Sak 36/2007, vedlegg 2
Senter for utdanningsforskning
notat til høgskolestyret pr. 16.3 2007
Innledning
Avdeling for lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB) ønsker at det etableres et Senter for utdanningsforskning. Et slikt senter, som kan samordne og styrke den utdanningsorienterte forskningen ved HiB, inngår som del av den langsiktige strategiske FoU - satsningen ved avdelingen. Dette har vært kommentert og begrunnet i årsplanene for 2004, 2005 og 2006, da som Senter for lærerutdanningsforskning. Når dette senteret nå lanseres som et Senter for utdanningsforskning, så er det for å åpne seg mot et større rom og et utvidet kunnskapsmarked. Det innebærer også en sterkere orientering mot avdelingsovergripende oppgaver ved HiB som utdanningsinstitusjon.
I dette notatet beskrives først senterets virksomhetsområde og omfang. Deretter redegjøres - med referanse til bl.a. utdanningspolitiske dokument, til HiBs strategiske plan og til den nylige fremlagte NOKUT - evalueringen av allmennlærerutdanningen - for begrunnelser for å opprette det. Til slutt kommenteres noen aspekter ved organiseringen av senteret innenfor avdelingen og høgskolen mer generelt.
1: Senter for utdanningsforskning – kort beskrivelse av virksomhetsområde
Senter for utdanningsforskning vil fokusere på både hva som skjer med utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og – bedrifter, og hva som skjer i dem. I utgangspunktet vil senteret kunne utforske alle problemstillinger som har med utdanningsproblematikk å gjøre, men ettersom utdanningsfeltet er meget omfattende, vil visse avgrensninger av prioriterte tematiske områder være nødvendig. Disse prioriterte områder vil være
- profesjonskunnskap og profesjonsutdanning
- didaktisk praksis/undervisningspraksis – barnehagen inkludert
- utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og kunnskapsbedrifter
Forskningsvirksomheten innenfor disse områder vil både være initiert av senteret selv/avdelingen/Høgskolen og av aktører i utdanningsfeltet. Virksomheten vil ha karakter av både grunnforskning, anvendt forskning og utviklings- og innovasjonsarbeid, hvor også aktører i praksisfeltet kan være involvert. Senteret vil arbeide med konkrete problemstillinger som angår for eksempel kartlegging, evaluering av utdannings- og institusjonspraksis, innovasjon, endring og arbeid med det å få lærere, studenter engasjert og involvert i FoU - arbeid og det å gjøre undervisningen forskningsbasert 1. Senteret vil også kunne drive forskningsarbeid av mer ren teoretisk art, for eksempel utvikling av relevante forskningsmetoder.
Samtidig vil senteret ha en viktig funksjon i å identifisere behov for forskning og utvikle strategier som gjør at forskningsinnsikter og - erfaringer blir formidlet til praksisfeltet og blir brakt inn i den offentlige debatt.
2: Begrunnelser for å opprette Senter for utdanningsforskning
2.1 Begrunnelser knyttet til generelle utdanningspolitiske behov
Senteret etableres bl.a. for å imøtekomme behovet for mer og bedre utdanningsforskning slik dette er artikulert i sentrale utdanningspolitiske dokument, bl.a. i NOU 2003:
Det er også for lite forskning og utvikling relatert til utdanning, spesielt med tanke på hvor omfattende utdanningssystemet er, og hvor viktig det er for samfunn og individer….For å bygge opp utdanningsforskningen til et faglig og ressursmessig nivå slik at den får betydning, må det imidlertid sterkere og mer varig satsning til. Utvalget mener derfor at innsatsen i utdanningsforskning må økes….(NOU 2003:16 s. 277 - 278).
