Hopp til globalmeny Hopp til hovedmeny Hopp til innhold Hopp til søk
Boken The Struggle for Teacher Education har et lilla omslag med gul tekst og vises i 3D, sammen med 3 portrettfoto av Tom Are Trippestad, Anja Swennen og Tobias Werler.
F.v.: Professor Tom Are Trippestad (HVL) har vært hovedredaktør og professor Tobias Werler (HVL) og forsker Anja Swennen (University Amsterdam) har vært medredaktører.

Ny bok: The Struggle for Teacher Education

Reformer av lærerutdanningen står på den politiske dagsorden over hele verden. Årsaken er troen på at hvis man reformerer lærerutdanningen, vil man løfte kvaliteten på hele utdanningssystemet og dermed løse samfunnsproblemer i mange sektorer.

Politisk overforenkling

Hovedredaktør og professor i pedagogikk Tom Are Trippestad mener at komplekse samfunnsproblem i dag blir redusert til spørsmål om utdanning. Oppgavetrengselen inn mot utdanningssystemet blir derfor stor. Mange og nye interessenter vil derfor ha innflytelse på styring og reformer av utdanning.

Fordi det hersker politisk enighet om at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god utdanning, har reformer av lærerutdanning kommet på den politiske agendaen hos myndigheter over hele verden. Ved å omforme lærerutdanningen vil man også omforme lærerprofesjonen.

– I dette politiske klimaet har lærerutdanningene selv mistet problem- og definisjonsmakt. I boken The Struggle for Teacher Education, er det lærerutdannerne selv som får taletid, både til å beskrive sentrale problemer ved lærerutdanning og trekke opp nye og alternative tenkemåter, sier Trippestad.

«Reisende politikk»

– Styring av utdanning er i dag utsatt for fenomenet som kalles policy borrowing uten at man nødvendigvis får policy learning – altså at politikerne også tar med seg noen av de negative effektene av politikken man låner, understreker Trippestad.

– Det er derfor viktig at vi i lærerutdanningene sammenligner oss og lærer av andre lands erfaringer i et slikt politisk klima. Det er derfor vi skriver om hva som skjer i lærerutdanning i mange ulike land i denne boken – for å lære av og ikke bare blindt låne politikk, sier Trippestad.

En slik «reisende politikk» betyr en ting i rike vestlige land, mens den får helt andre utslag i land med store utfordringer med fattigdom, helse osv. I boken skriver for eksempel forskeren Beatrice Avalos om slike problemer i Sør-Amerika og Maureen Robinson om utfordringene i Sør-Afrika.


Marked eller akademisk styring?

– I Australia og Storbritannia er det en utbredt tro på at man kan løse de ulike oppgavene gjennom markedsmekanismer. I antologien vår undersøker Meg Maguire og Rosalyn George hvordan lærerstudentene har det på et lærerutdanningsmarked og om valgene de har egentlig er særlig frie, sier Trippestad.

I Nederland har man en meget sterk akademisk strategi, men her er lærerutdannere fratatt autonomi og selvstyre siden det er vitenskapelige komiteer som avgjør innholdet i lærerutdanningen og fordi man har nasjonale standardiserte tester.

I Norge har vi gjort store investeringer i forskerskoler, doktorgradsstipendiater, 5-årig lærerutdanning osv. Det er ingen andre land, kanskje med unntak av Sør Afrika, som har en så sterk strategi for at akademiske mekanismer skal sørge for utvikling av lærerutdanning med høyere relevans og kvalitet.

– Vi bør verdsette de store investeringene myndighetene gjør i Norge i dag i lærerutdanning. I mange land skjæres det ned, lærerutdanningene marginaliseres og settes ut til skoler eller private aktører. Men det blir en utfordring  i norsk lærerutdanning å balansere de kraftfulle akadmiske mekanismene med praksis og profesjonsorientering, påpeker Trippestad.

Politisk hyperaktivisme

– I boken beskriver vi noe vi kaller «politikk-primatet». Politikken konstruerer kriser som den så adresserer. Slik har politikk fått mer makt over lærerutdanning. Men er disse krisene virkelige eller fiktive?  Mange av artiklene i boken tar opp at lærerutdanningene som et resultat er utsatt for en type politisk hyperaktivisme i dag, sier Trippestad. Reformforsøkene står i kø. Reformene blir større, mer gjennomgripende og kommer i stadig hurtigere tempo. Flere av artikkelforfatterne spør om dette er hensiktsmessige måter å reformere lærerutdanningen på.

– Mange av oss mener at den globale politiske hyperaktivismen skaper flere problemer den den klarer å løse. De nye styringsambisjonene og de mange reformene setter lærerutdanningene i en permanent unntakstilstand som kan vanskeliggjøre en systematisk kunnskapsutvikling og gi tilstrekkelig rom for kvalitetsutvikling, profesjonell autonomi og makt.

Alternativ til store reformer

– Hvilke alternative tenkemåter presenterer dere i boken for å tenke nytt om å reformere lærerutdanningen?

– Vi er opptatt av å ikke bare kritisere, men også komme med konkrete forslag sett fra lærerutdannernes perspektiv. Bill Green, Marie Brennan og Jo-Anne Reid argumenterer for å ha er praksisprimat i forhold til måten vi tenker lærerutdanning på. Å la oppgaven med å være lærer styre lærerutdanningen, snarere enn politiske visjoner.

Et annet eksempel er forslag om å erstatte de store reformene med bit-for-bit-reformer, der stemmene til lærere, elever og lærerutdannere får større innflytelse på løsningene, avslutter professor i pedagogikk Tom Are Trippestad.

Boklansering

The Struggle for Teacher Education er utgitt på Bloomsbury Academic.

Boken presenteres i regi av forskergruppen PETER (Political Economy of Teacher Education Research) 23. mai. 12.15 i eget seminar på auditorium 3 (C121) Kronstad.