre, sa Vera Caine. Vi vil alltid være en del av det vi forsker på. Det er lett for at vi bare får øye på det som er mest fremtredende hos barna man forsker på. 

I «Narrative Inquiry» vil forskeren være oppmerksom på de mellomrommene som oppstår mellom forskeren og barna eller læreren. Forskningsfortellingene vil alltid være en felles komposisjon. Derfor må slik forskning forstås som relasjonell, understreket Caine.

De to fortalte også hvordan en kan bli personlig knyttet til dem man har forsket på. De hadde eksempler på at de fremdeles har kontakt med ungdommer som de hadde samtaler med for flere år siden. Ulempen med en slik tilknytning i forskningssammenheng er at det blir svært vanskelig å gjøre oppfølgingsstudier på de samme personene seinere på grunn av denne personlige tilknytningen. 

Forskerne selv kan også endre seg i løpet av en forskningsstudie. Nye erfaringer og endringer skjer også med dem som deltar i studien, og det kan bli en kompleks blanding av erfaringer, følelser og gjensidig påvirkning.  

Mer om forskerne som holdt innlegg på konferansen

Cheryl Craig, Fra University of Texas, Houston, har spesielt bidratt til metodologisk utvikling for bedre å forstå læreres praksis når de står i kryssfeltet mellom politiske reformer, undervisning og det innholdet som skapes i pedagogisk praksis. Hun er kjent for å ha utviklet en forskningstilnærming kalt «story constellation» som er godt egnet til å forstå endringsprosesser i utdanningsinstitusjoner under reformarbeid.

Susanne Garvis, fra Gøteborgs universitet, forsker innenfor samme forskningstradisjon i barnehagens kontekst, også hun med en spesiell interesse for å forstå kulturell og kontekstuell ulikhet. 

Anna Lena Østern fra NTNU delte forskningsfortellinger fra en dramaturgisk og selvetnografisk tradisjon.