• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

SAK 86/2007, vedlegg 1.3

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
INSTITUTT FOR FYSIOTERAPI

STUDIEPLAN

FOR

MASTERGRADSSTUDIUM
I
KLINISK FYSIOTERAPI

120 studiepoeng

INNHOLDSFORTEGNELSE

MASTERGRADSSTUDIUM I KLINISK FYSIOTERAPI

BAKGRUNN FOR STUDIET
MÅL MED STUDIET

  Kvalifiseringsmål
MÅLGRUPPE
OPPTAKSKRAV OG RANGERINGSREGLER
  Opptakskrav
Rangeringsregler
Godtgjøring av tidligere videreutdanninger
Frist for innsending av dokumentasjon
Opptakstall
STUDIETS 0RGANISERING OG PEDAGOGISKE PLATTFORM
  Studieorganisering
Progresjon
Lærings og undervisningsstrategi
Praksisstudier
Arbeidsformer
Infrastruktur
Kvalitetssikring
Internasjonalisering
Litteratur og undervisningsmateriell
Eksamen og vurderingsformer

FAGFORDYPNING
DE ENKELTE MODULER I STUDIET

Modul 1. Kropp, bevegelse og sykdom
Modul 2. Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk
Modul 3. Generell og medisinsk treningslære
Modul 4. Helsepedagogikk og brukermedvirkning
Modul 5 a. Fordypning i hjerte- og lungelidelser
Modul 5 b. Fordypning i revmatiske- og ortopediske lidelser
Modul 6. Masteroppgave

MASTERGRADSSTUDIUM I KLINISK FYSIOTERAPI

Fysioterapeuter med bachelorutdanning i fysioterapi har generell kunnskap og kompetanse til å jobbe med pasienter i det kliniske feltet. Det er imidlertid behov for spesialkompetanse utover bachelornivå for å kunne gi spesialiserte fysioterapitilbud, og for å bedre kompetansen til å håndtere den store medisinske informasjonsmengden og endringer som skjer i helsetjenesten. Behovet er uttrykt fra bachelorkandidater, det kliniske fagmiljøet, faggrupper, Norsk Fysioterapeutforbund, brukere og myndigheter. Dette har ført til en utvikling av ulike mastergradsstudier i fysioterapi i Norge som retter seg mot medisinske diagnoser og fysioterapimetoder. Innen det kliniske feltet savnes det nå blant annet master i fysioterapi innen hjerte- og lungelidelser samt revmatologiske- og ortopediske lidelser.

Høgskolen i Bergen (HiB) vil derfor tilby en master i klinisk fysioterapi med fordypningsmuligheter innen:

Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser
Fysioterapi ved revmatiske- og ortopediske lidelser

Hovedmålsettingen med mastergradsstudium i klinisk fysioterapi er å kvalifisere fysioterapeuter til å kunne utøve fysioterapi til pasienter med hjerte-/lungelidelser og revmatiske-/ortopediske utfra best tilgjengelig kunnskap, og til å drive praksisnært fagutviklingsarbeid og forskning i forhold til dagens og morgendagens utfordringer. Et studium på dette nivået vil sikre kravet til høy kompetanse samtidig som fagets kliniske pasientnære karakter ivaretas.

Mastergradsstudiet er et nytt bidrag for å videreutvikle teoretisk og praktisk kunnskap innen fysioterapi, og en videre satsing på disse forskningsfeltene ved HiB. HiB har i dag m.a. videreutdanninger innen fordypningsretningene medisinsk treningsterapi og intensiv fysioterapi. Essensen i disse videreutdanningene vil bli integrert i masterstudiet. Studenter med eksamen fra videreutdanning i medisinsk treningslære og intensivfysioterapi vil få godtgjøring for disse i masterstudiet.

BAKGRUNN FOR STUDIET

Kompleksiteten i helsetjenesten krever at det utdannes flere fysioterapeuter med høgere grads utdanning. Behandlingsfremskritt og endringer i behandlingstilbud, knapphet på ressurser og økende behov for helsetjenester krever økt faglig og etisk kompetanse hos fremtidens fysioterapeuter. Nye avanserte behandlingsmuligheter forlenger liv og medikaliserings tendenser i samfunnet øker befolkningens krav til helsetjenesten. Pasienters hjelpebehov krever helsearbeidere som mestrer å behandle pasienter med komplekse, sammensatte helseproblemer og som kan samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

Sykdommer knyttet til hjerte og lunger, og til muskel og skjelettsystemet øker dels som følge av vår velstand og dels som følge av endringer i alderssammensetning, familiemønster, arbeidsliv og samfunnsstruktur. Pasientgruppen hjerte- og lungesyke omfatter både medfødt patologi, akutt syke, kritisk syke, kronisk syke og kreftpasienter. Koronare sykdommer er ansvarlig for mer enn halvparten av alle dødsfall som kan tilskrives hjerte- og karsykdommer (HKS). Prevalensen øker med økende alder, slik at vi i Norge vil få økende forekomst av HKS. Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet eller god kondisjon reduserer risikoen for å utvikle HKS (Powell 1987 1, Blair 1996 2). Antall pasienter med hjertesvikt er sterkt økende, både på grunn av økt overlevelse og på grunn av forlenget levetid. I løpet av siste tiår har en rekke små studier blitt publisert, og disse indikerer klare positive fordeler som kan oppnåes ved fysisk trening hos pasienter med hjertesvikt (Coats 1990 3, Coats 1992 4 Wilson 1996 5). Det trengs utvidet kompetanse, og fysioterapitilbudet til pasientgruppene må løftes opp på et nivå slik at best tilgjengelig kunnskap både fra forskning, bruker og profesjonserfaring kan benyttes (Mæland 2006 6).

En venter at kroniske obstruktive lungelidelser (KOLS) vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyser at KOLS i 2020 vil være den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden. Det er vist at lungerehabilitering gir effekt i form av bedre sykdomsmestring, fysisk aktivitet og livskvalitet (Lacasse 1996 7, Güell 2000 8).

Det blir stadig flere barn og ungdom med astmaplager. Astma kan være svært begrensende for deltagelse i fysisk aktivitet, i arbeidslivet og i vanlig sosial omgang. Fysioterapi er viktig i alle faser av sykdomsforløpet både i forbindelse med forbygging av anfall, anfallsmestring, trening og rehabilitering (Nystad 1997 9). Det er i tillegg mange andre lungelidelser som f.eks cystisk fibrose, restriktive lungesykdommer og lungekomplikasjoner ved brannskader hvor spesialisert fysioterapikompetanse er viktig. Gruppen pasienter med lungekreft er også økende. Blant denne gruppen er det et stort behov både for rehabilitering og palliativ behandling.

Fedme er blitt en global epidemi både hos barn og voksne. Overvekt er assosiert med flere comorbiteter som hjerte-kar og lungesykdommer, type II diabetes, hypertensjon, visse kreftformer, søvn-apnoe og søvn-forstyrret respirasjon. Fysioterapeuter er blitt en viktig ressurs for å håndtere overvekt grunnet deres forståelse av kropp som sentrum for erfaring og erkjennelse og deres kompetanse innen veiledet trening.

Flere ekstremt for tidlig fødte barn og barn med hjertefeil overlever og blir voksne. Man ser at disse barna mange ganger har redusert lunge- og arbeidskapasitet. Man må derfor forvente at mange av disse vil bli behandlingstrengende pasienter med hjerte- eller lungelidelser senere i livet. Intensivpasienter i spesialisthelsetjenesten må sikres et fysioterapitilbud av høy kvalitet.

For å kunne gi et spesialisert fysioterapitilbud til pasienter med hjerte- og lungelidelser er det behov for fysioterapeuter med både fagspesifikk kunnskap og ferdigheter samt akademisk kunnskap utover bachelornivå. Det vil sikre en spesialisert og kunnskapsbasert fagutøvelse til pasientgruppene. Pasientene trenger et helhetlig helsetilbud og fysioterapeuter må kjenne til og kunne påvirke helsetjenesten slik at forebyggende, behandlende og rehabiliterende tilbud til disse pasientgruppene er tilstrekkelig i omfang og kvalitet både innen kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Revmatisme er en samlebetegnelse på mange forskjellige sykdommer. Blant de vanligste inflammatoriske revmatiske sykdommene finner vi revmatoid artritt, Bekhterev sykdom, psoriasisleddgikt, systemisk lupus erythematosus, Sjøgren syndrom og urinsyregikt. Beinskjørhet og artrose er eksempler på degenerative revmatiske sykdommer. I tillegg har vi bløtdelsrevmatisme som for eksempel fibromyalgi. Revmatiske sykdommer kan ramme hardt, med sterke smerter og invaliditet resten av livet. Rundt 25 % av landets uføretrygdede og sykmeldte har revmatiske plager. Felles for revmatiske- og ortopediske lidelser er at de rammer bevegelsessystemet eller muskel- og skjelettsystemet. En hovedforskjell er at revmatiske sykdommer som oftest er medfødte, mens ortopediske lidelser i større grad er ervervete, enten gjennom degenerasjon/slitasje eller gjennom et traume.

Fysioterapeuter kan ved hjelp av råd, undervisning i smertemestring, bruk av fysiske virkemidler og tilpassede øvelser bidra til reduksjon av smerte og bedring av funksjon for pasienter med revmatiske lidelser. For at denne effekten skal oppnås er det nødvendig med inngående kunnskap om riktig dosering og tilpasning av tiltakene i forhold til den enkelte pasient. Det er god dokumentasjon for at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere funksjonstap og bedre fysisk form ved revmatiske tilstander 10. Forskning antyder også at fysisk aktivitet kan ha en viss sykdomsmodifiserende effekt ved leddgikt og Bekhterevs sykdom (Baslund 1993 11, Lyngberg 1991 12).

Artrose kan beskrives både som en revmatisk og en ortopedisk lidelse og er den vanligste leddsykdommen som rammer personer over 50 år. En rapport fra WHO viser at artrose i 1990 lå på 10-på-topp listen over de vanligste sykdommer i verden. I perioden fra 1990 til 2020 er det forventet at antall mennesker over 50 år vil fordobles noe som sannsynligvis vil gi en kraftig økning i antall personer som rammes av artrose. Artrose har bl.a. sammenheng med økende alder og overvekt. Smerte og nedsatt funksjon i dagliglivet er artrosepasientenes største problem, og konsekvensene av sykdommen og de behandlingstiltak som settes inn vil kunne ha samfunnsøkonomisk betydning. Ved artrose i vektbærende ledd vil målrettet fysisk trening med fysioterapeut kunne redusere smerte og bedre funksjonsnivået (Rapport 7/2004, Kunnskapssenteret 13). Fysioterapeutens rettledning og tilstedeværelse under slik opptrening har vist seg å gi et bedre resultat enn hjemmetrening på egen hånd. I tillegg administrerer fysioterapeuter behandlingsformer som elektroterapi (TENS, laser, elektroakupunktur), massasje og leddmobilisering som kan redusere smerte og derved gjøre det lettere å komme i gang med treningen.

Økende alder i befolkningen er en utfordring i forhold til den høye multi-morbiditeten som finnes hos eldre mennesker med ortopediske lidelser. På flere sykehus er det nå opprettet ortogeriatriske behandlingslinjer, hvor den tverrfaglige gruppen kan bestå av geriater, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og ernæringsfysiolog. På slike poster er det høy ”rehabiliteringsprofil” på pleien, og utredning startes tidlig etter innleggelse for å kartlegge funksjon (Rapport 2006 14). Fysioterapeutens rolle i teamet blir fremtredende i forhold til å stille funksjonsdiagnose, administrere tilrettelagt treningsprogram, samt ha oversikt over gode tester som kan brukes til vurderingsverktøy, og til registrering av endring i funksjon.

Mange av pasientene med ortopediske traumer er relativt unge mennesker, med høye forventninger om å kunne gjenoppta arbeid og krevende fritidsaktiviteter. Dette setter store krav til spesialisering blant fysioterapeuter, slik at de blir i stand til å gi intensiv rehabilitering og anvende kunnskap om gode evalueringsmåter for å vurdere om rehabiliteringen er tilstrekkelig vellykket.

Den store gruppen ryggpasienter i Norge omfatter både pasienter med akutte og langvarige plager. Forskningsaktiviteten er høy og viser blant annet at tverrfaglige tilnærminger med tilpasset trening, undervisning og mestringsstrategier kan bedre smerte, funksjon og arbeidsførhet (Nasjonale retningslinjer for ryggbehandling). Fysioterapeuter trenger en bred og kunnskapsbasert base av undersøkelsesmetoder og behandlingsmetoder for pasienter med både spesifikke og uspesifikke ryggplager, og må kunne bidra med forskning på feltet.

Plager fra seneapparatet er utbredt i befolkningen med en prevalens på minst 15%.
Fysioterapi er et høyaktuelt behandlingsalternativ og i sammenlignende studier med legemidler viser fysioterapi en bedre langtidseffekt enn steroidinjeksjoner i skulderens og albuens seneapparat (Hay 2003 15, Smidt 2006 16). Men like viktig er de siste årenes forskning som viser at tiltak, hvor fysioterapi utgjør hele eller deler av intervensjonen er like bra og bedre enn kirurgi for en del ortopediske plager som for eksempel rotatortendinose i skulder (Brox 1993 17), degenerative ryggplager (Brox 2006 18) og Jumpers knee (Bahr 2006 19). Denne forskningsbaserte kunnskapen vil kunne ha stor betydning for pasienter med de aktuelle plagene. Det er ønskelig å ha klinikere som kan orientere seg innen moderne forskning, basere egen praksis på beste tilgjengelige kunnskap, være kritisk til eksisterende metoder og initiere/drive egen forskning.

I en master i klinisk fysioterapi vil kompleksiteten i pasienters symptombilde ivaretas ved at et helhetlig kropps- og menneskesyn vektlegges. Gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier skal evne til etisk refleksjon oppøves.

Fysioterapeuter har i tillegg til språket, kroppen som inngangsport til innsikt om mennesket. Kroppen betraktes som en funksjonell og samspillende enhet. Den forstås biomekanisk, nevrofysiologisk, som et motorisk-sensorisk system og som kommunikasjonsmiddel for det enkelte menneskes totale liv og historie. Utfra dette grunnsynet vil en mastergrad i klinisk fysioterapi gi spesialkompetanse i å vurdere funksjonelle sammenhenger, bevegelseskvaliteter, belastnings- og bevegelsesmåter hos pasienter med hjerte- og lungelidelser samt pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser. Det vil bli vektlagt tiltak som kan bedre pasientens funksjonsnivå utfra prinsipper innen medisinsk treningslære.

Mastergradsstudiet skal gi spesialkompetanse innen intensivfysioterapi, sekundær og tertiærforebygging, behandling og hab-/ rehabilitering i et livsløpsperspektiv for disse pasientgrupper. Mastergrad i klinisk fysioterapi vil i tillegg til å gi en fagspesifikk fordypning også være et nytt bidrag til å stimulere fysioterapirelevant forskning med utgangspunkt i kliniske problemstillinger knyttet til fysioterapi for pasienter med hjerte-/lungelidelser, og revmatiske- /ortopediske lidelser.
.

I dag legges det økende vekt på at brukere i større og større grad tar avgjørelser om helsetiltak i samhandling med helsepersonell. Fysioterapeuter må kunne gi brukeren en nyansert beskrivelse av fordeler og ulemper ved de muligheter som finnes og relatere dem til den enkelte brukerens ønsker og behov.

Brukerens behov og forventninger må ivaretas utfra en flerkulturell forståelse og i et kjønnsperspektiv. Hjerte-/lungelidelser, og revmatiske- /ortopediske lidelser.
kan få forskjellige kroppslige uttrykk avhengig av fysioterapeuts og brukers bakgrunn, kultur og kjønn. Forskjellige normer og forestillinger virker inn på hvordan kroppen brukes. Ved å tilby en master med fordypning vil en få fysioterapeuter som kan ivareta disse perspektivene, samtidig som de har spesifikk kompetanse i forhold til undersøkelse og funksjonsvurdering, bevegelsesanalyse, måle- og evalueringsmetoder, bevegelses- og treningsmetoder og bruk av fysiske virkemidler for de aktuelle pasientgruppene. Fysioterapeuter vurderer pasienter ut fra kroppslige funn, samtidig som de ivaretar vurderingen av pasientens funksjon i dagliglivsaktiviteter og deltagelse i jobb, familie og samfunnsliv.

Målsetningen innen de fleste helseinstitusjoner er at praksis skal være kunnskapsbasert. Fysioterapiressurser kan ved mange helseinstitusjoner bli nedprioritert hvis ikke den praksis som drives kan begrunnes. Det trengs derfor i stor grad fysioterapeuter som har kompetanse til å håndtere eksisterende forskning og kritisk vurdere denne opp mot klinisk erfaring og pasientenes behov. Det trengs også fysioterapeuter som gjennom fagutvikling og forskning gjør konkret praksis til gjenstand for systematiske undersøkelser. Sentrale sider ved den kunnskapen som viser seg i praksis må trekkes fram i det offentlige for at den skal få virkelighetsstatus. Det vil alltid være sider ved en praksis som er uartikulert og ureflektert hos utøveren.

Ved opprettelse av masterstudiet i klinisk fysioterapi vil HiB kunne søke å imøtekomme forventninger forankret i blant annet Lov om helsepersonell (1999), Lov om pasientrettigheter (1999) og rapport 23. desember 2004: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015), hvor det skrives at god kvalitet innebærer at tjenestene er faglig gode og blir levert på en menneskelig sett god måte i et system som fremmer helhet. Likeledes vil en ivareta forventninger fra SHdir rapport 2/2000: Fysisk aktivitet og helse – anbefalinger, SHdir rapport 06/2004: Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser – anbefalinger, St.med.nr.16: departementenes Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009, og Folkehelsepolitikken nr U1,1994: Resept for et sunnere Norge.