Mer eksplisitt sies det om behovet for forskning ved lærerutdanningen og behovet for gjennomtenkt anvendelse av forskningsresultater:
Utvalget er videre opptatt av at de kommende lærere har et aktivt forhold til forskning, og av at det settes i gang mer forskning på skoler og grunnopplæringen. (NOU 2003: 16, s. 277
Satsningen må imidlertid kombineres med at det etableres mekanismer som bidrar til at forskningsresultatene faktisk blir benyttet av både beslutningstakerne, utøverne og lærerutdannerne i utviklingen av opplæringen i både skole og fagopplæring. (NOU 2003:16 s.278)
Etablering av senteret finner også sin begrunnelse som et viktig ledd i Høgskolen i Bergens oppfølging av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen. Om den mer generelle tilstanden angående forskningen i lærerutdanningen sier rapporten:
Som sammenfatning er det evalueringspanelets generelle inntrykk og vurdering at målsetning om forskningsbasert lærerutdanning slik den er uttrykt i St.meld.16 (2001-2002) i liten grad blir oppfylt i praksis. (Evaluering Av Allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del I: Hovedrapport, s. 75)Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del 1: Hovedrapport, s 5
2.2. Begrunnelser knyttet til HiBs/ALs langsiktige strategiske satsning
Etableringen av et slikt senter skjer for bedre å kunne realisere HiBs egen langsiktige strategiske satsning på FoU. I Høgskolens strategiske plan under Målområde 2: Forskning, utvikling, nyskaping og formidling sies det at ”Yrkesretta FoU - oppgåver skal vera ein prioritert del av verksemda” og at ”Høgskolen skal prioritera profesjonsutdanning og forsking og utviklingsarbeid som støttar denne verksemda”.
Avdeling for lærerutdanningens prioritet mot praksisrettet forskning og mot forskning knyttet til profesjonsfeltet har vært tematisert på avdelingsmøter; det har vært reflektert i tidligere årsplaner:
”…og også hvordan forskning i lærerutdanningen kan bidra til å styrke regional kompetanse for profesjonsfeltet.” (årsplan 2004)
Det arbeides også med en tenkt fremtidig etablering av Senter for lærerutdanningsforskning. Senteret vil blant annet inkludere studier av didaktisk praksis. (årsplan for 2005)
For bedre å inkludere den øvrige lærerutdannings-, praksisrettede og didaktiske forskning som for øvrig skjer ved avdelingen, i all sin bredde, vil avdelingen også fortsatt arbeide for å etablere en enhet for lærerutdanningsforskning. (årsplan for 2006)
Dette har også vært reflektert gjennom eksplisitte kriterier om praksis- og profesjonsrettet forsking ved tildeling av interne FoU - midler og gjennom tilsetting av professor II med spesielle oppgaver mot skoleforskning og profesjonskunnskap. Tiden er nå inne for å etablere mer faste strukturer for denne virksomhet og prioritering.
For å realisere Høgskolens fremtidige strategiske satsning må FoU - virksomheten organiseres på en mest mulig effektiv måte. Betydningen av dette er da også pekt på i sentrale utdanningspolitiske dokument:
…forskningen ved lærerutdanningene skal være yrkesrettet og praksisrettet med en klar ledelse, strategi og systematisk oppfølging. (NOU 2003:16, s. 274)
Imidlertid, slik avdelingen vurderer det har ikke den eksisterende organiseringsstrukturen i tilstrekkelig grad ivaretatt de målsettinger som har vært satt. FoU - prosjektene har lett blitt for enkeltstående, sprikende og vanskelige å styre strategisk. Forskningen har gjerne blitt for sterkt knyttet til spesifikke fag hvilket har gjort at tverrfaglig tematikk, for eksempel knyttet til profesjonskunnskap/ profesjonsutøvelse og til relasjonen mellom utdanning og arbeidsliv/praksisfelt, og analyser og evalueringer av institusjonsvirksomhet og til interne avdelingsovergripende prosjekter ved HIB, lett har falt utenfor oppmerksomhetsfeltet for FoU. Et senter vil, gjennom langsiktig planlegging og gjennom koordinering og iverksetting av for eksempel oppdrag, gi en bedre styring, og derved utnyttet den etter hvert voksende FoU - kompetanse ved avdelingen. Det vil også som organisatorisk enhet kunne skape både større drivkraft, gjennomføringsevne og gjøre det lettere å få tilgang til eksterne forskningsmidler.