MÅL FOR STUDIET

Hovedmålet med studiet er å bidra til en bedre helsetjeneste for pasienter med hjerte- og lungelidelser eller revmatiske- og ortopediske lidelser ved å utdanne fysioterapeuter på mastergradsnivå med fordypning innen fagfeltene. Studiet skal ivareta kulturelle aspekter og kjønnsperspektivet i et helhetlig kropps- og menneskesyn samt faglig refleksjon og høye yrkesetiske, faglige og vitenskapelige standarder og verdier. Mastergradsstudiet i klinisk fysioterapi skal:

  • Gi spesialisert handlingskompetanse til undersøkelse, forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av pasienter med hjerte- og lungelidelser eller revmatiske- og ortopediske lidelser
  • Gi spesialisert handlingskompetanse til analytisk og kritisk tenkning i beslutningsprosesser som angår vurdering, planlegging og utøvelse av kliniske fysioterapiintervensjoner til pasienter med komplekse problemer innen fordypningsområdene
  • Styrke evne til samhandling med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, iverksetting og organisering av fysioterapitiltak
  • Styrke evne til etisk refleksjon
  • Styrke kompetanse til å arbeide kunnskapsbasert ut fra dokumentert forskning, erfaringskunnskap og pasientens kunnskap innenfor de rammer den aktuelle arbeidsplass er underlagt, og til å implementere best tilgjengelig kunnskap i praksisfeltet
  • Bidra til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens fysioterapitilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene
  • Bidra til forskning og kunnskapsutvikling for å bedre tjenesten innen de kliniske fordypningsfeltene
  • Øke rekruttering til forskerutdanning innen kunnskapsfeltene hjerte- og lungelidelser,
    samt revmatiske- og ortopediske lidelser

Kvalifiseringsmål

Studentene skal etter endt masterutdanning kunne inneha selvstendige posisjoner som fysioterapeuter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, med ansvar for både undersøkelse, forebygging, behandling og hab-/rehabilitering, samt å kunne vurdere behov for undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten. De skal også kunne inneha koordineringsstillinger innen forskning og fagutvikling. De kvalifiserer seg til direkte utøvelse av klinisk fysioterapi, til faglig ledelse og til å kunne inneha en koordinerende eller ledende rolle i tverrfaglig samarbeid. De kvalifiserer seg til å kunne evaluere og dokumentere praksis, og være pådrivere for endring innen fysioterapi, til utredningsarbeid, til undervisning samt til forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal ha nødvendig grunnlag for forskerutdanning og ha kvalifikasjoner til opptak på doktorgradsprogram fortrinnsvis innen fysioterapi og andre helsefag. Studiet sikter mot å dekke kravet om utdanning svarende til NFF`s spesialistordning.

MÅLGRUPPE

Mastergradsstudiet henvender seg til nyutdannete autoriserte bachelorkandidater i fysioterapi, og til utøvende fysioterapeuter som ønsker mastergradskompetanse. Søkere fra utlandet vil også være aktuelle.

Rekrutteringsgrunnlag:

  1. Det er mange av høgskolens studenter som fortsetter med masterstudier rett etter gjennomført turnustjeneste og autorisasjon som fysioterapeuter. Vi forventer en økning av studenter som går direkte over på mastergradstudiet.
  2. HiB ved Institutt for fysioterapi har flere videreutdanninger. Etter omleggingen av gradsstrukturen i Norge, ser vi at studentene ønsker videreutdanning som fører fram til mastergrad. Flere potensielle søkerne til dagens etablerte videreutdanninger vil være søkere til Master i klinisk fysioterapi.
  3. Det finnes i dag ingen master i klinisk fysioterapi med fordypningsmuligheter innen hjerte- og lungelidelser eller revmatiske- og ortopediske lidelser. Behovet for en slik fordypningsmulighet er uttrykt fra det kliniske feltet.
  4. I følge Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er det et stort behov for videreutdanning innen disse kliniske feltene. NFF arrangerer kurs og opplever stor pågang og et ønske fra fysioterapeuter om kompetanseheving og gradsuttelling innen hjerte-, lunge- revmatologisk- og ortopedisk fysioterapi.

OPPTAKSKRAV OG RANGERINGSREGLER

Opptakskrav

  1. For å bli tatt opp til mastergradstudiet må studenten ha bachelorgrad i fysioterapi og være autorisert fysioterapeut
  2. For søkere med fysioterapeututdanning uten bachelorgrad kreves minimum 180 studiepoeng inkludert grunnutdanning i fysioterapi. I disse studiepoengene, eller i tillegg til dem, må kunnskap i forskningsmetode tilsvarende 9 studiepoeng dokumenteres.
  3. For studenter med utenlands bachelorgrad kreves nordisk autorisasjon som fysioterapeut og praksis med pasienter tilsvarende 1 års fulltidsarbeid. Siden undervisningen vil foregå på norsk, og studiet innebærer pasientkontakt, kreves det norskkunnskaper.

Rangeringsregler

Søkerne deles i tre kategorier:

  1. Søkere som tilfredsstiller opptakskravet uten tilleggspoeng (40% av plassene tildeles
    etter dette kriteriet)
    Rangeres slik:
    1. Etter karakterer
    2. Dersom søkere står likt, tildeles plass til den som har lengst praksis
  2. Søkere med studiepoeng utover opptakskrav (ca. 30% av plassene tildeles etter dette
    kriteriet)
    Rangeres slik:
    1. Søkere med flest studiepoeng utover opptakskrav
    2. Dersom søkere står likt, tildeles plass til den som har best karakterer på studiepoeng utover opptakskrav
    3. Dersom søkere fremdeles står likt, tildeles plass til den som har lengst praksis utover opptakskrav
    4. Dersom søkerne fremdeles står likt, tildeles plass til den som etter en samlet vurdering har best grunnlag for opptak
  3. Søkere med praksis som fysioterapeut utover opptakskravet, inntil 10 år (ca. 30% av plassene tildeles etter dette kriteriet)
    Rangeres slik:
    1. Søkere med lengst praksis innen fordypningsområdene, utover opptakskrav
    2. Dersom søkere står likt, tildeles plass til den som har flest studiepoeng
      utover opptakskrav
    3. Dersom søkere fremdeles står likt, tildeles plass til den som har best karakterer på studiepoeng utover opptakskrav
    4. Dersom søkerne fremdeles står likt, tildeles plass til den som etter en samlet
      vurdering har best grunnlag for opptak

Godtgjøring av tidligere videreutdanninger

  1. Videreutdanning i Medisinsk treningslære godtgjøres med 10 sp avkortning av modul 3 ”Generell og medisinsk treningslære”
  2. Videreutdanning i Intensivfysioterapi godtgjøres med 10 sp avkortning i modulen ”Valgfri klinisk retning i hjerte og lungelidelser”.

Gjeldende regler ved Høgskolen i Bergen regulerer mulighet til å søke om avkortning på fag som har likt eller tilsvarende innhold og nivå, likeledes klage på opptak, opptak utenom rangeringsregler og utsettelse av oppstart av studiet http://www.hib.no/studier/informasjon/regler.htm

Frist for innsending av dokumentasjon

All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt frist. Høgskolen i Bergen fastsetter frist for innsending av endelig dokumentasjon.

Opptakstall

Vi forventer et opptakstall på 20 studenter hvert år. I utgangspunktet skal det fordeles 10 studenter på hver fordypning med mulighet for regulering avhengig av søknadsmasse.

STUDIETS ORGANISERING OG PEDAGOGISKE PLATTFORM

Studiemodellen er todelt med en obligatorisk fellesdel sammensatt av fire moduler på totalt 60 studiepoeng og en mer individuell del med fordypningsemne og masteroppgave på til sammen 60 studiepoeng. Arbeidet med masteroppgaven vil være en prosess som starter allerede første studieår slik at dette arbeidet går parallelt med den obligatoriske fellesdelen. I løpet av 2. semester skal problemstilling til masteroppgaven utformes og arbeid med prosjektbeskrivelse påbegynnes slik at første utkast til prosjektbeskrivelse foreligger før modul 5 med valgfri klinisk fordypningsretning påbegynnes. Tema for mastergradoppgaven skal knyttes til fordypningsemnene, og arbeidet med oppgaven skal gå parallelt med praksis innenfor fordypningsområdene. Under vises en modell av utdanningsforløp.

Tabell 1

1. studieår
15 sp Modul 1: Kropp, bevegelse og sykdom 1. semester
15 sp Modul 2: Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk 1. semester
20 sp

Modul 3: Generell og medisinsk treningslære:
- Generell treningslære 10 sp
- Spesiell treningslære 10 sp

2. semester
10 sp Modul 4: Helsepedagogikk og brukermedvirkning 2. semester
. Prosessen med masteroppgaven går parallelt i disse to semestrene og 1. utkast til prosjektbeskrivelse utarbeides .
2. og 3. studieår
30 sp

Modul 5: Valgfri klinisk retning
Modul 5a: Hjerte- og lungelidelser:
- Fysioterapi ved subakutte og kroniske lidelser 20 sp
- Intensivfysioterapi utgjør 10 sp'

Modul 5b: Revmatiske- og ortopediske lidelser:
- Fysioterapi ved subakutte og kroniske lidelser 20 sp
- Fysioterapi ved kirurgi og traumatologi 10 sp

3. og 4. semester
30 sp Modul 6: Mastergradsoppgave 1., 2., 3., 4., 5. og 6. semester

Studieorganisering

Studiet vil bli organisert som et 3 års studium, med opptak av studenter hvert høstsemester.
Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i bolker/samlinger som i stor grad vil være basert på studentaktive læringsformer.

Utfra erfaring fra nyoppstartet Mastergradstudie i samfunnsarbeid ved HiB og fra andre masterutdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, har vi valgt et 3 års studieforløp for Master i klinisk fysioterapi. Praksisfeltet støtter denne formen for kombinasjon av heltid og deltid utfra muligheter til gjennomføring med begrenset fulltidspermisjon. Vi anser dette løpet som lettere gjennomførbart da vi har sett at det er dette tidsperspektivet de fleste masterstudenter har i dag. Modellen gir i tillegg en positiv vekting av praksis, noe vi anser som avgjørende i en klinisk master. Å benytte et slikt studieforløp vil sannsynligvis føre til god studentgjennomstrømning, og dermed en jevn studiepoengproduksjon.

  • Deler av undervisningen, veiledningen, arbeidsoppgaver og eksamen vil være IKT-basert, blant annet gjennom studiestøttessystemet It`s learning.
  • Modul 1, 2, 3 og 4 fullføres i løpet av de to første semestrene og organiseres i timeplanbelagte samlinger. Alle eksamener fra disse modulene må være bestått før eksamen i fordypningsfaget kan avlegges, og alle tidligere moduler må være bestått før masteroppgaven kan innleveres for endelig vurdering.
  • Modul 5 og 6 fullføres i løpet av de fire neste semestrene. Modul 5 organiseres i timeplanbelagte samlinger og i praksisstudier, mens modul 6 organiseres som selvstendig studentarbeid med veiledning fra HiB.
  • Studentene tildeles egen lærerkontakt (studieløpsveileder) ved studiestart. Studentene får veiledning i forbindelse med valg av problemstilling og prosjektbeskrivelse i første året, endelig veileder til mastergradsoppgaven tildeles når tema for oppgaven er klart.

Progresjon

Progresjon i studiet er vist i tabell 1.
Første året tilsvarer et heltidsstudium og er bygget opp med to semestre på 30 studiepoeng hver, der studentene får teoretiske basiskunnskaper og praktiske ferdigheter relatert til fysioterapi for pasienter med hjerte-/lungelidelser og revmatiske-/ortopediske lidelser. Modulen ”Kropp, bevegelse og sykdom” skal gi studentene en forutsetning for å forstå ulike perspektiver på kropp, funksjon, sykdom og kommunikasjon, samt fordypningskunnskap innen bevegelsesvitenskap, læringsteorier og instruktørferdigheter. Modulen ”Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk” skal gi studentene kritisk forståelse av metodologiske forutsetninger for forskning og fagutvikling og gi innsikt i ulike forskningsmetoder. Studenten vil også få praktisk erfaring i selv å utforme problemstilling og beskrive metode/studiedesign ved at grunnlaget for prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven legges her. Modulen ”Generell og medisinsk treningslære” skal gi fordypningskunnskap i forhold til optimale tilnærminger ved forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering av pasienter med hjerte- og lungelidelser samt revmatiske- og ortopediske lidelser. Modulen ”Helsepedagogikk og brukermedvirkning” skal gi studentene kompetanse i å planlegge, begrunne, gjennomføre og evaluere opplæring til pasienter og pårørende.

Andre del av masterstudiet går over to studieår, der hvert år er på 30 studiepoeng.
Andre året skal i hovedsak disponeres til modulen ”Valgfri klinisk retning” som gir fordypningsmuligheter innen hjerte- og lungelidelser eller revmatiske- og ortopediske lidelser. Praksisstudiene på 10 uker og gruppearbeidet med spørsmål fra det kliniske feltet vil tidsmessig bli lagt til denne perioden. I dette året vil det også være timebelagte samlinger ved HiB. Tema for masteroppgaven skal knyttes til studentens valgte fordypningsemne og bidra til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen det kliniske feltet. Ved at modul 5 ”Valgfri klinisk retning” strekker seg over 2 semestre åpnes det også opp for at studentene parallelt kan ha mulighet til å jobbe som fysioterapeuter innen det kliniske fordypningsfeltet.

Tredje året tiltenkes i sin helhet modul 6 ”Mastergradsoppgave”. I disse to semestrene skal studentene fortsette med selvstendig arbeid med masteroppgaven under veiledning fra HiB. De skal nyttiggjøre seg kunnskap fra de obligatoriske modulene i første året, videre fordype seg innen sitt kliniske område samt utføre forskning- og utviklingsarbeid med tilknytning til praksisfeltet. Studenten får veiledning i hele prosessen inkludert ferdigstillelse av det skriftlige arbeidet. Ved å strekke denne prosessen over 2 semestre åpnes det også opp for at studentene parallelt kan ha mulighet til å jobbe som fysioterapeuter innen det kliniske fordypningsfeltet.

Lærings og undervisningsstrategi

Studiets mål og kvalifiseringsmål skal være toneangivende for organiseringen av studiet. Lærings- og undervisningsstrategier tar sikte på å skape ansvarsfulle individer som er engasjert i og tar ansvar for egen læring. Det sentrale i studiet er direkte og indirekte utøvelse av klinisk fysioterapi utfra et kunnskapsbasert perspektiv, hvor fysioterapeuten samhandler med pasienter og deres pårørende med sikte på å leve med, mestre eller endre deres helse. Problembasert og kunnskapsbasert undervisning danner en referanseramme for organisering av studiet og ligger tett opp til de praktiske arbeidsmetodene i fysioterapi. Klinisk ferdighetstrening vil bli gjennomført gjennom workshops i tilknytning til fellesundrevisning ved HiB. Her vil brukereksperter, profesjonelle eksperter fra klinikken og fra HiB bli trukket inn i undervisningen. Studentaktive læringsformer prioriteres, og høgskolen vil legge til rette for utprøving av nye lærings- og vurderingsformer i samarbeid med studentene. Det skal legges til rette for jevnlige studiediskusjoner, evaluering og planlegging i samarbeid mellom studenter, fagansvarlige og lærerkontakter. Studenten tilbys en egen samtale med sin lærerkontakt hvert semester, og det gis rom for individuell veiledning. Studiemodellen vil avsette tid for studentene til fagkritisk virksomhet både med og uten de fagansvarlige tilstede.

Praksisstudier

Gjennom praksisstudiene skal studentene arbeide med pasientgrupper med hjerte- og lungelidelser eller revmatiske- og ortopediske lidelser innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Hovedvekt vil legges på en dypere innsikt innen tjenestenivåene i helsetjenesten, og på evaluering og begrunnelse av klinisk praksis samt endringspåvirkning i praksisfeltet. Studentene vil få øvelse innen klinisk ferdighetstrening, men denne kompetansen vil i hovedsak dekkes ved fellesundervisning under samlingene på HiB. Praksisstudiene skal tidsmessig legges til de valgfrie fordypningsmodulene.

For å dekke behov for praksisstudier som både skal gi en profesjonell fordypning og en akademisk fordypning skal studentene ha to ulike former for praksisstudier:

1) Praksisstudier ved relevante avdelinger/institusjoner, totalt 10 uker.

  • Praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjenesten
    HiB vil administrere praksisplasser og tilrettelegge for kompetanse innen veiledning ved praksisplassene. Mastergradsstudiet i klinisk fysioterapi er ønsket ut fra behovet for spesialisering innen fordypningsfeltene. Det er i dag få fysioterapeuter med spesialistkompetanse innen disse områdene. Det vil derfor i utgangspunktet ikke være mulig å stille krav om spesialist- eller mastergradutdanning for veilederne. Klinisk erfaring og veiledningskompetanse vektlegges. HiB vil bidra med jevnlige seminarer for å bygge opp kompetansen i veiledergruppen. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for veiledning og kompetanseoppbygning.

Veilederne ved praksisplassene skal ha ansvar for praktisk tilrettelegging og veiledning, mens veiledere fra HiB skal ha det overordnete ansvar for tilbakemelding på refleksjonsnotater og veiledning i forbindelse med studentenes gruppearbeid knyttet til praksisfeltet.

Det legges opp til at studentene skal ha 6 uker praksis i spesialist- og 4 uker i kommunehelsetjenesten. Studentene skal ha praksis både med barn, voksne og eldre. Før studiestart skal det utarbeides en plan for strukturering av disse ukene. Kunnskap om fysioterapitilbudet for pasientgruppene innen fordypningsområdene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten skal vektlegges. Gjennom tilrettelegging for praksisstudier i spesialisthelsetjenesten, i kommunehelsetjenesten, ved fysikalske institutter og rehabiliteringsinstitusjoner, vil studentene komme i kontakt med pasienter både i det akutte, subakutte og det kroniske stadiet. Formålet er at studenten skal få innblikk i det totale helsetilbudet til pasientgruppene og samtidig få utøve fysioterapi i samarbeid med veileder i praksis.

Studentene kommer med forskjellig bakgrunn fra klinisk praksis, og forskjellige ønsker mht. spesialisering innen fordypningsområde. Dette vil det om mulig bli tatt hensyn til ved tilrettelegging av praksisplasser.

2) Problemstillinger fra praksisfeltet

Studentene kan velge enten a eller b

  1. Kliniske spørsmål/problemstillinger som kommer fra praksisfeltet (oppdragsarbeid). Ved tett samarbeid med praksisfeltet kan det stimuleres til at praksisstedene hvert år sender inn aktuelle kliniske spørsmål/problemstillinger, som de ønsker å få belyst. Gjennom gruppearbeid skal studentene jobbe med disse problemstillingene.

Etter at de i samarbeid med praksisstedet har avklart/definert problemstillingen skal de innhente den kunnskap som er nødvendig for å få avklart spørsmålet. Denne kunnskapen kan skaffes ved å søke opp forskning på området, finne utarbeidete retningslinjer, ved å kontakte klinikere for å få utdypet erfaringskunnskap og gjennom å kontakte brukere få belyst problemstillingen fra deres side. Studentene skal utfra innhentet kunnskap komme fram til best tilgjengelig praksis i forhold til problemstillingen. Deretter skal dette vurderes opp mot dagens praksis ved det aktuelle praksisstedet og studentene skal lage et forslag til nødvendig endring, og hvordan denne endringen skal implementeres på praksisstedet. De skal i forhold til implementeringen ta i betraktning muligheter som finnes på praksisstedet i forhold til bla faglige, fysiske og økonomiske ressurser.