2.2.1 Begrunnelser knyttet til samfunnsoppgaver
Senteret er også begrunnet i bedre mulighet for HiB for å kunne forvalte sitt samfunnsoppdrag. Der er store oppgaver innenfor utdanningssektoren:
Store forskningsfelter står udekket, særlig forskning rettet mot praksis i barnehage, skole, fag- og yrkesdidaktikk. (NOU 2003:16, s. 274)
I denne sammenheng har Høgskolens FoU-virksomhet et klart og forpliktende samfunnsmandat å leve opp til. Et siktemål er at virksomheten skal foregå i nært samarbeid med de institusjoner høgskolen utdanner for, myndigheter, ulike forskningsmiljø og andre samarbeidspartnere. Dette er også nedfelt i Høgskolens strategiske plan som sier at ”høgskulen skal ha forsking, nyskaping og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid i nært samspel med regionalt samfunns- og næringsliv.” Den tar derved på seg ambisjonen om å fungere som en regional ressurs ved å være leverandør av innsikter til samfunnet, både forstått i en bredere nasjonal og internasjonal sammenheng, men også forstått mer spesielt knyttet til regionale barnehager, skoleverk og øvrige utdanningsinstitusjoner. Senteret vil i denne sammenheng være et viktig redskap bl.a. gjennom både å identifisere forskningsbehov og utføre forskningsoppdrag, bygge opp kunnskapsbase for utdanning, arrangere seminarer og konferanser, styrke relasjoner og på øvrige måter stimulere til aktivitet som kan forbedre utdanningen, og skaffe grunnlag for utdanningspolitiske beslutninger.
Hva angår profesjonsfeltet for øvrig så har senteret også sin begrunnelse i uttalelser i Departement, bl.a. som i tildelingsbrev for 2006:
De statlige høgskolene med profesjonsutdanning skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskaping i regionene. Høgskolen skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i forskning og utviklingsarbeidet…og skal styrke det faglige arbeidet og legge til rette for at profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid ….blir organisert i gode fagmiljøer.
Av mer spesifikke oppgaver kan bl.a. nevnes endrede samfunnsbetingelser for profesjonell yrkesutøvelse; relasjonene mellom profesjon, vitenskap og klienter; profesjonsautoritetens legitimeringsgrunnlag; utfordringer knyttet til etikk i profesjonsutøvelsen og i utdanningen av profesjonsgrupper 2
2.2.2 Begrunnelser knyttet til styrking av forbindelsen og kommunikasjonen mellom HiB og praksisfeltet
For å realisere Høgskolens strategiske satsning og ambisjon om å bli en synlig og reell aktør i regionens nærings- og samfunnsliv må det skapes gode forbindelser mellom høgskolen og praksisfeltet. Vektleggingen på selve tilknytningen til og kommunikasjonen med profesjonsfeltet i seg selv er også svært viktig. Tannhjulene som driver forskningen og praksiser i utdanningsfeltet må gripe tak i hverandre. En slik utveksling med praksisfeltet kan bl.a. styrkes ved at praksisfeltet inngår som premissgiver for forskningen. Dette er også i tråd med sentrale forventninger:
Lærerutdanningen må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet fou-arbeid (Stortingsmelding nr 16 2001-2002: Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig. Krevende. Relevant, 7.4 Departementets tilrådinger, s. 51.)
…i større grad må praksisfeltet være premissgiver og bestiller av forskningen. (NOU 2003:16 s. 277 - 278).
”… forskningen skal være praksisrettet der temaene springer ut av behov i grunnopplæringen” (NOU 2003 16: 289)
Det samme vektlegges i NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen. I evalueringskomiteens tilrådinger sies det:
Institusjonene bør få frem forskningstilknytningen i utdanningen sterkere gjennom en tydelig ledelse og sørge for at forskningen knyttes nærmere opp til grunnskolens erfaringsområder. (Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del I: Hovedrapport, s. 57)Evaluering
Senteret vil kunne fungere som et viktig redskap for å få dette til, gjennom fokus mot praksisrelevante forskningsoppgaver, gjennom å etablere strukturer som identifiserer samarbeidspartnere innenfor høgskolesystemet på en tydeligere måte, og gjennom bedrede kommunikasjonskanaler og bevisst satsning på FoU – arenaer hvor brukere og forskere kan møtes. Slik vil man kunne være med på å skape gjensidige avhengighetsforhold og bidra til en sterkere kobling mellom utdanningsaktører i regionen og utdanningsinstitusjonene.