Studentene skal i denne prosessen ta hensyn til fysioterapiens plass i et tverrfaglig teamarbeid, og sette seg inn i andre helsegruppers medvirkning i en helhetlig pasienttilnærming.

  1. ”Clinical audit” som en strategi for å få til endring i praksisfeltet. Ved tett samarbeid med praksisfeltet kan det stimuleres til at praksisstedene sender inn ønsker om å få evaluert deres kliniske praksis innenfor spesielle områder i forhold til standarder, retningslinjer eller konsensus for best tilgjengelig praksis. Slik evaluering inngår som en del av det kontinuerlige kvalitetssikringssystemet ved mange helseinstitusjoner. Utgangspunktet for evaluering er retningslinjer/standarder for klinisk praksis som beskriver hvordan praksis bør være. Gjeldende praksis blir så vurdert opp mot disse, og nødvendige endringer i praksis blir registrert. Dette er en metode hvor dagens praksis kan sammenlignes med best tilgjengelig klinisk praksis. Studentene skal i små grupper gjennomføre følgende prosess:

1)I samarbeid med praksis avklare hva som skal evalueres. Det kan rettes mot undersøkelse, behandling eller rehabilitering for en bestemt pasientgruppe. 2) Bestemme hvilke kriterier praksis skal vurderes opp mot (eks. konsensus, kliniske retningslinjer, standarder). Disse kriteriene må gjøres målbare. (eks. alle revmatologiske pasienter med Bektherev skal i sin utredning testes med et definert måleredskap). 3) Registrere endringer som må gjøres i praksis for at kriteriene skal kunne følges. Klargjøre hva som trengs av ressurser både faglig, fysisk og økonomisk for at endring skal la seg gjennomføre. 4) Lage en plan for implementering av endringene og presentere denne for praksis.

Arbeidsformer

Erfaring fra arbeidet i klinikken gjennom studieforløpet gir refleksjoner som kan bringes inn i faglige diskusjoner. Læring er individuell, men læringseffekt og refleksjonsevne øker i interaksjon med medstudenter, lærere eller andre faglige ressurspersoner. Studentenes praktiske læringsarbeid både individuelt og i grupper skal legges tett opp til arbeidsmetoder brukt i klinisk praksis. Studentene skal jobbe med praksisnære problemstillinger og få erfaring med å føre kunnskap tilbake til praksisfeltet. Det skal legges til rette for at studentene deltar i fagutviklings- og forskningsprosjekter ved HiB og i klinikken.

Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Studiet er derfor lagt opp for arbeid både individuelt og i gruppe. Arbeidsformene i studiet vil veksle mellom timeplanbelagte undervisningssamlinger med ressursforelesninger, lærerstyrt seminar, lærerdeltakende seminar, studentstyrt seminar, studentstyrt gruppearbeid gjennom samlinger eller på nett, interaktive kunnskapstester, veiledning av skriftlig arbeid, ferdighetstrening og praksisstudier. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges. Undervisningen vektlegger problembasert og kunnskapsbasert tilnærming hvor kunnskapssyn, etikk og kroppsforståelse er integrert. Det legges til rette for jevnlige studiediskusjoner, evaluering og planlegging i samarbeid mellom studenter, fagansvarlige og lærerkontakter. I tråd med utdanningens målsetning og varierte undervisningsformer betraktes fagkritisk virksomhet, utarbeiding av målsetninger, læringskontrakter, vurderingsformer og vurderingskriterier i samarbeid mellom studenter og lærere som grunnpilarene for videreutvikling av arbeidsformene. Det vil søkes samordning mellom etablerte mastergrader ved HiB i forhold til undervisning innen vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk og innen helsepedagogikk og brukermedvirkning. Senter for kunnskapsbasert praksis ved HiB vil være en naturlig samarbeidspartner.

Elektronisk studiestøttesystem, der studentene i stor grad kan bestemme tid og sted for sitt studiearbeid vil bli prioritert i organiseringen av studiet. Systemet gir mulighet for både synkron og asynkron kommunikasjon og studiearbeid. Studentene kan samle og dokumentere egen studieprogresjon i elektroniske mapper, levere oppgaver, besvare multiple choice tester osv. gjennom studiestøttesystemet. HiB ønsker å videreutvikle IKT-virkemidler som en integrert del av sin pedagogiske plattform og praksis. Dette skjer løpende i dialog med studentene på alle studier, og via forskningsprogram for IKT i pedagogikk og helsefag. Høgskolen i Bergen bruker studiestøttesystemet It's learning.

Infrastruktur

HiB har et godt fagbibliotek, tilstrekkelig IKT-ressurser og annen infrastruktur som blant annet trådløst nettverk til å gjennomføre dette studietilbudet for det forventede antall studenter til Mastergradstudium i klinisk fysioterapi. Studentene bør disponere egen PC og ha tilgang til internett. Studiestøttesystemet It`s learning vil bli aktivt brukt i en utvidet kommunikasjon mellom studenter og lærere, og studenter imellom. HiB har tilstrekkelig med undervisningsrom og behandlingsbenker til bruk for undervisning og klinisk ferdighetstrening.

Kvalitetssikring

Master i klinisk fysioterapi vil kvalitetssikres i samsvar med den standard Høgskolen i Bergen har lagt opp til for alle sine utdanningstilbud slik det er utformet i HiB sitt kvalitetsikringssystem som har fått navnet SHERPA 20. Det er et er et helhetlig kvalitets- og ledelsessystem. Ved Institutt for fysioterapi blir studentene involvert via fagutvalg. Det er jevnlige møter mellom utvalget og representanter fra lærerkollegiet, slik at det blir en kontinuerlig kommunikasjon mellom studenter og lærere. Det gjennomføres underveisevaluering i modulene. Her blir det lagt vekt på studentenes meninger om hva som har vært bra, hva som kunne vært bedre, hva de selv har gjort for å få best mulig læringsutbytte og hva HiB kunne ha gjort for å bedre læringsutbytte.

I henhold til SHERPA gir studentene også en sluttevaluering via It’s learning” etter hvert
semester. Hvert semester skrives det en rapport hvor resultater fra evalueringene summeres opp sammen med lærerkollegiets egenevaluering av semesteret.

Internasjonalisering

Høgskolen i Bergen har bred satsing på internasjonalisering. For studenter på mastergradstudiet i klinisk fysioterapi skal det legges til rette for studentutveksling i studietiden. Lærerutveksling og internasjonal formidling er et krav i undervisningsstillinger. Gjennom utveksling og internasjonale forbindelser vil oppmerksomhet rettes mot det norske og det aktuelle lands helsevesen i et internasjonalt samfunn, og i læresituasjoner vil en belyse problemstillinger med et globalt perspektiv der det er naturlig.

Høgskolen i Bergen har utvekslingsavtaler knyttet til programmene Erasmus/Sokrates, Nordplus, Nor-Sør og Study Abroad. Utveksling av studenter og lærere vil foregå med de institusjoner som Institutt for fysioterapi til enhver tid har avtale med. Per d.d. har vi studentutvekslingsavtaler i følgende land: Finland, Sverige, Danmark, Litauen, Nederland, Spania, Portugal, Tanzania, Sør-Afrika, Australia og Brasil. Lengden på utvekslingsperioden må være 3 måneder eller lenger. Hvilke moduler som det blir aktuelt å sende/motta studenter i vil fremgå av informasjon på nettet. Studenter som søker utveksling må ha bestått alle forutgående eksamener. Studenter i utveksling er representanter for utdanningen og må være villige til å påta seg oppgaver som følger med dette. Ved konkurranse om utvekslingsplasser vil det i vurderingen også bli lagt vekt på i hvilken grad studentene har påtatt seg studentpolitiske verv. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen.

Institutt for fysioterapi har forskningssamarbeid med følgende institusjoner: Universitetet i Ørebro, Sverige, Leeds Metropolitan University, UK, University of Sao Paulo, Brazil, University of Sydney, Australia, Team Danmark, Bispebjerg Hospital, Danmark, University of Toronto, Canada, University of Otago, New Zealand. I Nederland med University Medical Center, Utrecht, Department of Ergonomics, University Twente og Human Movement Sciences, Vrije Universiteit Amsterdam og i USA er det kontakt med Department of Physical Therapy and Rehabilitation Sciences – KUMC, Kansas

I forbindelse med masteroppgavene vil det bli aktuelt å inkludere studenter i de ansattes forskningsarbeid og dermed også det internasjonale forskningssamarbeidet.

Litteratur og undervisningsmateriell

Problembasert og kunnskapsbasert undervisning baserer seg på at studentene tilegner seg ferdigheter i å finne og kritisk vurdere ulike kunnskapskilder. Studieplanen støtter seg til dette prinsippet samtidig som det legges opp til at noe litteratur vil danne utgangspunkt for kjernelitteratur og støttelitteratur. Litteraturen vil bli grovsortert under de ulike modulene, men store deler av litteraturen vil bli knyttet til flere tema og moduler. Det vil bli vektlagt at studentene skal få god anledning til å finne, kritisk vurdere og bruke ulike kunnskapskilder. Pasienterfaring, skjønnlitteratur, billedkunst, egenerfaring og observasjon i feltet, vil blant annet bli benyttet i studiet. I forbindelse med oppgaveskriving vil det være krav om selvvalgt litteratur. Omfang av litteratur for hele studiet er ca. 7000 sider. Litteraturen i studieplanen er eksempler på litteraturtilfang. En tydeliggjøring av aktuell litteratur vil skje ved studiestart.

Eksamen og vurderingsformer

Eksamen og vurderingsformene er valgt slik at studentene kan dokumentere egen læring og progresjon i studiet. Studentene vil få muntlig/ og eller skriftlig tilbakemelding på delarbeider/arbeidskrav i læringsprosessen underveis. Det vil være egne vurderinger og evalueringer knyttet til de enkelte modulene og temaene i mastergradsprogrammet. Skriftlige arbeider vil i stor grad bli benyttet som vurderingsform. De skal vise studentenes utvikling og evne til refleksjon over praksisnære problemstillinger, og studentenes evne til å implementere teoretisk kunnskap til praksis og i praksisutøvelse. Det vil bli gitt veiledning til de ulike skriftlige arbeider slik at studentene har mulighet til å vurdere eget kunnskapsnivå og egen læringsprosess utfra forventede og definerte mål for studiet.

Eksamen og vurderingsformer er tilpasset et fullført studieløp ved Høgskolen i Bergen, men det vil bli lagt til rette for studentmobilitet dersom dette er et ledd i utveksling av studenter med andre utdanningsinstitusjoner.

Modulen ”Kropp, bevegelse og sykdom” vurderes underveis gjennom nettbasert kunnskapstest via It`s learning med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Ved semesterslutt gjennomføres det muntlig eksamen med gradert karakter med både intern og ekstern sensor. I modulen ”Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk” leveres individuelt essay relatert til kunnskapsbasert praksis i løpet av semesteret med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Eksamen vil være i form av mappevurdering med flere ulike arbeidskrav som det settes gradert karakter på, det vil benyttes ekstern sensor.

I modulen ”Generell og medisinsk treningslære” avvikles arbeidskrav i form av nettbaserte tester underveis der studiemålene innen de enkelte områder blir prøvd med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Studentene skal også ha en gruppeoppgave med vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått. Eksamen avvikles i form av en skriftlig kunnskapstest med hovedvekt på generell treningslære og som essay med hovedvekt på å planlegge, beskrive og begrunne et treningsopplegg for en bestemt pasientgruppe. Begge vurderes med gradert karakter, og det benyttes ekstern sensor.

I Modulen ”Helsepedagogikk og brukermedvirkning” er det ingen arbeidskrav. Eksamen avvikles som individuell oppgave som skal vise kandidatens evne til å tilrettelegge for et undervisnings- veiledningsopplegg for gjeldende pasientgruppe.

I modulen med valgfri klinisk retning skal det i løpet av semesteret leveres inn to skriftlige individuelle refleksjonsnotat. Det første skal vise studentenes forståelse av sammenhenger på systemnivå i helsetjenesten, og det andre skal vise studentenes evne til klinisk resonering og spesialisert handlingskompetanse gjennom beskrivelse av et pasientforløp. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått. Praksisstudier i spesialist og kommunehelsetjenesten vurderes til bestått/ikke bestått i forhold til kvalitative og kvantitative kriterier. Denne vurderingen foretas av praksisveileder i samarbeid med HiB. Eksamen består av en skriftlig kunnskapstest og grupperapporten hvor studentene arbeider med kliniske problemstillinger i samhandling med praksisfeltet. Begge vurderes med gradert karakter, og det benyttes ekstern sensor.

Masteroppgaven gis gradert karakter. Etter innlevering av oppgaven vil det bli avholdt seminar for praksisfeltet hvor studentene presenterer sine oppgaver. Karakteren kan justeres en karakter etter fremlegging. Det vil være både ekstern og intern sensor i komiteen.

Tabell 2. Skjematisk framstilling av vurderingsordninger og vurderingsuttrykk

Modul Vurderingsform Vurderingsuttrykk Sensorer
Modul 1: Kropp, bevegelse og sykdom 15 sp) Arbeidskrav: nettbasert kunnskapstest
Eksamen: muntlig

Bestått/ikke bestått

Gradert karakter
(A – F)

Interne

Interne og eksterne

Modul 2: Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk (15sp) Arbeidskrav: Individuelt essay
Eksamen: mappevurdering

Bestått/ikke beståt

Gradert karaktert
(A – F)

Interne

Interne og eksterne

Modul 3: Generell og medisinsk treningslære (20 sp)

Arbeidskrav: nettbasert kunnskapstest og gruppeoppgave

Eksamen:

  1. skriftlig eksamen (10sp)
  2. 2. essay (10sp)

Bestått/ikke bestått

Gradert karakter
(A – F)

Interne

Interne og eksterne

Modul 4: Helsepedagogikk og brukermedvirkning (10 sp) Eksamen: Individuell oppgave utfra gitt selvvalgt tema Gradert karakter
(A – F)
Interne og eksterne
Modul 5:Valgfri klinisk retning (30sp)

Arbeidskrav:

  1. refleksjonsnotat
  2. . godkjenning av praksisstudier

Bestått/ikke bestått

Bestått/ikke bestått

Interne

Praksisveiledere i samarb. med HiB

Modul 5 a: Hjerte- og lungelidelser

Eksamen:

  1. gruppeoppgave (20sp)
  2. skriftlig eksamen i intensivfysioterapi (10sp)

 

Gradert karakter
(A – F)

 

Interne og eksterne

Modul 5 b: Revmatiske- og ortopediske lidelser

Eksamen:

  1. gruppeoppgave (20sp)
  2. skriftlig eksamen i fysioterapi ved kirurgi og traumatologi (10 sp)

 

Gradert karakter
(A – F)

 

Interne og eksterne

Modul 6: Mastergradsoppgave (30 sp) Avhandling over selvvalgt tema og problemstilling i tilknytning til valgt fordypning
Seminar for praksisfeltet .

Gradert karakter
(A – F)

Eventuell justering av karakter

Interne og eksterne

Vurderingsordningen i Tabell 2 kan bli gjenstand for visse endringer når studiet skal iverksettes.

FAGFORDYPNING

Gjennom det planlagte mastergradstudiet vil fysioterapeuter kunne tilegne seg fordypningskunnskap i forhold til hvordan pasienter med hjerte- og lungelidelser samt revmatiske- og ortopediske lidelser erfarer og erkjenner sin sykdomstilstand gjennom kroppen. Gjennom samhandling med pasient, pårørende og aktuelle yrkesgrupper vil fysioterapeuter kunne ivareta et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud ved forebygging, behandling og hab-/rehabilitering, og opparbeide seg kunnskap om hvordan de kan bidra til at den enkelte pasient får medbestemmelse i forhold til fysioterapitiltak som baserer seg på oppdatert forskningskunnskap og erfaringskunnskap. Fysioterapeuter vil få utvidet kompetanse til å foreta helhetlig og spesifikk undersøkelse og behandling i forhold til gjeldende pasientgrupper, og se dette i forhold til ulike perspektiver på kropp, funksjon, sykdom og kommunikasjon. Fordypningskunnskaper innen funksjonell anatomi, fysiologi, sykdomslære, treningslære, treningsformer, motivasjon, kommunikasjon, bevegelseslære, fysiske virkemidler, undervisning til pasient og pårørende samt vitenskapsteori og forskningsmetode vektlegges. Fordypningen kan ses i sammenheng med forskningsaktiviteten ved Institutt for fysioterapi som er knyttet til basalforskning og klinisk forskning innen fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser, revmatiske- og ortopediske lidelser, samt praktisk pedagogikk.

I studentenes selvstendige arbeider, gruppearbeid, praksisstudier og mastergradsoppgave legitimeres de krav myndighetene stiller til progresjon og dybde i studiet. Studiet stiller krav til fordypning ved at både de teoretiske og de kliniske problemstillingene øker i kompleksitet utover i studiet. Begrunnete, selvstendige kliniske resonnementer skal i økende grad gjenspeile innsikt i kunnskapsbasert praksis og innsikt i sammenhenger på systemnivå. Mastergradsstudiet møter behovet for fordypning og økt kompetanse hos fysioterapeuter innen hjerte- og lungelidelser samt revmatiske- og ortopediske lidelser.

DE ENKELTE MODULER I STUDIET

Modul 1

Kropp, bevegelse og sykdom
15 studiepoeng

Modulen skal gi studentene bakgrunn til å reflektere systematisk over fysioterapifagets kunnskapsgrunnlag og praksisformer. Innholdet i modulen skal videreføres og konkretiseres i de påfølgende modulene.

I denne modulen drøftes kropp og sykdom, funksjon og bevegelse i lys av naturvitenskapelige, filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og relateres til praksisnære problemstillinger i fysioterapi. Det legges vekt på å klargjøre hva de ulike perspektivene representerer, og hvordan de kan bidra til å belyse forskjellige aspekter med relevans for fysioterapifaget.

Utgangspunkt tas i en forståelse av mennesket som et grunnleggende kroppslig og sosialt vesen. Det redegjøres for ulike tenkemåter om kroppen der det legges vekt på å få fram at det er en intern sammenheng mellom kroppsforståelse og syn på sykdom, funksjon og bevegelser. Videre vil modulen gjennomsyres av et livsløpsperspektiv.

En forståelse av kroppen som sammensatt fenomen etableres og begrunnes. Det betyr at kroppen betraktes som sentrum for erfaring, som biologisk/fysisk fenomen og som uttrykksfelt. Vekt legges på å analysere bevegelser og funksjonelle sammenhenger i kroppen i lys av ulik kunnskap og med basis i konkrete funksjonsproblemer. Utvikling og (re)læring av bevegelser drøftes både ut fra biomekanisk og nevrofysiologisk viten og ut fra betraktninger om psykososiale forhold og kulturelle normer. Det betyr for eksempel at motoriske kontroll- og læringsteorier så vel som sammenhenger mellom sosialisering og bevegelsesvaner trekkes inn for å belyse ulike former for funksjonsproblemer hos barn, voksne og eldre.

Betydningen av å se funksjon og bevegelser i lys av oppgave og kontekst er understreket i dynamiske systemteorier i de senere år. Hva dette innebærer teoretisk og i forhold til konkret fysioterapipraksis tas opp til vurdering i tråd med studiets profil.

I denne modulen tas også ulike sykdomsmodeller opp til debatt. Analyse av biomedisinens teoretiske fundament og praksisformer vil stå spesielt sentralt. Videre vil sosiale og relasjonelle modeller som vektlegger forholdet mellom individ og omgivelser gjøres til gjenstand for systematisk refleksjon.

Forholdet mellom natur og kultur og mellom individ og omgivelser vil være gjennomgående tema. Det legges vekt på å klargjøre de premisser og antagelser som ligger til grunn for ulike tenkemåter, og å drøfte implikasjonene for fysioterapipraksis.

Læringsmål

Etter at modulen er gjennomgått skal studentene kunne redegjøre for:

  • Ulike måter å forstå kropp og sykdom, funksjon og bevegelse på
  • Ulike måter å forstå utvikling, læring og kontroll av bevegelser på
  • Forhold som virker inn på etablering, opprettholdelse og forsterkning av
    kroppslige vaner og funksjonsproblemer
  • Betingelser for endring av bevegelsesmønstre, kroppslige vaner og funksjonsproblemer.
  • Aktuelle virkemidler og tilnærmingsmåter
  • Forbindelser mellom tenkemåter og bruk av tilnærmingsmåter i praktisk/klinisk virksomhet

Videre skal de kunne:

  • Identifisere og gjenkjenne ulike tenkemåter slik de kommer til uttrykk både i litteratur, forskning og yrkesutøvelse
  • Drøfte implikasjoner av ulike teorier og forståelsesmodeller
  • Drøfte tilsiktede og utilsiktede virkninger av ulike virkemidler og tilnærmingsmåter

Sentrale emner

Kroppsforståelse

  • Kropp/sjel dualismen og konsekvenser for helsetjenesten og konkret praksis
  • Grunnleggende kjennetegn ved en kroppsfenomenologisk forståelse og implikasjoner for fysioterapipraksis
  • Sosiale og kulturelle perspektiver på kropp og bevegelse og relevansen for fysioterapipraksis.

Funksjon og bevegelser

  • Motorisk utvikling og kontroll
  • Motorisk læring
  • Bevegelser i forbindelse med arbeid
  • Bevegelser i forbindelse med dagliglivets aktiviteter
  • Bevegelser i forbindelse med lek
  • Sammenhenger mellom bevegelsers utforming og belastning på kroppens strukturer med spesiell vekt på biomekaniske perspektiver
  • Sammenhenger mellom bevegelsers utforming og belastning på kroppens strukturer med utgangspunkt i sirkulasjons- og respirasjonsproblemer
  • Gjensidighetsforholdet mellom bevegelser og følelser
  • Bevegelser som uttrykk - som kommunikasjon
  • Sammenhenger mellom daglige kroppslige vaner og utvikling og opprettholdelse av plager og funksjonsproblemer
  • Bevegelser i lys av forholdet mellom individuelle forutsetninger og omgivelsenes krav
  • Samspill mellom lokale og generelle kroppsforhold: delenes innflytelse på helheten og helhetens innvirkning på delene
  • Virkninger av smerte og lokal dysfunksjon på personers belastnings- og bevegelsesmåter, og omvendt: hvordan kroppslige vaner og bevegelsesmønstre virker inn på enkeltdeler
  • Tidsaspektet i etableringen av dysfunksjoner og terapeutiske implikasjoner

Sykdomsforståelse

  • Biomedisinsk tenkning
  • Sosiale modeller
  • Relasjonell tenkning
  • Sykdomsutvikling og sosiokulturelle forskjeller
  • Forholdet mellom sykehistorie og livshistorie
  • Kulturelle forestillinger knyttet til sykdom og funksjonsproblemer
  • Ressurs- og/eller sviktorientering

Definering av helseproblemer

  • Diagnosers hensikt og funksjon
  • Endringer i offentlig sykdomsstatistikk - endringer med mange aspekter
  • Forholdet mellom sykdom og funksjonsproblemer
  • Forholdet mellom "kart" og "terreng": diagnoser som sosiale konstruksjoner og konkrete funksjonsproblemer
  • Ulike klassifikasjonssystemer - logikk og tenkemåter

Kliniske utfordringer

  • Individualisering i fysioterapi
  • Fysioterapi som situasjonsorientert praksis
  • Undersøkelse - testing - kartlegging - fortolkning
  • Nye krav om standardisering
  • Forholdet mellom undersøkelse og behandling
  • Forholdet mellom behandling og hab-/rehabilitering
  • Evaluering av egen virksomhet

Vurderingsordning

Arbeidskrav:
Eksamen:
Vurderingsuttrykk:
Nettbasert kunnskapstest
Muntlig
Gradert karakter (A-F). Interne og ekstern sensor.

Arbeidskravet må være bestått for at eksamen i modul 1 skal kunne tas.

Litteraturliste

Kjernelitteratur
Album D. Sykdommers og medisinske spesialiteters prestisje. Tidsskr Nor Lægeforen 1991b; 111: 2127-33

Armstrong D. Decline of the hospital: reconstructing the institutional danger. Sociology of Health & Illness 1998; 20(4): 445-57

Bell RF, Schjødt B, Paulsberg AG. Barndomstraumer og kronisk smerte. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2759-60.

Bordo S. Reading the slender body. I: Jacobus M, Fox E, Shutteleworth S, red. Body/Politics. Women and the discourse of science. London: Routledge 1990: 83-112

Bourdieu P. Meditasjoner. Oslo: Pax forlag, 1999. Kapittel 4: Kunnskap gjennom kroppen s. 134-170, (37 sider)

Bourdieu P. Kroppens sosiale perspesjon. Sosiologi i dag 1990 (3): 3-11

Campbell SK,Vander Linden DW, Palisano RJ. Physical therapy for children. Saunders, Elsevier 2006 Kap. 2 - 6. og 9.

Crossley N. The social body. London: Sage, 2001. Kap 7: Habit, incorporation and the corporeal schema 120-39 (20 sider)

Csordas TJ, Clark JA. Ends of line: Diversity among chronic pain centers. Social Science and Medicine 1992; 34 (4):383-94

Dahle R. Kjønn og aldring. Fysioterapeuten 1999; (11):8-12

Cassell E. The nature of suffering and the goals of medicine. New England J of Medicine 1982; 306: 639-45.

Foucault M. Overvåking og straff. Det moderne fengselets historie. Oslo: Gyldendal, 1994.
Kapittel I, Del III: Den føyelige kroppen s. 125-54 (30 sider)

Førde R. Sjukdomsomgrepet - fallgrop og utfordring. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 2163-6.

Førde R. Har Illich fått rett? Skaper risikofokuseringen i medisinen uhelse? Nord Med 1996;111: 113-5

Grue L. Funksjonshemning, retorikk og forståelse. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Skriftserie 01/2006 (42 sider)

Hangaard Rasmussen T. Orden og kaos.Elementære grunnkrefter i lek s.31-56 og 67-74. Stokke: Forsythia 1996

Haugen KH. En utdanning i bevegelse: 100 år med fysioterapiutdanning i Norge. Oslo: Universitetesforlaget, 1997. Kapittel 1 og 2, s.11-47

Helbostad JL, Sletvold O, Moe-Nilssen R. Effects of home exercises and group training on functional abilities in home-dwelling older persons with mobility and balance problems. A randomized study. Aging Clin Exp Res 2004; 16(2):113-21

King LS. Medical thinking - a historical preface. Kapittel 6: Disease and health og Kapittel 7: The Clinical Entity and the Disease Entity. Princeton, New Jersey: Princeton University Press, 1982: 131-65

Kleinman A, Eisenberg L, Good B. Culture, illness and care. Clinical lessons from anthropological and cross-cultural research. Ann Intern Med 1978; 88: 251-88

Kringlen E. Diagnostikk som ideologi. Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 742-44

Latash ML, Anson JG. Synergies in health and disease: relations to adaptive changes in motor coordination. Phys Ther 2006; 86(8):1151-60

Leder D. A tale of two bodies: The cartesian corpse and the lived body. In: Leder D. (ed) The body in medical thought and practice. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, 1992: 17-35

Leder D. The absent body. Chicago: The Chicago University Press 1990.
Introduction 1-8 (8 sider)

Malterud K. Diagnosen - et samhandlingsprodukt med sosiale konsekvenser. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 967-9

Moe-Nilssen R. A new method for evaluating motor control in gait under real-life environmental conditions. Part 2: Gait analysis. Clin Biomech 1998; 13(4-5):328-35

Mol AM. What diagnostic devices do: The case of blood sugar measurement. Theoretical Medicine and Bioethics 2000; 21:9-22

Magill RA. Motor learning and Control. Concepts and applications. Mc Graw Hill 2003.

Merleau-Ponty M. Phenomenology of perception. London: Routledge & Kegan, Paul, 1986.
Kapittel 2-6, Part One s.90-199, (110 sider)

Merleau-Ponty M. Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag A/S 1994

Nordin M, FrankelVH. Basic biomechanics of the musculoskeletal system. kap2-9. Lippincott Williams & Wilkins 2001.

O`Sullivan P. Diagnosis and classification of chronic low back pain disorders: Maladaptive movement and motor control impairments as underlying mechanism. Manual Therapy 2005; 10:242-55

Plummer AC. Constraint-induced therapy and the motor learning literature that underpins its application. Physical Therapy Reviews 2003; 8:143-49

Scheper-Hughes N, Lock M. The mindful body. Prolegomenon to future work in medical anthropolgy. Medical Anhropology Qarterly 1987; 20: 6-39

Shumway-Cook A, Woollacott. Motor control. Theory and practical applications. Lippincott Williams & Wilkins 2006. Kap 1-5, 7 og 9

Schwartz MA, Wiggens O. Science, humanism, and the nature of medical practice: a phenomenological view. Perspectives in Biology and Medicine 1985; 28: 331-61

Thelen E: Motor development: A new synthesis. American Psychologist 1995;50:79-95

Thornquist E. Varieties of functional assessment in physiotherapy. Scand J Prim Health Care1994;
12:44-50

Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget, 2003. Kapittel 4: Fenomenlogi 83-138 (55 sider)

Thornquist E. Klinikk - kommunikasjon - informasjon. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1998
Del 3: Kropp og kommunikasjon s. 127-172 (46 sider)

Toombs SK. The lived experience of disability. Human Studies 1995; 18:9-23

Van Vliet PM, Heneghan NR. Motor control and the management of musculosceletal dysfunction. Manual Therapy 2006; 11: 208-13.

Wacquant LJD. Review article: Why men desire muscles. Body & Society 1995; 1 (1) ; 163-179.

Westcott SL, Burtner PA. Postural control in children: Implications for pediatric practice. Physical & Ocuupational Therapy in Pediatrics. 2004; 24:5-55

WHO International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Geneva: World Health Organization, 2002. Introduction s.3-25

Young I.M. Throwing like a girl. Human Studies 1980; 3: 137-156

Zola IK. Medicine as an institution of social control. Sociol Rev 1972; 20: 487-504.18

Støttelitteratur
Boorse C. Health as a theoretical concept. Philosophy of Science 1977; 44: 542-73

Goffman E. Stigma: Notes on the management of spoiled identity. Harmondsworth: Pinguin, 1968

Kutchins H, Stewart AK. Making us crazy. DSM- The psychiatric Bible and the creation of mental disorders. London: Constable Press, 1999

Lock M, Gordon DR, eds. Biomedicine examined. Dordrecht: Kluwer, 1988. Tenacious assumptions in western medicine s 11-56

Murphy RF. The body silent. New York: Henry Holt 1987

NOU 1999:13: Kvinners helse i Norge
Kapittel 3: Kjønnsperspektiver på helse og sykdom: 36-48. (13s)
Kapittel 6: Kvinneligheten - sunn eller farlig 99-132 (34 s)

Scarry E. The Body in Pain. New York: Oxford University Press, 1985

Modul 2

Vitenskapsteori, filosofi, forskningsmetode og statistikk 15 studiepoeng

Denne modulen vil ha en generell og kontekstuell tilnærming til vitenskapsteori og forskningsmetode, samtidig som en relaterer det til kunnskapsbasert praksis. Vitenskapsteorien skal gi studentene økt innsikt i hva kunnskap er og ulike former for kunnskap. Komparative perspektiver på kunnskap og ”evidens” er nødvendig for å sikre både relevans og kvalitet av begrepsbruk. Innholdet i vitenskapsteori skal i hovedsak belyse kunnskapsteoretiske problemstillinger med utgangspunkt både i naturvitenskapelige og humanistiske vitenskapsteoretiske tradisjoner. Forholdet mellom teori og empiri vil være et sentralt tema. Fordi helsefagene i hovedsak er praktiske disipliner, vektlegges også kunnskapsbegrepets praktiske dimensjon. Sentrale helsevitenskapelige temaområder skal dekke de idéhistoriske og kulturelle sammenhenger som ulike helsefaglige perspektiver har sitt utspring i. I tillegg skal modulen ha som mål at studentene blir sitt ansvar bevisst, hva gjelder plikten til å reflektere over hvordan og hvor godt ens oppfatninger er begrunnet.

I arbeidet med forskningsmetode skal studentene tilegne seg en kritisk forståelse av metodologiske forutsetninger for helsefaglig forskning og kunne forstå og anvende vanlige kvantitative og kvalitative metoder. Studentene skal etter fullført modul kunne gjøre rede for metodologiske forutsetninger for fagutvikling, utviklingsarbeid, forskning og formidling i helsefag. Det forventes at studentene skal kunne initiere forskning i praksisfeltet. De skal ha evne til kritisk vurdering av forskning der ulike forskningsdesign benyttes og mestre analyse av forskningsartikler innen kvantitativ og kvalitativ forskning. Grunnlaget for kontinuerlig fagutvikling i kunnskapsbasert arbeid er å knytte sammen teori og praksis, og modulen vil vektlegge dette sammen med forskningsetisk bevissthet og kritisk refleksjon over forskningsetiske problemstillinger fra praksis.

I modulen vektlegges også statistikk brukt i medisinsk og helsefaglig litteratur. Studentene skal kjenne til de vanlige deskriptive mål, forstå forutsetningen for generalisering av resultater og prinsippene bak viktige statistiske tester. Videre skal de kunne bestemme hvilke analyser og tester som bør brukes ved de vanligste studiedesign.

Læringsmål

Studentene skal:

  • Ha innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner, og med utgangspunkt i disse kritisk kunne analysere kunnskapsteoretiske problemstillinger i relasjon til helsefagene
  • Ut fra helsefaglige perspektiver kunne gjøre rede for sentrale helsevitenskapelige tema og begreper, og idéhistoriske og kulturelle sammenhenger de har utspring i
  • Kunne reflektere kritisk over forskningsetiske og metodologiske problemstillinger
  • Kunne analysere, vurdere og argumentere for etiske regler/synspunkter i helsefaglig forskning
  • Forstå og kunne anvende kvantitative forskningstilnærminger
  • Forstå og kunne anvende kvalitative forskningstilnærminger
  • Kunne gjøre rede for typer kunnskap som ulike forskningsmetoder er egnet til å bringe fram
  • Kunne utforme og kritisk vurdere forskningsdesign i forhold til aktuelle problemstilling(er) samt analysere publiserte studier mht metodespørsmål
  • Kunne evaluere styrke og validitet i forskningsarbeid og vurdere forskningsarbeidets relevans i nye situasjoner
  • Forstå og kunne anvende vanlige statistiske metoder
  • Forstå forutsetningene for generalisering av resultater og prinsippet for en statistisk test og videre kunne bestemme hvilke analyser og tester som bør brukes ved ulike studiedesign
  • Mestre begrepsbruk av de vanligste statistiske termer brukt i resultater fra ulike forskningsdesign

Sentrale emner

  • Vitenskapsteoretiske problemstillinger – vitenskap som skapt viten
  • Helsefaglig vitenskapsteori og profesjonsetikk
  • Forskeren i forskningsprosessen
  • Forskningsprosessen; kvantitative - og kvalitative forskningstilnærminger
  • Utforming av kvalitative forskningsdesign (bl.a hensikten med problemstillingen, beskrivelse av utvalget og begrunnelse for valg, kontekst, teoretisk ståsted, kategorisering av data, forsøk på å vurdere eller underbygge data, hovedfunn)
    • Kvalitative retninger (hermeneutikk, fenomenologi, grounded-theory, etnografi)
    • Metode for datainnsamling eksemplifiseres; case studier, observasjon, feltstudier, intervjuer, dokumentanalyse etc
    • Litteraturstudie
  • Utforming av kvantitative forskningsdesign (bl.a forskningsspørsmål, utvalg, utvalgsprosedyre, kontrollgruppe, gjennomføring, statistiske begreper, resultater, kvaliteten på studier)
    • Randomiserte kontrollerte studier (RCT), eksperimentelle studier, prevalens studier, kohort studier, case control studier
    • Oversiktsartikkel
  • Innsamling og analyse av kvalitative data og kvantitative data.
  • Fortolkning og vurdering av forskningsresultater
  • Statistikk relatert til ulike forskningsdesign
  • Dataanalyse relatert til ulike kvalitative forskningsdesign
  • Epidemiologi
  • Reliabilitet og validitet
  • Kildekritikk
  • Forskningsetikk
  • Etiske aspekter knyttet til kvalitative og kvantitative metoder (autonomi, identitet, integritet, verdighet og menneskerettigheter, misbruk av statistikk, etc)

Vurderingsordning

Arbeidskrav: Vitenskapsteori og filosofi;
Individuelt. Essay relatert til kunnskapsbasert praksis. Omfang: 2000 ord
Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått. Intern sensor
Eksamen: Forskningsmetode og statistikk;
Mappevurdering. Flere ulike arbeidskrav som det settes karakter på.
Regneøvelser med bruk av PC og statistikkprogram, innlevering av oppgavehefte, analyse av kvalitativ artikkel, analyse av kvantitativ artikkel.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A-F). To interne sensorer. Arbeidskravet (vitenskapsteori og filosofi) må være bestått for at eksamen i modul 2 skal bli vurdert.