Det er også viktig at HiBs forskningssatsninger kommuniseres utover i samfunnet på klare og tydelige måter. Et senter for utdanningsforskning vil på en tydelig måte kommunisere ikke bare at der foregår forskning, men også hva slags forskning som foregår og også på hvilke måter HiB kan fungere som en ressurs overfor samfunnet.
I tillegg kan det i denne sammenheng nevnes at på tross av all den forskning som foregår ved høyere utdanningsinstitusjoner, fins der ennå ingen organisatorisk enhet i utdanningssektoren med navn ”Senter for utdanningsforskning.”
2.2.3 Begrunnelser knyttet til HiB - intern utdanningspraksis
Høgskolen strategiske satsning på FoU innebærer også at forskning skal være redskap for bedret undervisning og utdanning, både ved avdelingen hvor senteret er forankret og ved de andre avdelinger. Denne oppgaven til Senteret er også formulert i tidligere årsplaner (for lærerutdanningen). Det vil fungere
…som en kunnskapsbase og som en kvalitetssikringsinstans for profesjonsutdanningen ved avdelingen. Senteret vil arbeide med problematikk som bl.a. inkluderer praktisering av forskningsbasert undervisning, hvordan involvere studenter i forskning…Det vil også arbeide med etableringen av en database og statistikk om lærerutdanningsforskning.
fra årsplan for 2004
Senteret vil kunne fungere som en kvalitetssikringsinstans bl.a. gjennom systematisk oppbygging av kunnskapsbase om profesjonsutdanning, gjennom forskningsbaserte virksomhetsbeskrivelser og selvevalueringer, gjennom invitasjoner av eksterne gjesteforelesere/forskere omkring spesielle temaer, og gjennom aktuelle seminarer og konferanser. Kvalitetssikringen vil også innbefatte den inspirator- og energiskapende funksjon som senteret forhåpentligvis vil kunne ha på den totale virksomhet ved utdanningene.
Senteret vil kunne ta på seg oppgaver knyttet til analyse, beskrivelse og forslag til forbedringer som er bestilt av høgskolen selv. Slik sett vil dette kunne representere økonomiske fordeler for HiB sammenlignet med utredninger og forskning bestilt fra eksterne forskningsaktører.
Slikt arbeid med intern forbedring vil kunne inkludere utvikling av strategier (anbefalt av NOKUT) for hvordan gjøre studentene mer kjent med aktuell FoU - aktivitet ved institusjonen, og hvordan involvere dem i slik virksomhet. 3 Og ikke minst vil senteret drøfte oppgaver knyttet til, og stimulere til, forskningsbasert undervisning.
2.2.4 Begrunnelser knyttet til avdelingens/HiBs kompetanseprofil
Høgskolens strategiske satsning vektlegger også økning i kompetanse blant personalet, både aktivering av den allerede eksisterende kompetanse og den kompetanse som kan utvikles.
Etableringen av senteret er også begrunnet i både den eksisterende forskningsinteresse og – virksomhet og FoU - kompetanse ved avdelingen/Høgskolen. Samlet sett er det grunnlag for å hevde at avdelingen, innenfor de skisserte fokusområder: profesjonskunnskap og profesjonsutdanning, pedagogisk og didaktisk praksis/undervisningspraksis, og utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og kunnskapsbedrifter, har forskningskompetanse på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Avdelingen har både professor og professor II i profesjonsvitenskap, professor i høyskolepedagogikk, professor i historie med samfunnsfagsdidaktikk og en rekke førsteamanuenser (m/doktorgrad). Det er også nettopp tilsatt stipendiat i profesjonskunnskap med vekt på didaktikk. Dessuten vil en kunne trekke på den kompetanse som allerede fins ved høgskolens øvrige sentre. Bl.a. vil den innovasjons- og entreprenørkompetanse som eksisterer ved Senter for nyskaping, og kompetansen angående etablering av møteplasser for forskere og praktikere som Senter for kunnskapsbasert praksis kan stille med, være med på å gjøre et Senter for utdanningsforskning til en spennende og kraftfullt instans i forsker- og utdanningsfeltet.