Litteratur

Kjernelitteratur:
Generelt om metode:
Blair CE, Lewis R, Vieweg V, Tucker R. Group and single-subject evaluation of a programme to promote self-care in elderly nursing home residents. Journal of Advanced Nursing 1996; 24: 1207–1213.

Bowling A, Ebrahim S. Handbook of Health Research Methods. Investigation, Measurement and Analysis. Glasgow: Bell and Bain Ltd 2005

Cosby PC. Methods in Behavioral Research, 8. utg Boston: McGraw-Hill 2003

Creswell JW. Research Design. Qualitative & Quantitative Approaches. Thousand Oaks: Sage Publications 1994

Evans D, Kowanko I. Literature Reviews: Evaluation of a Research Methodology. Australian Journal of Advanced Nursing 2000; 18, 33-38

Figoni SF. Single Subject Clinical Research. Bridging the gap between therapy and science. Clinical Kinesiology 1990: july, august, september: 63 – 71

Greenhalgh T. Papers that summarise other papers (systematic reviews and meta – analyses). British Medical Journal 1997; 315, 672–75

Reason P, Bradbury H. Handbook of Action Research. Participative Inquiry & Practice. London: Sage Publications 2001

Shekelle PG, Andersson G, Bombarier C et al. A brief introduction to the critical reading of clinical literature. Spine 1994; 2028–2032

Kvalitativ metode:
Alvesson M, Sköldberg K. Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur 1994

Denzin NK, Lincoln YS, (eds). Handbook of Qualitative Research (2. ed.). Thousand Oaks: Sage Publications 2000

Fossåskaret E, Fuglestad OL, Aase TH, (red.) Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget 1997

Krueger RA, Casey MA. Focus groups: a practical guide for applied research. Thousand Oaks: Sage Publications 2000

Kvale S. Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: AdNotam, Gyldendal AS 1997

Malterud K. Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet 2001; 358, 483–488

Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning – en innføring (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget 2003

Morgan DL. Focus groups as qualitative research (2. ed.). Thousand Oaks: Sage Publications 1997

Ohlen J. Cancersjuka personers lidande. I: Bengtsson, J. (red.) Med livsvärlden som grund. Bidrag till utvecklandet av en livsvärldensfenomenologisk ansats i pedagogisk forskning. Gøteborg: Daidalos 1999

Kvantitativ metode / Statistikk:
Altman DG. Practical Statistics for Medical Research. London: Chapman & Hall 1991

Campell MJ, Machin D. Medical Statistics. A Commonsense Approach. Chichester: John Wiley & sons 1992

Cook TD, Campbell DT. Quasi-experimentation. Design & analysis issues for field settings. Boston: Houghton Mufflin Company 1979

Domholdt E. Survey Research. I: Domholdt, E. Rehabilitation Research: Principles and Applications. Philadelphia: W. B. Saunders Company 2005

Epidemiologi:
Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi. Oslo: AdNotam, Gyldendal AS 1998

Hulley SB, Cummings SR, Browner WR, Grady D, Hearst N, Newman TB. Designing clinical research. An epidemiologic approach (2. Ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins 2001

Vitenskapsteori:
Chalmers A. What is this thing called Science? (3.utg.). Open University Press 1999. http://scholar.google.com/scholar?hl=en&lr=&q=cache:faNVP8Qz79wJ:www.sv.ntnu.no/ish/Gruppe3-vitenskapsteori03.pdf +Chalmers (norsk tekst)

Fay B. Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. London: Blackwell Publishers 1996

Fjelland R. Innføring i vitenskapsteori. Oslo: Universitetsforlaget 1999

Friberg F. Patienten som vill veta och forstå. I: Bengtsson, J. (red.) Med livsvärlden som grund. Bidrag till utvecklandet av en livsvärldensfenomenologisk ansats i pedagogisk forskning. Gøteborg: Daidalos 1999

Henriksen JO, Vetlesen AJ. Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (2.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk 2000

Nortvedt P, Grimen H. Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk 2004

Nyström M, Dahlberg K. Pre-understanding and openness – a relationship without hope? Scandinavian Journal of Caring Sciences 2001; 15: 339–346

Ruyter KW, Førde R, Solbakk JH. Medisinsk etikk: en problembasert tilnærming. Oslo: Gyldendal akademisk 2000

Skjervheim H. Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug 1996

Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget 2003

Eksempler fra ulike studiedesign:
Case control studie: Helling I, Öhman A, Hultman CM. School achievements and schizophrenia: a case–control study. Acta Psychiatrica Scandinavica 2003; 108: 381-387.
Cohort studie: Alfredsson R, Svensson E, Trollfors B, Borres MP, (2004). Why do parents hesitate to vaccinate their children against measles, mumps and rubella? Acta Paediatrica. 2004; 93: 1232-1237
Kvalitativt studie: Smith M. The fears of the counsellors: a qualitative study. British Journal of Guidance & Counselling 2003; 31: 229-241

Prevalence studie: Pisacane A, Continislo P. Breastfeeding and perceived changes in the appearance of the breasts: a retrospective study. Acta Paediatrica 2004; 93: 1346-1348.
RCT studie: Faiiowfieid L, Jenkins V, Farewell V, Solis-Trapala I. Enduring impact of communication skills training: results of a 12-month follow-up. British Journal of Cancer 2003; 89: 1445-1450

Systematisk oversikts studie: Irwig L, Houssami N, van Vliet C, (2004). New technologies in screening for breast cancer: a systematic review of their accuracy. British Journal of Cancer 2004; 90: 2118-2122.

Støttelitteratur:
Bengtsson J. En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I: Bengtsson, J. (red.) Med livsvärlden som grund. Bidrag till utvecklandet av en livsvärldsfenomenologisk ansats i pedagogisk forskning. Göteborg: Daidalos 1999

Dahlberg K, Drew N, Nyström M. Reflective Lifeworld Research. Lund: Studentlitteratur.
Fog J. Med samtalen som utgangspunkt. Det kvalitative forskningsinterview. København: Akademisk forlag 1994

Hall GM. How to Write a Paper. London: BMJ Books 2003

Hurwitz B, Greenhalgh T, Skultans V. Narrative Reasearch in Health and Illness. London: BMJ Books 2004

Hallberg LR-M, (ed.). Qualitative Methods in Public Health Research. Theoretical Foundations and Practical Examples. Studentlitteratur: Lund 2002

Molander B. Kunnskap I Handling. Gøteborg: Daidalos 1996

Nerheim H. Vitenskap og kommunikasjon. Paradigmer, modeller og kommunikative strategier i helsefagenes vitenskapsteori. Oslo: Universitetesforlaget 1995

NOU 2005:01 God forskning – bedre helse

The Declaration of Helsinki: http://www.wma.net/e/policy/b3.htm

Polit DF, Beck CT. Nursing Research: Principles and Methods (7. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins 2004

Modul 3

Generell og medisinsk treningslære
20 studiepoeng

Denne modulen bygger videre på kunnskaper og ferdigheter tilegnet i bachelorstudiet.
Modulen skal kvalifisere til handlingskompetanse i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og hab/rehabilitering av pasienter med hjerte-, lunge-, revmatiske- og ortopediske lidelser. Innholdet i modulen skal videreføres og konkretiseres i modul 5 og 6.

I denne modulen drøftes hvordan individet reagerer akutt og kronisk på forskjellige former for fysisk aktivitet både fysisk og mentalt. Det legges vekt på å belyse de faktorer som virker inn på sammenhengen mellom dose (intensitet, volum og varighet) trening og respons (den effekten dosen får på individet). I tillegg til de generelle og grunnleggende sammenhengene mellom dose og respons vil drøftingen dreie seg om de spesielle forutsetninger som sykdom og skader fører med seg og hvilke konsekvenser det bør få for planlegging og gjennomføring av trening.

Treningens effekt på sykdoms- og skadeutvikling vil bli drøftet. I tillegg vil også kunnskap om hvordan trening kan benyttes til å iverksette forebyggende tiltak for personer og grupper som ønsker å delta i aktivitetstilbud for å bedre sine fysiske ressurser/motvirke livsstilssykdommer være et sentralt område. Overvekt og fedme vil her være et eksempel på et tema.

Den grunnleggende kunnskapen og de ferdighetene som er sentrale for å utvikle en god instruktørkompetanse vil bli drøftet og prøvd ut i praksis. Forhold som virker inn på pasientenes vilje og evne til å gjennomføre et planlagt treningsopplegg vil bli drøftet. I den forbindelse vil frafallsproblematikk være et sentralt emne.

Den generelle treningslæren og medisinsk treningslære vil vektlegges med 10 studiepoeng hver.

Læringsmål

Etter at modulen er gjennomgått skal studentene kunne gjøre rede for og drøfte hvordan:

  • Fysisk aktivitet virker akutt (under og i en begrenset tidsperiode etter aktiviteten) hos individer med forskjellige forutsetninger med hensyn til fysisk kapasitet og sykdomsbilde
  • Fysisk aktivitet/trening virker kronisk (tilpasning etter en periode med trening)
  • Trening planlegges og gjennomføres for grupper og enkeltindivider for å oppnå ønsket effekt på kort og lang sikt
  • Individets forutsetninger (alder, kjønn, utgangsnivå i form og sykdomsbilde) må tas hensyn til i dosering av trening for å oppnå ønsket effekt
  • Trening kan virke helsefremmende, forebyggende, behandlende og hab/rehabiliterende for individer med hjerte-, lunge-, revmatiske- og ortopediske lidelser
  • Trening og forholdene omkring treningen må planlegges og gjennomføres for at pasientene gjennomfører treningen på en måte og over så lang tid som kreves for å få den ønskede effekt

I tillegg skal studentene i sine roller som instruktører kunne anvende de pedagogiske og læringspsykologiske prinsipper gjennomgått i modul 1

Sentrale emner

Akutte fysiologiske responser på fysisk aktivitet

  • Akutt fysiologisk respons ved fysisk aktivitet som setter krav til utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon og styrke på hjerte-kar-, respirasjons-, muskelskjelett-, hormon- og immunsystemet. Responsene beskrives både hos friske individer og hos individer med hjerte-, lunge-, revmatiske- og ortopediske lidelser
  • Energisystemenes kapasitet og betydningen de har for fysisk prestasjon
    Forskjellige former for tretthet og deres årsaker

Evaluering og testing

  • Metoder og redskaper for å teste og evaluere fysisk og koordinativ kapasitet

Forskjellige treningsformer, kronisk tilpasning, effekt i forhold til forebygging, behandling og hab/rehabilitering og helseeffekter

  • Beskrivelse av de enkelte treningsformer med deres karakteristika
  • De tilpasninger som de forskjellige treningsformer (styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon) resulterer i med hensyn til struktur, fysiologiske, patofysiologiske og mentale prosesser
  • De helsefremmende effekter som de forskjellige treningsformer (styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon) og kombinasjoner av disse kan få
  • De effekter som de forskjellige treningsformer (styrke, utholdenhet, bevegelighet og koordinasjon) og kombinasjoner av disse kan få med hensyn til forebygging, behandling og hab/ rehablitering hos individer med hjerte-, lunge-, revmatiske- og ortopediske lidelser

Beskrivelse og planlegging av trening, treningsprinsipper og andre faktorer som påvirker treningsrespons

  • Sentrale treningsprinsipper som overload, overkompensasjon, progresjon, spesifisitet, overførbarhet, reversibilitet og variasjon
  • Begreper som beskriver trening som for eksempel intensitet, volum og frekvens
  • Absolutte og relative mål for intensitet
  • Sentrale faktorer som virker inn på forholdet mellom dose og respons som for eksempel utgangsnivå i kapasitet, alder, kjønn og ernæringsstatus
  • Forandringer som karakteriserer dekondisjonering, og hvilke konsekvenser det får for pasientens fysiske prestasjonsevne
  • De spesielle forutsetninger som pasientenes sykdomstilstand gir for hvordan trening må planlegges og gjennomføres
  • Overbelastning, feiltrening og overtrening
  • Ulike typer kontrakturer
  • Kontraktilt og ikke kontraktilt vevs respons på immobilisering og remobilisering
  • Overvekt og fysisk aktivitet

Motivasjon, trivsel og læring

  • Pedagogiske og læringspsykologiske tiltak i treningen for å fremme motivasjon, trivsel og læring
  • Faktorer som virker inn på om individer gjennomfører et planlagt treningsopplegg Frafallsproblematikk/Compliance

Vurderingsordning

Arbeidskrav:

1) Interaktive tester i teorigrunnlaget for motstandsøvelser, utholdenhet, koordinering og bevegelighet. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
2) Gruppeoppgave: Rapport som beskriver teoribakgrunn for trening av pasienter med hjerte-, lunge-, revmatiske- og ortopediske lidelser og den praksis studentene vil anbefale. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

Eksamen:

1) Eksamen relatert til arbeidskrav 1. Skoleeksamen med hovedvekt på generell treningslære. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A-F).
2) Eksamen relatert til arbeidskrav 2: Essay relatert til klinisk praksis med hovedvekt på å planlegge, beskrive og begrunne et treningsopplegg for en bestemt pasientgruppe. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A-F).

Litteratur

American College of Sportsmedicine. ACSM`s Guidelines for Exercise testing and prescription. Lippincott Williams & Wilkins 2006

American College of Sportsmedicine. ACSM`s resource manual for exercise testing and prescription. Lippincott Williams & Wilkins 2005

Baker KR, Nelson ME, Felson DT, Layne JE, Sarno R and Roubenoff R. The efficacy of home based progressive strength training in older adults with knee osteoarthritis: a randomized controlled trial. J Rheumatol 2001; 28: 1655-65

Bermon S, Rama D and Dolisi C. Cardiovascular tolerance of healthy elderly subjects to weight-lifting exercises. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 1845-48

Brown AB, McCartney N, Sale DG. Positive adaptations to weight-lifting training in the elderly.
J Appl Physiol 1990; 69: 1725-33

Cooper CB, Storer TW. Exercise testing and interpretation. A practical approach. Cambridge: University Press 2001.

Evans W. Functional and metabolic consequences of sarcopenia. J Nutr 1997:127: 998-1003

Franco OH, de Laet C, Peeters A, Jonker J, Mackenbach J, Nusselder W. Effects of Physical Activity on Life Expectancy With Cardiovascular Disease. Arch Intern Med 2005;165: 2355-60

Frontera WR, Hughes VA, Fielding RA, Fiatarone MA, Evans WJ and Roubenoff R. Aging of skeletal muscle: a 12-yr longitudinal study. J Appl Physiol 2000; 88: 1321-26

Hakkinen K, Alen M, Kallinen M, Newton RU and Kraemer WJ. Neuromuscular adaptation during prolonged strength training, detraining and re-strength-training in middle-aged and elderly people. Eur J Appl Physiol 2000; 83: 51-62

Kraemer WJ, Fleck SJ and Evans WJ. Strength and power training: physiological mechanisms of adaptation. Exerc Sport Sci Rev 1996; 24: 363-97

McArdle WD, Katch FI, Katch VL. Exercise Physiology. Energy, nutrition and human performance. Kap. 1, 3, 5, 7, 8, 10, 21, 22, 25, 30, 31, 32, Lippincott Williams & Wilkins. 2001.

Mihalko SL and McAuley E. Strength Training Effects on Subjective Well-Being and Physical
Function in the Elderly. J Aging & Physical Activity 1996; 4: 56-68

Roddy E, Zhang W, Doherty M et al. Evidence-based recommendations for the role of exercise in the management of osteoarthritis of the hip or knee–the MOVE consensus. Rheumatology 2004; 44: 67-73

Smidt N, de Vet HC, Bouter LM et al. Effectiveness of exercise therapy: a best-evidence summary of systematic reviews 2005 51(3):71-85

Vincent KR and Braith RW. Resistance exercise and bone turnover in elderly men and women.
Med Sci Sports Exerc 2002; 34: 17-23

Åstrand PO, Rodahl K, Dahl HA, Strømme SB. Textbook of Work Physiology. Physiological Basis of Exercise. Kap. 5, 6, 8, 9, 11, 12, 15, 18. Human Kinetics 2003.

Modul 4

Helsepedagogikk og brukermedvirkning
10 studiepoeng

Etter endt modul skal studentene teoretisk kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og evaluere opplæring til pasienter og pårørende. Modulen stiller krav til studentene om kritisk vurdering av teorier og menneskesyn så vel som til modeller og metoder i praktisk arbeid. En forståelse og en vurdering av roller, relasjoner og makt er sentralt. I modulen skal studentene få en utvidet innsikt i brukermedvirkning i praksiser og at pasientopplæring gir økt egeninnsikt og økt evne til å mestre sykdom i hverdagen. Sosiokulturell bakgrunn, utviklingsmessige forutsetninger, kunnskap om egen sykdom, sykdomsdiagnose og rammefaktorer er forhold som er viktige når helsepersonell skal planlegge og gjennomføre opplæring til pasienter og pårørende. Studentene må evne å få frem pasientens opplevelser og tanker for å kunne ivareta god brukermedvirkning. Studentene skal også få forståelse for lærings- og mestringssentra som en viktig arena for brukeropplæring og møteplass for brukere og helsearbeidere innen primær- og spesialisthelsetjenesten.

Studentene skal ha faglig og etisk kompetanse og kunne mestre denne i praktisk forebyggende opplæring, behandling og ved rehabilitering til brukere av helsetjenesten. De skal kunne vurdere når helseopplysning eller sykdomsforebygging skal formidles, hva som skal formidles og på hvilken måte det bør skje (målgruppe vs metode). Studentene skal vise evne og vilje til å forstå, anerkjenne og ta konsekvensene av brukerens perspektiv, samt å bidra aktivt til brukerinvolvering gjennom egenomsorg, medbestemmelse og samhandling. Modulen skal inkludere motivasjon og mestring i en endringsprosess. Videre skal studentene beherske de pedagogiske utfordringer det er å formidle endringsforslag og utøve veiledning til pasienter / klienter slik at f.eks levevaner endres og at pasienten mestrer egen sykdom.

Læringsmål

Studentene skal:

  • Ha kompetanse i å planlegge og å gjennomføre individtilpasset opplæring med utgangspunkt i den enkelte pasient og pårørende sine behov, ressurser og familiesituasjon
  • Ha kompetanse i å planlegge og å gjennomføre ulike former for gruppebaserte opplæringstiltak
  • Kritisk kunne vurdere lærings- og mestringssentra som læringsarena for både pasienter og helsepersonell.
  • Ha innsikt i og kritisk forståelse for samfunnsmessige og helsepolitiske rammer for helsepedagogiske tiltak og opplæring til pasienter og pårørende
  • Ha innsikt og kritisk forståelse av roller, relasjoner og maktforhold i samfunnet og helsetjenesten
  • Kunne vurdere og analysere hvordan roller kan være legitime og illegitime i et informasjons og opplæringsarbeid
  • Ha kjennskap til ulike helseatferdsmodeller og selvreguleringsteorier
  • Ha forståelse for hva som fremmer / hemmer motivasjon
  • Kjenne til ulike barrierer for holdnings- og atferdsendring og hva som medvirker til at atferdsendring kan skje
  • Kjenne til hva som påvirker pasienter og pårørende til å delta aktivt for å fremme endring og å utvikle en positiv egenomsorg
  • Forstå verdien av at pasienter er medvirkende i læringsprosessen
  • Spille en aktiv rolle i planlegging og iverksetting av ulike helsepedagogiske tiltak
  • Ha kompetanse i å innhente ny kunnskap om effekt av pasientopplæring og undervisning
  • Ha innsikt og forståelse om ulike evalueringsmål og evalueringsmetodikker
  • Ha kunnskap om forskjellige måter å evaluere ulike former for pasientopplæring
  • Forstå og handle i forhold til lekfolks egen ekspertise om sykdom og helse

Sentrale emner

Pedagogisk teori og læring:

  • Sentrale teorier om læring
  • Barrierer for læring hos individet
  • Organisatoriske og systemiske barrierer for læring
  • Økonomiske og juridiske rammer – sentrale lover og føringer av betydningen for opplæring
  • Menneskesyn, kunnskapssyn og læringssyn – sammenhengen mellom verdier, mål og valg av pedagogiske metoder
  • Kultur, verdier og holdninger – læreprosesser hos individer og grupper - faktorer som påvirker helseatferd
  • Helsepedagogiske utfordringer i et livsløpsperspektiv
  • Individrettede og samfunnsrettede tiltak
  • Gruppeprosesser og gruppedynamikk

Motivasjon og mestring:

  • Teorier om helse og sykdom
  • Teorier om stress og mestring
  • Helseatferdsmodeller og teorier om atferdsendring
  • Betydningen av langsiktige strategier - helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
  • Emosjonsfokuserte og problemfokuserte mestringsstrategier
  • Mestringsforventninger og mestringsopplevelser
  • Selvoppfatning og selvbilde, opplevelse av kontroll og mestring
  • Livsstilsendring og livsstilsintervensjoner hos grupper kronisk syke

Empowerment og brukerinvolvering:

  • Menneskesyn og kunnskapssyn – grunnlaget for brukermedvirkning
  • Empowerment tradisjonen
  • Behandlerrolle og pasientrolle
  • Individuell plan
  • Likemannsarbeid og sosial støtte

Relasjonskompetanse:

  • Kommunikasjon og samhandling
  • Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
  • Brukerorganisasjonene som samarbeidspartnere
  • Familiedynamikk og familierelasjoner
  • Pårørende som ressurs

Evalueringsmetodikk:

  • ulike tilnærminger innen systematisk evaluering
  • verktøy og metoder for evalueringsarbeid
  • prosessevaluering og produktevaluering
  • brukertilfredshet som evalueringsmål
  • kostnad-nytte
  • effekt av livsstilsintervensjoner

Vurderingsordning

Eksamen: Individuell oppgave. Oppgaven viser kandidatens evne til å tilrettelegge for et undervisnings- / veiledningsopplegg for brukere av tjenesten, eller litteraturstudie. Omfang: 4000 ord.
Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter (A-F). Sensureres av faglærer og intern sensor.

Litteratur

Kjernelitteratur
Andersen ML, Brok PN, Mathiasen H. Empowerment på dansk. Empowerment – teori og praksis [Empowerment in Danish. Empowerment – theory and practice]. Frederikshavn: Dafolo Forlag 2000.

Anderson RM, Funnell MM. Patient empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Educ Couns 2005; 57: 153–57.
Antonovsky A. The sense of coherence: an historical and future perspective. Isr J Med Sci 1996; 32: 170–178.

Bandura A. Self-efficacy: the exercise of control. New York: Freeman 1997.

Bandura A. Health promotion by social cognitive means. Health Educ Behav 2004; 31: 143–64.

Barriball KL, MacKenzie A. Measuring the impact of nursing interventions in the community: a selective review of the literature. J Adv Nurs 1993; 18: 401–7.

Barth T, Børtveit T, Prescott P. Endringsfokusert rådgiving [Change-focused consultancy]. Oslo: Gyldendal Akademisk 2001.

Baumeister RF, Campbell JD, Krueger JL, Vohs KD. Does high self-esteem cause better performance, interpersonal success, happiness, or healthier lifestyles? Psychol Sci Public Interest 2003; 4: 1–43.

Beaulieu MD, Talbot Y, Jadad AR, Xhignesse M, Beaulieu. Enhancing prevention in primary care: are interventions targeted towards consumers’ and providers’ perceived needs? Health Expect 2000; 3: 253–262.

Beck CS, Benitez JL, Edwards A, Olson A, Pai A, Torres MB. Enacting “health communication”: the field of health communication as constructed through publication in scholarly journals. Health Commun 2004; 16: 475–92.

Berk RA.. Publishing evaluation research. Contemporary Sociol 1995; 24: 9–12.

Broström A, Strömberg A, Dahlström U, Fridlund B. Patients with congestive heart failure and their conceptions of their sleep situation. J Adv Nurs 2001; 34: 520-29.

Bråten S. Kommunikasjon og samspill: fra fødsel til alderdom [Communication and interaction: from birth to old age]. Oslo: Tano Aschehoug 1998.

Cooper H, Booth K, Fear S, Gill G. Chronic disease patient education: lessons from meta-analyses. Patient Educ Couns 2001; 44: 107-17.

Dahlgren OS, Sørensen T, Bjørk S. Community psychiatry and health promotion. In: Badura B, Kickbusch I, eds. Health promotion research. Towards a new social epidemiology. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe (WHO Regional Publications, European Series, No. 37) 1991.

Delamater AM, Jacobson AM, Anderson B et al. Psychosocial therapies in diabetes: report of the Psychosocial Therapies Working Group. Diabetes Care 2001; 24: 1286–92.

Directorate for Health and Social Affairs. And it’s going to get better! – the National Strategy for Quality Improvement in Social and Health Services (2005–2015). For leaders and providers. Oslo: Directorate for Health and Social Affairs (http://www.shdir.no/publications/_and_it_s_going_to_get_better__32297, accessed 3 January 2005).

Dowding D, Thompson C. Measuring the quality of judgement and decision-making in nursing. J Adv Nurs 2003; 44: 49–57.

Einarsen S, Skogstad A, eds. Den dyktige medarbeider: behov og forventninger [The talented employee: needs and expectations]. Bergen: Fagbokforlaget 2005.

Ellis SE, Speroff T, Dittus RS, Brown A, Pichert JW, Elasy TA. Diabetes patient education: a meta-analysis and meta-regression. Patient Educ Couns 2004; 52: 97–105.

Fosse E. Brukermedvirkning og helhet: Individuell plan som virkemiddel [User participation and holism: individual plans as an instrument]. Bergen: University of Bergen (Hemil-rapport nr. 1) 2002.

Glasgow R, Anderson RM. In diabetes care moving from compliance to adherence is not enough. Diabetes Care 1999; 2: 2090–2092.

Government of Norway. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt – en sammenhengene helsetjeneste [From piecemeal to complete – a continuous chain in the health service]. Oslo: Government of Norway 2005.

International Union for Health Promotion and Education. The evidence of health promotion effectiveness. Shaping public health in a new Europe. Part two: evidence book. St. Denis, France: International Union for Health Promotion and Education, (http://www.healthpromotion.act.gov.au/research/documents/files/Part_2_Evidence_Book.pdf, accessed 3 January 2006) 2000.

Ismail K, Winkley K, Rabe-Hesketh S. Systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials of psychological interventions to improve glycaemic control in patients with type 2 diabetes. Lancet 2004; 363: 1589–97.

Joyce L. Developments in evaluation research. J Occup Behav 1980; 1: 181–90.
Lazarus RS, Folkman S. Stress, appraisal, and coping. New York: Springer 1984.
Lorig K, Holman H. Arthritis self-management studies: a twelve-year review. Health Educ Q 1993; 20: 17–28.

Lorig KR, Sobel DS, Stewart AL et al. Evidence suggesting that a chronic disease self-management program can improve health status while reducing hospitalization: a randomized trial. Med Care 1999; 37: 5–14.

Lutfey KE, Wishner WJ. Beyond “compliance” is “adherence”. Diabetes Care 1999; 22: 635–39.

Mæland JG. Forebyggende helsearbeid: I teori og praksis [Health work to promote health and prevent disease: in theory and practice]. Oslo: Universitetsforlaget 2005.

Maeland JG, Aaro LE. Adferdsteori og forebyggende helsearbeid i praksis [Theory of behaviour and preventive health care in medical practice]. Tidsskr Nor Laegeforen 1993; 1: 51–5.

Manski CF. Designing programs for heterogeneous populations: the value of covariate information. Am Econ Rev 2001; 91: 103–6.

Marks DF, Murry M, Evans B, Willing C. Health psychology. Theory, research and practice. Thousand Oaks, CA: Sage Publications 2000.

Myers L. The NHS – a patient’s perspective. Health Expect 2001; 4: 205–8.

Nelson G, Prilleltansky I, eds. Community psychology. In pursuit of liberation and well-being. New York: Palgrave Macmillan 2005.

Pierce GR, Sarason BR, Sarason IG. Handbook of social support and the family. London: Plenum 1996.

Raaheim A. Sosialpsykologi [Social psychology]. Bergen: Fagbokforlaget 2002.

Rossi PH, Wright JD. Evaluation research: an assessment. Annu Rev Sociol 1984; 10: 331–52.

Sarason IG, Pierce GR, Sarason BR. Cognitive interference: theories, methods, and findings. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum 1996.

Sharpe L, Sensky T, Timberlake N et al. Cognitive behavioural therapy plus medical management reduced depression and joint inflammation in rheumatoid arthritis. Pain 2001; 89: 275–83.

Solomon DS. Social marketing and community health promotion In: Fredriksen LW, Solomon LJ, Brehony KA, eds. Marketing health behavior. Principles, techniques, and applications. New York: Plenum Press 1984.

Stang I. Makt og bemyndigelse – om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor [Power and delegation – on taking patient and user participation seriously]. Oslo: Universitetsforlaget 1998.

Steed L, Cooke D, Newman S. A systematic review of psychosocial outcomes following education, self-management and psychological interventions in diabetes mellitus. Patient Educ Couns 2003; 51: 5–15.

Thornton H, Edwards A, Elwyn G. Evolving the multiple roles of “patients” in health-care research: reflections after involvement in a trial of shared decision-making. Health Expect 2003; 6: 189–97.

Tones K, Green J. Health promotion. Planning and strategies. London: Sage Publications 2004.

Underlid K. Gruppepsykologi [Group psychology]. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget 1997.

Wensing M, Grol R, Wensing M. What can patients do to improve health care? Health Expect 1998; 1: 37–49.

Wormnes B, Manger T. Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser [Motivation and coping. Ways to effectively use one’s own resources]. Bergen: Fagbokforlaget 2005.

Zebrack BJ, Chester M. Health-related worries, self-image, and life outlooks of long-term survivors of childhood cancer. Health Soc Work 2001; 26: 245–56.

Støttelitteratur
Anderson JE, Freese TE, Pennbridge JN. Sexual risk behavior and condom use among street youth in Hollywood. Fam Planning Perspect 1994; 26: 22–5.

Astedt-Kurki P, Paunonen M, Lehti K. Family members’ experiences of their role in a hospital: a pilot study. J Adv Nurs 1997; 25: 908–14.

Bandura A. Social foundations of thought and action: a social cognitive theory. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall 1981.

Benner P, Wrubel J. The primacy of caring. Stress and coping in health and illness. Boston: Addison-Wesley 1989.

Dahlgren OS, Sørensen T, Bjørk S. Community psychiatry and health promotion. In: Badura B, Kickbusch I, eds. Health promotion research. Towards a new social epidemiology. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe (WHO Regional Publications, European Series, No. 37) 1991.

Feste C, Anderson RM. Empowerment: from philosophy to practice. Patient Educ Couns 1995; 26: 139–44.

Goeppinger J, Lorig K. Interventions to reduce the impact of chronic disease: community-based arthritis patient education. Annu Rev Nurs 1997; 15: 101–22.

Hawley DJ. Psycho-educational interventions in the treatment of arthritis. Baillieres Clin Rheumatol 1995; 9: 803–23.

Henriksen JO, Vetlesen AJ. Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker [Closeness and distance. Foundation, values and ethical theories in working with people]. 2nd edn. Oslo: Gyldendal Akademisk 2000.

Keefe FJ, Van Horn Y. Cognitive-behavioural treatment of rheumatoid arthritis pain: maintaining gains. Arthritis Care Res 1993; 6: 213–22.

Taal E, Rasker JJ, Seydel ER, Wiegman O. Health status, adherence with health recommendations, self-efficacy and social support in patients with rheumatoid arthritis. Patient Educ Couns 1993; 20: 63–76.

Modul 5

Modul 5a

Fordypning i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser
25 studiepoeng

Denne modulen er en fordypning og viderekvalifisering innen fysioterapi relatert til pasienter med hjerte- og lungelidelser. Fagutøvelsen krever samarbeid med pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Modulen skal kvalifisere til spesialisert og utvidet handlingskompetanse i undersøkelse, behandling, habilitering og rehabilitering relatert til personer med hjerte- og lungelidelser. Dette innebærer videre fordypning i sykdomslære, patologi, anatomi, fysiologi relatert til hjerte- og lungesystemet. Modulen vil ta for seg kirurgi ved hjerte- og lungelidelser inkludert transplantasjoner. Modulen gir spesialisert kompetanse innen treningsterapi, lungefysioterapi og kognitive tilnærminger. Modulen vektlegger både å sikre intensivpasienter og pasienter med korte og langvarige lidelser et fysioterapitilbud av høy kvalitet, ved å utvikle spesialistkompetanse innen fagområdet. Likeledes skal lindrende behandling/palliasjon vektlegges. Sykdomsspesifikke utrednings- og målemetoder som belastningstester, lungefunksjonsundersøkelser vektlegges sammen med generiske spørreskjema, samt funksjonstester for undersøkelse og evaluering av fysioterapeutisk intervensjon. Utfra et helhetlig kropps- og menneskesyn opparbeider studentene seg spesialkompetanse i å vurdere funksjonelle sammenhenger, bevegelseskvaliteter, belastnings- og bevegelsesmåter hos pasienter med hjerte- og lungelidelser. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen skal bidra til at forskningsbasert kunnskap integreres med klinisk erfaring og brukerkunnskap og tilpasses kontekst for utøvelse. Studentene skal kunne foreta selvstendige kliniske resoneringer hvor pasientens fysioterapitilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene. Studentene skal gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier sørge for at pasientenes etiske og juridiske interesser blir ivaretatt. Fokus vil være fysioterapi til pasienter ved sengeposter, overvåkningsenheter, spesialinstitutter, rehabiliteringsenheter samt ved hjerte- og lungefysiologiske laboratorium.

Læringsmål

Studenten skal:

  • Ha inngående kunnskap om hjerte- og lungelidelser i et livsløpsperspektiv, herunder patologi, prognose, etiologi og epidemiologi
  • Ha inngående kunnskap om hvordan hjerte- og lungesykdommer utvikler seg og innvirker på pasienten fysiologisk, psykologisk og smertemessig
  • Kunne kartlegge og vurdere pasienter med hjerte- og lungelidelser sin funksjon, aktivitet og deltakelse ut fra et kunnskapsbasert fysioterapifaglig perspektiv
  • Ha kunnskap om de vanligste medisinske undersøkelsesmetodene/testene i forhold til hjerte- og lungesyke og ha forståelse for, og selv kunne gjøre enkel tolkning av resultatene (eks billeddiagnostikk og laboratoriumsprøver)
  • Videreutvikle sine praktiske ferdigheter i arbeid med hjerte- og lungesyke og gjøre selvstendige kliniske resonneringer og beslutninger om fysioterapitiltak både mht. undersøkelse, forebygging, behandling og hab-/rehabilitering, samt å kunne vurdere behov for undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten
  • Kunne sikre pasienter som trenger intensivbehandling et fysioterapitilbud av høy kvalitet
  • Ha kunnskap om medisinsk behandling til intensivpasienten
  • Kunne ivareta pasienter som trenger lindrende behandling/palliasjon
  • Gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier sørge for at pasientenes etiske og juridiske interesser blir ivaretatt.
  • Kunne ivareta pasientenes, personalets og egen sikkerhet i forbindelse med bruk av medisinsk teknisk utstyr
  • Ha bred kunnskap om ulike fysioterapeutiske behandlingsprinsipper og -teknikker, og kunne gjøre begrunnede valg av behandlingstilnærming, intensitet og dosering
  • Kunne gi optimal bevegelses- og treningsveiledning og ha kunnskap om forventet effekt av ulike treningsformer i forhold til ulik patologi i hjerte og lunger
  • Kunne utarbeide rehabiliteringsforløp og individuell plan
  • Ha kjennskap til trygdelovgivning og pasientrettigheter samt pasientorganisasjoner, lærings- og mestringssentra for pasientgruppene
  • Kunne bruke kognitive tilnærminger til sykdom for å øke forståelse og mestring av sykdomssituasjonen til pasienten. Herunder kunne gi råd om mestringsstrategier, livsstil, kosthold og fysisk aktivitet til pasienter og pårørende
  • Kunne veilede helsepersonell i å kunne møte hjerte- og lungesyke pasienter sine behov
  • Ha evne til kritisk tenkning om egen rolle og funksjon i et tverrfaglig team
  • Kunne gjennomføre fagutvikling og forskning innen fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser

Sentrale emner

Anatomisk og fysiologisk basis

  • Anatomi
  • Respirasjons- og treningsfysiologi
    Respirasjonssystemet, ventilatorisk arbeid, akutt respirasjonssvikt, væskebalanse og elektrolytter, blodgasser/ syre-base verdier, smertefysiologi
  • Patofysiologi

Sykdomsrelaterte emner

  • Sykdomslære
  • Farmakologi
    virkemåte, bivirkninger og betydning for testing, trening og ADL funksjoner
  • Røntgen
  • Kirurgi
    operasjonsindikasjon, operasjonsteknikk, komplikasjoner
    indikasjoner og kontraindikasjoner for fysioterapi

Måle- og evalueringsmetoder

  • Belastningstester
  • Lungefunksjonsundersøkelser
  • Sykdomsspesifikke selvrapporteringsinstrumenter
  • Sykdomsspesifikke funksjonstester
  • Generiske selvrapporteringsinstrumenter
  • Generiske funksjonstester

Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser

  • Utredning som innbefatter vurdering av funksjonelle sammenhenger (hvordan en nedsatt funksjon eller smerte på et sted i kroppen kan påvirke eller gi seg utslag i en annen del av kroppen), og bevegelseskvalitet samt spesifikke funksjonstester og spørreskjema for pasientgruppene
  • Intensivfysioterapi til ulike pasientgrupper
  • Lungefysioterapi tilpasset diagnoser og aldersgrupper
  • Bevegelse/aktivitet / trening individuelt og i grupper
  • Termoterapi
  • Elektroterapi
    laser, ultralyd, TENS
  • Manuelle teknikker
  • Massasje
  • Anfallsmestring
  • Fysisk aktivitet, vektkontroll og ernæring
  • Røykeavvenning
  • Råd, undervisning, veiledning og samtaler med pasient og pårørende
  • Kognitive tilnærminger og mestringsstrategier

Medisinskteknisk utstyr

  • Respirasjonstekniske hjelpemidler
    CPAP/BiPAP, respirator, occilator, Cough assist, IMP2
    Dialyse/hemofiltrasjon, aortaballongpumpe, ECMO

Vurderingsordning

Arbeidskrav:

1a) Refleksjonsnotat hvor studenten skal vise til kunnskap om sammenhenger på systemnivå i helsetjenesten. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
1b) Refleksjonsnotat hvor studenten skal vise evne til spesialisert handlingskompetanse gjennom beskrivelse av et pasientforløp med begrunnelse for klinisk resonnering i relasjon til profesjonell kunnskap, forskningskunnskap, brukerens kunnskap og den konteksten dette foregår i. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
2) Praksisstudier i kommune- og spesialisthelsetjenesten skal godkjennes etter kvalitative og kvantitative kriterier av praksisveileder i samarbeid med HiB
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Gruppeeksamen (tilsvarende 20 sp):

Studentgruppen skal lage en rapport som beskriver prosessen fram til den praksis de anbefaler utfra problemstillinger eller clinical audit i praksisfeltet. Heri skal ligge en beskrivelse av hvor og hvordan de innhentet kunnskap og hvordan de ut fra den innhentede kunnskapen kom fram til den praksis de vil anbefale. De skal beskrive plan for hvordan de vil endre/implementere best tilgjengelige fysioterapi på aktuelt praksissted. Studentgruppene vil få veileder fra HIB i forbindelse med dette arbeidet. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A – F)

Skriftlig eksamen (tilsvarende 10 sp innen intensivfysioterapi):

Eksamen arrangeres som hjemmeeksamen. Oppgavene legges ut på It`s learning i et bestemt tidsrom (6 timer), og studentene besvarer oppgavene innen dette tidsrommet. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A – F)

Litteratur

Kjernelitteratur felles

American College of Sports Medicine. The recommended quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory and muscular fitness, and flexibility in healthy adults. Med Sci Sports Exerc 1998; 30: 975-991

Borg GAV. Psychophysical basis of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc 1982; 14: 377-381.

Ehrman JK, Gordon PM, et al. Clinical Exercise Physiology. Kap 12-21. Human Kinetics Europe LTD, UK 2003. ISBN: 0736002529

Hansen J E, Sue D Y, Casaburi R M D, Whipp B J, Wasserman K. Principles of exercise testing & interpretation: Including pathophysiology and clinical applications. Lippincott Williams & Wilkins; 3nd edition 1999. ISBN: 0683306464

Haug E, Sand O, Sjaastad Ø. Menneskets fysiologi. Gyldendal akademisk, Oslo Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-05-28074-6

Jaeschenke R, Singer J, Guyatt G.H. Measurement of Health Status. Ascertaining the Minimal Clinically Important Difference. Controlled Clinical Trials 1989; 10: 407-15

Mcardle WD, Katch FI, Katch VL. Exercise Physiology: Energy, Nutrition, and Human Performance. Lippincott Williams & Wilkins 2004 ISBN: 0781752701

Pryor JA, Webber BA. Physiotherapy for respiratory and cardiac problems. Edinburgh: Churchill Livingstone 2002

Wilmore JH, Costill DL. Physiology of Sport and Exercise. Champaign, IL : Human Kinetics 2004 3th edition ISBN: 0-7360-4489-2

Tranøy KE. Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget 1999

Kjerneliteratur hjertelidelser
Amundsen BH, Wisloff U, Slordahl SA. Fysisk trening ved hjerte- og karsykdommer. Tids Nor Læreforen 2007; 127(4):446-8

ExTraMATCH Collaborative. Exercise training meta-analysis of trials in patients with chronic heart failure (ExTraMATCH) BMJ, doi:1136/bmj.37938.645220.EE (published 16 January 2004)

Fitchet A, Doherty PJ, Bundy C, Bell W, Fitzpatrick AP, Garratt CJ.
Comprehensive cardiac rehabilitation programme for implantable cardioverter-defibrillator patients: a randomized controlled trial. Heart 2003; 89: 155-60

Froelicher V F. Exercise and the heart. W.B. 5th edition: Saunders Company 2006

Hambrecht R, Walther C, Mobius Winkler S, Gielen S et al. PCI compared with exercise training in patients with stable coronary artery disease. Circulation. 2004; 109(11): 1371-8

Rozanski Alan. Integrating psychologic approaches into the behavioral management of cardiac patients. Psychosomatic medicine 2005; Supplement:1

Smart N, Fang Z.Y, Marwick T.H. A Practical Guide to Exercise Training for Heart Failure Patients. Journal of Cardiac failure 2003; 9: 49-58

Stewart K J, Badenhop D, Brubaker P H, Keteyian S J, King M. Cardiac rehabilitation following percutaneous revascularization, heart transplant, heart valve surgery, and for chronic heart failure. Chest 2003; 123: 2104-11

Thompson PD. Exercise Prescription and Proscription for Patients With Coronary Artery Disease. Circulation 2005; 112:2354-63

Working Group on Cardiac Rehabilitation & Exercise Physiology and Working Group on Heart Failure of the European Society of Cardiology. Recommendations for exercise training in chronic heart failure patients. European Heart Journal 2001, 22: 125-35

Kjernelitteratur lungelidelser
American College of Chest Physicians/American Associations of Cardiovascular Pulmonary Rehabilitation. Pulmonary rehabilitation. Joint ACCP/AACVPR evidence-based guidelines. Chest 1997; 112: 1363-196

American Thoracic Society / Eurpopean Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation. Am J Resp Crit Care Med 2006; 173: 1390-1413.

Dahl R, Bjermer L. Nordic consensus report on asthma management. Nordic Asthma Consensus Group. Respir Med 2000;94(4):299-327
Donner CF, Muir JF. Rehabilitation and chronic care scientific group of the
european respiratort society. Selection criteria and programmes for pulmonary
rehabilitation in COPD patients. Eur Respir J 1997; 10: 744-757

Dybwik K. Respiratorbehandling: lærebok for sykepleiere. Oslo, Gyldendal akademisk 2000

Giæver P. Lungesykdommer. Oslo: Universitetsforlaget 2002
ISBN: 82-518-4006-6, h

Gulsvik A, Bakke P. Lungesykdommer- en basal innføring. Bergen: Fagbokforlaget 2004
ISBN: 82-7674-684-5

Harries M. ABC of sports medicine. Pulmonary limitations to performance in sport. BMJ 1994;309(6947):113-5

Hough A. Physiotherapy in respiratory care : an evidence-based approach to respiratory and cardiac management. Cheltenham: Nelson Thornes Ltd 2001

Hovig B. and A. Lystad. Infeksjonssykdommer : epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal Akademisk 2001

Hussey J. Prasad SA. Pediatric Respiratory Care: A Guide for Physiotherapists and Health Professionals. Portland: Singular Publishing Group 1995

Johnson BD, Weisman IM, Zeballos RJ, Beck C. Emerging Consepts in the Evaluation of Ventilatory Limitation During Exercise. Chest 1999;116:488-503
Morgan M, Singh S. Practical pulmonary rehabilitation. London: Chapman & Hall 1997

Pauwels RA, Buist S, Calverley et.al. Global strategy for the diagnosis, management and prevention of chronic obstructive pulmonary disease. Am J Respir Crit Care Med 2001; 163: 1256-176

Pryor JA, Webber BA. Physiotherapy for respiratory and cardiac problems. Edinburgh: Churchill Livingstone 2002

Quanjer PH, Tammeling GJ, Cotes JE. Lung volumes and forced expiratoryflows. Working Party Report on standardization of lung function tests, european community for coal and steel, official statement of the european respiratory society. Eur Respir J 1993; 6(suppl.16): 5-40

Sterk PJ, Fabbri LM, Quanjer PH, Cockcroft DW, O'Byrne PM, Anderson SD. Airway responsiveness. Standardized challenge testing with pharmacological, physical and sensitizing stimuli in adults. Report working party standardization of lung function tests, european community for steel and coal. Official statement of the european respiratory society. Eur Respir J Suppl 1993; 16: 53-83

Singer M, Grant I. (ed.). ABC of intensive care. London: BMJ Books 1999
Thornquist E. Lungefysioterapi: funksjonsvurdering og klinisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk 2003

Støttelitteratur
American thoracic society. ATS statement: Guidelines for the six-minute walk test. Am J Respir Crit Care Med 2002; 166: 111-17

Cowie M R. BNP. Soon to become a routine measure in the care of patients with heart failure? Heart 2000; 83: 617-18

Cowie M R, Jourdain P, Maisel A, Dahlstrom U, Follath F, Isnard R, Luchner A, McDonagh T, Mair J, Nieminen M, Francis G. Clinical applications of B-type natriuretic peptide (BNP) testing. European Heart Journal 2003; 24:1710-118

Enright P L, Sherrill D L. Reference equations for the six-minute walk in healthy adults. Am J Respir Crit Care Med 1998; 158: 1384-187

Lai S, Kaykha A, Yamazaki T, Goldstein M, Spin J M, Myers J, Froelicher V F. Treadmill scores in elderly men. J Am Coll Cardiol 2004; 43: 606-15

Mæland JG. Helhetlig Hjerterehabilitering: Høyskoleforlaget 2006

Quell K J, Porcari J P, Franklin B A, Foster C, Andreuzzi R A, Anthony R M.
Is Brisk Walking an Adequate Aerobic Training Stimulus for Cardiac Patients? Chest 2002; 122: 1852-56

Raxwal V, Shetler K, Morise A, Do D, Myers J, Atwood E, Froelicher V F. Simple treadmill score to diagnose coronary disease. Chest 2001; 119:1933-140

Revill SM, Morgan MD, Singh SJ, Williams J, Hardman AE. The endurance shuttle walk: a new field test for the assessment of endurance capacity in chronic obstructive pulmonary disease. Thorax 1999; 54 (3):213-222
Rozanski A, Blumenthal J A. Kaplan J. Impact of psychological factors on the pathogenesis of cardiovascular disease and implications for therapy- circulation 1999; 99: 2192-217

Singh SJ, Morgan MD, Scott S, Walters D, Hardman AE. Development of a shuttle walking test of disability in patients with chronic airways obstruction. Thorax 1992; 47 (12):1019-24
The Vestfold Heartcare Study group. Influence on lifestyle measures and 5 – year coronary risk by a comprehensive lifestyle intervention program in patients with coronary heart disease. Eur J Cardivasc Prev and Rehab 2003;10:429 - 37

Wergel-Kolmert U, Wisèn A, Wohlfart B. Repeatability of measurements of oxygen consumption, heart rate and Borg`s scale in men during ergometer cycling. Clin Physiol & Func Im 2002; 22:261-65

Yan K, Salome C, Woolcock AJ. Rapid method for measurement of bronchial responsiveness. Thorax 1983;38:55-61

Modul 5b

Fordypning i fysioterapi ved revmatiske- og ortopediske lidelser
25 studiepoeng

Denne modulen er en fordypning og viderekvalifisering innen fysioterapi relatert til pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser. Fagutøvelsen krever samarbeid med pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper med tanke på et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Modulen skal kvalifisere til spesialisert og utvidet handlingskompetanse i undersøkelse, behandling, habilitering og rehabilitering relatert til personer med revmatiske og ortopediske lidelser. Det vil i modulen bli lagt vekt på fysioterapi ved subakutte og kroniske lidelser og fysioterapi ved akutte skader, ved kirurgi og traumatologi. Likeledes skal lindrende behandling/palliasjon vektlegges. Dette innebærer viderefordypning i basalfagene sykdomslære, patologi, anatomi og fysiologi relatert til muskel- og skjelettsystemet. Modulen vil gi spesialisert kompetanse i bruk av fysiske virkemidler, treningsterapi, mobilisering, massasje, bevegelsesanalyse og kognitive tilnærminger. Sykdomsspesifikke utrednings- og målemetoder vektlegges sammen med generiske spørreskjema og funksjonstester for vurdering av fysioterapiintervensjoner. Kandidatene skal ha en bred base med undersøkelses- og vurderingsverktøy og omfattende kjennskap til behandlingsmetoder og hab/rehabiliteringstilnærminger. Modulen fokuserer på kunnskapsbasert fagutøvelse som krever at fysioterapeuten i tillegg til kliniske ferdigheter har oppdatert forskningsbasert kunnskap om fysioterapi til pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser og kan integrere denne kunnskapen i et brukerperspektiv. Studentene skal kunne foreta selvstendige kliniske resonneringer hvor pasientens fysioterapitilbud ses i en tverrfaglig sammenheng og på tvers av tjenestenivåene. Studentene skal gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier sørge for at pasientenes etiske og juridiske interesser blir ivaretatt. Fokus vil være fysioterapi til pasienter ved sengeposter, overvåkningsenheter, spesialinstitutter, poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, rehabiliteringsenheter samt ved institutter og skole- og helsetjenesten i kommunene.

Læringsmål

Kandidatene skal:

  • Ha inngående kunnskap om revmatiske- og ortopediske lidelser i et livsløpsperspektiv, herunder patologi, prognose, etiologi og epidemiologi
  • Ha inngående kunnskap om hvordan revmatiske- og ortopediske lidelser utvikler seg, og innvirker på pasienten fysiologisk, psykologisk, og smertemessig
  • Kunne kartlegge og vurdere pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser i forhold til funksjon, aktivitet og deltakelse ut fra et kunnskapsbasert fysioterapifaglig perspektiv
  • Ha kunnskap om de vanligste medisinske undersøkelsesmetodene/testene i forhold til pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser og ha forståelse for, og selv kunne gjøre enkel tolkning av resultatene (eks billeddiagnostikk og laboratoriumsprøver)
  • Videreutvikle sine praktiske ferdigheter i arbeid med pasienter med revmatiske- og ortopediske lidelser, og gjøre selvstendige kliniske resonneringer og beslutninger om fysioterapitiltak både mht. undersøkelse, forebygging, behandling og hab-/rehabilitering, samt å kunne vurdere behov for undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten
  • Kunne ivareta pasienter som trenger lindrende behandling/palliasjon
  • Redegjøre for det teoretiske grunnlaget for og vise ferdighet i bruk av sentrale måleinstrumenter
  • Ha bred kunnskap om ulike fysioterapeutiske behandlingsprinsipper, og kunne gjøre begrunnede valg av behandlingstilnærming, intensitet og dosering
  • Kunne gi optimal bevegelses- og treningsveiledning og ha kunnskap om forventet effekt av ulike treningsformer i forhold til ulik patologi i muskel- skjelettsystemet
  • Vise forståelse for kompleksiteten i behandlingen av den revmatiske og ortopediske pasient ved å gjøre rede for intervensjon som inkluderer brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid
  • Gjennom etablert kunnskap, holdninger og verdier sørge for at pasientenes etiske og juridiske interesser blir ivaretatt.
  • Kunne bruke kognitive tilnærminger til sykdom for å øke forståelse og mestring av sykdomssituasjonen til pasienten. Herunder kunne gi råd om mestringsstrategier, livsstil, kosthold og fysisk aktivitet til pasienter og pårørende
  • Kunne utarbeide rehabiliteringsforløp og individuell plan
  • Ha kjennskap til trygdelovgivning og pasientrettigheter samt pasientorganisasjoner, lærings- og mestringssentra for pasientgruppene
  • Ha evne til kritisk tenkning om egen rolle og funksjon i et tverrfaglig team
  • Kunne gjennomføre fagutvikling og forskning innen fysioterapi ved revmatiske- og ortopediske lidelser

Sentrale emner

Anatomisk og fysiologisk basis

  • Anatomi
  • Treningsfysiologi
  • Smertefysiologi
  • Patofysiologi

Sykdomsrelaterte emner

  • Sykdomslære
  • Farmakologi
    virkemåte, bivirkninger og betydning for testing, trening og ADL funksjoner
  • Røngten
  • Kirurgi
    operasjonsindikasjon, operasjonsteknikk, komplikasjoner,
    indikasjoner og kontraindikasjoner for fysioterapi

Måle- og evalueringsmetoder

  • Belastningstester
  • Sykdomsspesifikke selvrapporteringsinstrumenter
  • Sykdomsspesifikke funksjonstester
  • Generiske selvrapporteringsinstrumenter
  • Generiske funksjonstester

Fysioterapi ved revmatiske—og ortopediske lidelser

  • Utredning som innbefatter vurdering av funksjonelle sammenhenger (hvordan en nedsatt funksjon eller smerte på et sted i kroppen kan påvirke eller gi seg utslag i en annen del av kroppen), og bevegelseskvalitet samt spesifikke funksjonstester og spørreskjema for pasientgruppene
  • Bevegelse/aktivitet / trening individuelt og i grupper bevegelseskvalitet, bevegelsesmåte, belastning, sykdom, kropp, funksjon og kommunikasjon
  • Termoterapi
    varme bad, parafinvoks, varme pakninger
  • Elektroterapi
    laser, ultralyd, TENS
  • Massasje
  • Manuelle teknikker
  • Fysisk aktivitet, vektkontroll og ernæring
  • Ortoser og hjelpemidler
  • Råd, undervisning, veiledning og samtaler med pasient og pårørende
  • Kognitive tilnærminger og mestringsstrategier

Vurderingsordning

Arbeidskrav:

1a) Refleksjonsnotat hvor studenten skal vise til kunnskap om sammenhenger på systemnivå i helsetjenesten. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
1b) Refleksjonsnotat hvor studenten skal vise evne til spesialisert handlingskompetanse gjennom beskrivelse av et pasientforløp med begrunnelse for klinisk resonnering i relasjon til profesjonell kunnskap, forskningskunnskap, brukerens kunnskap og den konteksten dette foregår i. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
2) Praksisstudier i kommune- og spesialisthelsetjenesten skal godkjennes etter kvalitative og kvantitative kriterier av praksisveileder i samarbeid med HiB
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Gruppeeksamen (tilsvarende 20 sp innen fysioterapi ved subakutte og kroniske revmatiske- og ortopediske lidelser):

Studentgruppen skal lage en rapport som beskriver prosessen fram til den praksis de anbefaler utfra problemstillinger eller clinical audit i praksisfeltet. I dette skal det inngå en beskrivelse av hvor og hvordan de innhentet kunnskap og hvordan de ut fra den innhentede kunnskapen kom fram til den praksis de vil anbefale. De skal beskrive plan for hvordan de vil endre/implementere best tilgjengelige fysioterapi på aktuelt praksissted. Studentgruppene vil få veileder fra HiB i forbindelse med dette arbeidet. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A – F)

Skriftlig eksamen (tilsvarende 10 sp innen fysioterapi ved kirurgi og traumatologi):

Eksamen arrangeres som hjemmeeksamen. Oppgavene legges ut på It`s learning i et bestemt tidsrom (6 timer), og studentene besvarer oppgavene innen dette tidsrommet. Vurderingsuttrykk: Gradert karakter (A – F)

Litteratur

Kjernelitteratur felles:
Finch E. Physical rehabilitation outcome measures: a guide to enhanced clinical decision-making. 2nd edition, Finch E, Stratford PW, Mayo NE. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins 2002

Kaltenborn F M. Manual mobilization of the joints: the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Oslo: Norli 2002

Kendall F, McCreary E, Provance P, Rodgers M, Romani W. Muscles testing and function with posture and pain.3 rd ed. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins

Magee DJ. Orthopedic physical assessment. 4th ed. Philadelphia: Saunders Elsevier 2006.

Thornquist E. Klinikk, kommunikasjon, informasjon. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1998.
Voight ML, Hoogenbomm BJ, Prentice WE. Musculoskeletal interventions. Techniques for therapeutic exercise. McGraw-Hill 2007

Tranøy KE. Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget 1999

Kjernelitteratur ortopedi
Andersen. Exercises versus arthroscopic decompression in patients with subacromial
impingement: a randomised, controlled study in 90 cases with a one year follow up. Ann
Rheum Dis 2005; 64(5): 760-4

Cleland J. Orthopaedic Clincal Examination: An Evidence-Based Approach for Physical therapists. Carlstadt, New Jersey, Icon Learning Systems. ISBN 1929007-87-6

Waddell G. The Back Pain Revolution. 3rd ed. Churchill Livingstone 2004

Wilk KE, Brotzman S. [edited by]: Clinical orthopaedic rehabilitation. Philadelphia: Mosby 2003 ISBN 0-323-01186-1

Kjernelitteratur revmatologi
Danneskilod-Samsøe B, Lund H, Avlund K (red). Klinisk reumatologi for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Danmark: Munksgaard 2002

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Effekt av fysioterapi ved kneleddsartrose, begrenset til elektroterapi og øvelsesbehandling. Rapport nr. 7/2004

Ottawa Panel evidence-based clinical practice guidelines for therapeutic exercises in the management of rheumatoid arthritis in adults. Physi Ther 2004; 84(10): 934-72

Støttelitteratur ortopedi og revmatologi
Bahr R og Mæhlum S. Idrettsskader. En illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med fysisk aktivitet. Norsk idrettsmedisinsk forening, Gazette AS: Oslo 2002

Bjordal JM, Arnly F, Hannestad B, Strand T. Epidemiology of anterior cruciate ligament injuries in soccer. Am J Sports Med 1997; 25(3): 341-5

Brandt KD, Doherty M, Lohmander LS. Osteoarthritis. 2 ed. Oxford: Oxford University Press 2003:1

Brox JI, Reikerås O, Nygaard Ø, et al. Lumbar instrumented fusion compared with cognitive intervention and exercises in patients with chronic back pain after previous surgery for disc herniation: a prospective randomized controlled study. Pain 2006; 122; 145-55

Dagfinrud H, Kvien TK, Hagen KB: The cochrane review of physiotherapy interventions for ankylosing spondylitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 4. Art. No.: CD002822. DOI: 10.1002/14651858.CD002822.pub2.

Dagfinrud H, Kjeken I, Mowinckel P, Hagen KB, Kvien TK. Impact of functional impairment in ankylosing spondylitis: impairment, activity limitation, and participation restrictions. J Rhematol 2005;32(3):516-23

David C, Lloyd J. Rheumatological physiotherapy. Mosby International Limited 1999

de Jong Z et al. Is a long-term high-intensity exercise program effective and safe in patients with rheumatoid arthritis? Results of a randomized controlled trial. Arthritis Rheum 2003;48:2415-24

de Jong Z , Vlieland P. Safety of exercise in patients with rheumatoid arthrits. Curr Opin Rheumatol; 2005,17:177-82

Dreinhöfer K, Stucki G, Ewert T, Huber E, Ebenbichler G, Gutenbrunner C, Kostanjsek N,
Cieza A. ICF core sets for osteoarthritis. J Rehabil Med 2004; suppl. 44: 75-80

Gard G, Lundvik-Gyllensten A. Are emotions important for good interaction in treatment situations? Physiother Theory and Pract 2004; 20: 107-119

Gibson JNA, Waddell G. Surgery for degenerative lumbar spondylosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. Art. No.: CD001352. DOI: 10.1002/14651858.CD001352.pub3.

Guccione AA. Arthritis and the process of disablement. Phys Ther 1994;74(5): 408-14

Gur H, Cakin N, Akova B,Okay E, Kucukoglu S. Concentric versus combined concentric-eccentric isokinetic training: effects on functional capacity and symptoms in patients with osteoarthrosis of the knee. Arch Phys Med Rehab 2002; 83(3): 308-16

Haahr JP, Ostergaard S, Dalsgaard J, Norup K, Frost P, Lausen S, Holm EA, Andersen JH.Exercises versus arthroscopic decompression in patients with subacromial impingement: a randomised, controlled study in 90 cases with a one year follow up. Ann Rheum Dis 2005;64(5):760-4

Hakkinen A, Sokka T, Kotaniemi A, Hannonen P.A randomized two-year study of the effects of dynamic strength training on muscle strength, disease activity, functional capacity, and bone mineral density in early rheumatiod arthritis. Arthritis Rheum 2001;44:515-22

Heuts PH, Vlaeyen JW, Roelofs J, de Bie RA, Aretz K, van Weel C, van Schayck OC.
Pain-related fear and daily functioning in patients with osteoarthritis. Pain 2004; 110(1-2): 228-35

Hurley MV. Muscle dysfunction and effective rehabilitation of knee osteoarthritis: what we know and what we need to find out. Arthritis Rheum 2003; 49(3):444-52

Jacobsen S, Sonne-Holm S, Søballe K, Gebuhr P, Lund B. Radiographic case definitions and prevalence of osteoarthritis of the hip. A survey of 4151 subjects in the osteoarthritis substudy of the Copenhagen city heart study. Acta Orthop Scand 2004; (75) 6: 713 – 20

Lohmander S. Osteoarthritis is frequent, very frequent. What can we do? Lakartidningen 2002 31;99(44):4342-4

Lopez AD,Murray CC. The global burden of disease, 1990-2020. Nat med
1998; 4:1241-43

Munneke M et al. Effect of high-intensity weight-bearing exercise program on radiologic damage progression of the large joints in subgroups of patients with rheumatiod arthritis. Arthritis Rheum 2005; 53(3):410-17

Myklebust G, Maehlum S, Holm I, Bahr RA. Prospective cohort study of anterior cruciate ligament injuries in elite Norwegian team handball Scand J Med Sci Sports 1998;8(3): 149-53

Osiri M, Welch V, Brosseau L, Shea B, McGowan J, Tugwell P,Wells G. Transcutaneous electrical nerve stimulation for knee osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2000, Issue 4. Art. No.: CD002823. DOI: 10.1002/14651858.CD002823

Ostelo RW, de Vet HC, Waddell G, Kerckhoffs MR, Leffers P, van Tulder MW. Rehabilitation after lumbar disc surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 2. Art. No.: CD003007. DOI: 10.1002/14651858.CD003007

Ottawa Panel evidence-based clinical practice guidelines for electrotherapy and thermotherapy interventions in the management of rheumatoid arthritis in adults. Phys Ther 2004; 84(11): 1016-43

Risberg MA, Lewek M, Snyder-Mackler L. A systematic review of evidence for anterior cruciate ligament rehabilitation: how much and what type? Physical Therapy in Sport 2004;5(3):125-45

Silbernagel, KG, Thomee R, Thomee P, Karlsson J.Eccentric overload
training for patients with chronic Achilles tendon pain--a randomised controlled study with
reliability testing of the evaluation methods. Scand JMed Sci Sports 2001; 11(4): 197-206

Skjærven LH, Gard G, Kristoffersen K. Basic elements and dimensions to quality of movement – a case study. Journal of Bodywork and Movement therapies 2003;7(4):251-260.

Smidt N, Lewis M, VAN DER Windt DA, Hay EM, Bouter LM, Croft P. Lateral epicondylitis in general practice: course and prognostic indicators of outcome.
J Rheumatol 2006;33(10):2053-59

Thornquist E: Varieties of functional assessments in physiotherapy. Scand JPrim Health Care 1994;12(1):44-50

Tugwell P, Shea B, Boers M, Brooks P, Simon L, Strand V, Wells G (editors). Evidence-based Rheumatology. London: BMJ books 2004

van den Ende CH et al. Effect of intensive exercise in patients with active rheumatiod arthritis: a randomized clinical trial. Ann Rheum Dis 2000;59:615-21

Zochling J et al: ASAS/EULAR recommendations for the management of ankylosing spondylitis. Ann Rheum Dis 2006;65(4):442-52

Støttelitteratur ortogeriatri
Adunsky A, Lusky A, Arad M, Heruti RJ. A comparative study of rehabilitation outcomes of elderly hip fracture patients: the advantage of a comprehensive orthogeriatric approach. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2003;58(6):542-7

Bergland A, Pettersen AM, Laake K. Falls reported among elderly Norwegians living at home. Physiother Res Int 1998;3(3):164-74

Gillespie LD, Gillespie WJ, Robertson MC, Lamb SE, Cumming RG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in elderly people. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD000340. DOI: 10.1002/14651858.CD000340.

Cameron ID, Handoll HHG, Finnegan TP, Madhok R, Langhorne P. Co-ordinated multidisciplinary approaches for inpatient rehabilitation of older patients with proximal femoral fractures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 3. Art. No.: CD000106. DOI: 10.1002/14651858.CD000106.

Heyburn G, Beringer T, Elliott J, Marsh D Orthogeriatric care in patients with fractures of the proximal femur. Clin Orthop Relat Res 2004;(425):35-43

Mitchell SL, Stott DJ, Martin BJ, Grant SJ. Randomized controlled trial of quadriceps training after proximal femoral fracture. Clin Rehabil 2001;15(3):282-90

Modul 6

Masteroppgave
30 studiepoeng

Hensikten med modul 6 er at studentene gjennom arbeidet med mastergradoppgaven demonstrerer teoretisk innsikt, innsikt i forskningsmetodikk, kritisk analytisk evne, og godt empirisk håndverk. Studentene begynner sin prosess med mastergradsoppgaven allerede første semester slik at denne prosessen går parallelt med den obligatoriske fellesdelen og fordypningsmodulen. Tema for oppgaven skal knyttes til studentens valgte fordypningsemne og bidra til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen det kliniske feltet. Målet for modulen er å kvalifisere studenten til grunnleggende forskeropplæring på mastergradsnivå. Studentene arbeider selvstendig med mastergradsoppgaven. Hver student får tildelt en veileder. Studentenes tema / forskningsspørsmål i mastergradsoppgaven kan fremskaffes på ulikt vis:

  • Være knyttet til veileders pågående forskning
  • Veileder iverksetter forsknings- eller utviklingsarbeid i samarbeid med praksisfeltet.
  • Systematisk oversiktsartikkel der problemstilling/-er er en forespørsel fra praksisfeltet
  • Individuell oppgave i de valgfrie modulene kan brukes som utgangspunkt for å arbeide videre med mastergradsoppgave
  • Selvvalgt tema som bidrar til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen fordypningsemne

Frihetsgraden til å samle inn data selv eller benytte tilgjengelige data fra veileders eller andres forskning vil bli avklart tidlig i studiet. Mastergradsoppgave som er en litteraturstudie kan være aktuelt, men den må være knyttet opp mot valgte kliniske fordypningsemne. Studieopplegget vil legge tilrette for at studentene skal få erfaring med å presentere sine prosjekter i helsefaglige vitenskapelig miljøer.

Læringsmål

Studentene skal:

  • Under veiledning vise at de er i stand til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en mastergradsoppgave
  • Dokumentere at oppgaven har en fordypning og dermed bidrar til progresjon i studiet
  • Kunne vise analytiske evner og selvstendighet i bruk av forskningslitteratur i skriftlig arbeid
  • Ha problemstilling/-er relatert til praksisfeltet og vise kritisk anvendelse av forskningsprosessen
  • Vise varsomhet i etiske spørsmål i eget forskningsarbeid
  • Kunne dokumentere og formidle forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt

Mastergradsoppgaven skal bl.a tilfredsstille følgende godkjenningskrav:

  • Problemstillingen må dekke de kunnskapsområdene som inngår i det valgte kliniske fordypningsemne
  • Dokumentere en reell faglig fordypning
  • Studentene må gjennom oppgaven vise at de kan anvende teori i forhold til problemstillingen og innsamlede data
  • Valg av design og metode må begrunnes ut fra problemstillingen
  • Oppgaven må inneholde en refleksjon over oppgavens metodologiske overveielser
  • Oppgaven må ha en analyse og konklusjon som viser forståelse av sammenheng mellom problemstilling, begrepsramme og innhentede data
  • Vise selvstendighet i anvendelse av begreper og litteratur
  • Oppgaven må tilfredsstille oppgavetekniske krav som settes for mastergradsoppgaven

Oppgaven kan levers som artikkel skrevet etter oppgitt format, eller som monografi. Monografier skal være på ca 20.000 ord (+/- 10 %).

Vurderingsordning

Eksamen: Mastergradsoppgaven er en individuell oppgave. Det utarbeides egne retningslinjer for denne. Mastergradsoppgaven består av en skriftlig og en muntlig del.
Alternativt kan oppgaven leveres som artikkel etter nærmere utarbeidet format.
Mastergradsoppgaven /-arbeidet bedømmes av to sensorer, hvorav en ekstern. Veileder kan ikke være sensor. Endelig karakter settes etter muntlig høring.
Gradert karakter (A-F).

==================================

FOTNOTER

  1. Powell KE, Thompson PD, Caspersen CJ, Kendrick JS. Physical activity and the incidence of coronary heart disease. Ann Rev Public Health 1987; 8:253-87
  2. Blair SN, Kampert JB, Kohl HW. Influence of cardiorespiratory firness and other precursors on cardiovaskular disease and all-cause mortality in men and women. Journal of the American Medical Association 1996;276:205-10
  3. Coats AJS, Adamopoulos S, Meyer TE, Conway J, Sleight P. Effects of physical training in chronic heart failure. Lancet 1990; 335: 63-66
  4. Coats AJS, Adamopoulos S, Radaelli A, McCance A, Meyer TE, Bernardi L, Solda PL, Davey P, Ormerod O, Forfar C, Conway J, Sleight P. Controlled trial of physical training in chronic heart failure: exercise performance, hemodynamics, ventilation, and autonomic function. Circulation 1992; 84: 2119-31
  5. Wilson JR, Groves J, Rayos G. Circulatory status and response to cardiac rehabilitation inpatients with heart failure. Circulation 1996; 94: 1567-72
  6. Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering, 2 utg. 2006; Høyskoleforlaget AS: Kristiansand
  7. Lacasse Y, Wong E, Guyatt GH, King D, Cokk DJ, Goldstein RS. Meta- analysis of respiratory rehabilitation in chronic obstructive pulmonary disease. Lancet 1996; 348: 1115-19
  8. Guell R, Casan P, Belda J, Sangenis M, Morante F, Guyatt GH, Sanchis J. Long-term effects of outpatient rehabilitation of COPD: a randomized trial. Chest 2000; 117: 976-83
  9. Nystad W, Magnus P, Gulsvik A, Skarpaas IJ, Carlsen KH. Changing prevalence of asthma in school children: evidence for diagnostic changes in asthma in two surveys 13 years apart. Eur Respir J 1997;10(5):1046-51
  10. Rapport 7/2004, Kunnskapssenteret: http://www.kunnskapssenteret.no/index.php?show=75&expand=14,75
  11. Baslund B, Lyngberg K, Andersen V, Halkjær-Kristensen J, Hansen M, Klokker M, Pedersen BK. Effect of 8 weeks of bicycle training on the immune system in patients with rheumatoid arthritis. J Appl Physiol 1993;75:1691-95
  12. Lyngberg K, Tvede N, Halkjær-Kristensen J, Andersen V, Pedersen BK. Physical exercise modulate the cellular immune system in patients with rheumatoid arthritis. Scand J Med Sci Sports 1991;1:167-73
  13. Rapport 7/2004, Kunnskapssenteret: http://www.kunnskapssenteret.no/index.php?show=75&expand=14,75
  14. Rapport, Prosjektgruppen for ortogeriatrisk behandlingslinje, Haraldsplass Diakonale Sykehus 2006
  15. Hay EM, Thomas E, Paterson SM, Dziedzic K, Croft PR. A pragmatic randomised controlled trial of local corticosteroid injection and physiotherapy for the treatment of new episodes of unilateral shoulder pain in primary care. Ann Rheum Dis 2003; 62(5): 394-9
  16. Smidt N, Lewis M, Hay EM, Bouter LM, Croft P. Lateral epicondylitis in general practice: course and prognostic indicators of outcome. J Rheumatol 2006; 33(10): 2053-59
  17. Brox JI, Staff PH, Ljunggren AE, Brevik JI. Arthroscopic surgery compared with supervised exercises in patients with rotator cuff disease (stage II impingement syndrome). BMJ 1993; 307: 899-903
  18. Brox JI, Reikeras O, Nygaard O, Sorensen R, Indahl A, Holm I, Keller A, Ingebrigtsen T, Grundnes O, Lange JE, Friis A. Lumbar instrumented fusion compared with cognitive intervention and exercises in patients with chronic back pain after previous surgery for disc herniation: a prospective randomized controlled study. Pain 2006; 122(1-2): 145-55
  19. Bahr RB, Fossan, Loken S, Engebretsen L. Surgical treatment compared with eccentric training for patellar tendinopathy (Jumper's Knee): a randomized controlled trial. J Bone Joint Surg Am 2006; 88(8): 1689-98
  20. Høskolens kvalitets- og ledelsessystem; SHERPA: http://www.hib.no/om/kvalitet/kvalitetssystem/

 

Sist endret: 18.09.2009