Senter for utdanningsforskning vil både være et uttrykk for og et viktig redskap for å vise og å effektuere det HiB er god på. Det gir bedrede muligheter til å gjøre dette kompetansemiljøet ved HiB synlig både innad og utad. En skal heller ikke se bort fra at senteret vil kunne fungere som et spennende agn for å trekke sterk forskerkompetanse til Høgskolen i Bergen.
3: Organisering og finansiering av senteret
Senteret har sin hovedforankring ved avdeling for lærerutdanning. Vi ser for oss en tilsvarende organisering som de andre sentrene ved HiB har. Det organiseres direkte under dekanen og rapporterer til denne. Senterleder i full stilling vil ha det faglig-administrative ansvar for den daglige virksomheten. Det vil også være tilsatt professor og en administrativ person i 50% stilling. Senteret vil ha en egen styringsgruppe med både interne og eksterne medlemmer oppnevnt av Høgskolestyret. Denne styringsgruppen utformer faglig strategi og sikrer at viktige beslutninger som gjelder utviklingen og drift av senteret er drøftet i eget organ. Styringsgruppen ledes av dekan. Senterleder er sekretær og forbereder saker. Vedkommende tilsettes for en fire - års periode med mulighet til forlenging.
Hva angår finansiering vil senteret i oppstartsfasen i tillegg til den FoU - grunnressurs som tildeles de ansatte etter søknad, ha behov for strategiske midler. På sikt satser senteret på å bli selvfinansierende og bl.a. i stor grad bygge på oppdragsmidler. Organisering i senter forventes å gi grunnlag for større søknader inn mot EU-program, NFR-program, Utdanningsdirektoratet og departementer.
Sammen med det allerede etablerte Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon vil senteret på en treffende måte imøtekomme de anbefalinger som NOKUT - evalueringen kommer med.
Institusjonene bør ha en strategisk fordeling av FoU - ressursene og knytte minimum 50 prosent av forsknings- og utviklingsmidlene til emner som omhandler grunnskolens undervisning og skoleutvikling. Den øvrige forskningen bør også være relevant i forhold til institusjonens kompetanseplan og profilering. (Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del I: Hovedrapport, s. 79)Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del 1: Hovedrapport, s 79)
Ved å opprette Senter for utdanningsforskning vil en fange opp en meget stor del av den forskning som skjer ved avdelingen og som ikke tematisk hører inn under Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon. Disse to sentrene vil for en stor del ha separate territorier og oppgaver å utforske, men de vil også operere i et nært arbeidsfellesskap og trekke på hverandres kompetanser. De vil sammen profilere både Høgskolens kjerneområde ”Kunst, kultur og yrke” og avdelingens satsningsområder: musikkpedagogikk og drama i lærerutdanning – nasjonale knutepunkt, samt profesjonskunnskap med vekt på didaktikk.
Senteret vil også støtte opp under og inngå som et viktig forskningsredskap for det nyetablerte Forum for profesjonsstudier og profesjonsutøvelse (FORPRO).
*********************************************
1 ”Dersom det er riktig at vi er på vei inn i et informasjonssamfunn, bør det få følger for i hvilken retning lærerutdanningen bør bevege seg. Da bør det være rimelig å kreve mer vekt på en vitenskapelig tilnærming til læreryrket.” (Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del I: Hovedrapport, s. 23) Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del 1: Hovedrapport, s 23)
2 Fra FORPROs (Forum for profesjonsstudier og profesjonsdialog) egne nettsider.
3 Institusjonene bør involvere studentene i aktuell fou-aktivitet ved institusjonen (Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Del I: Hovedrapport, s. 79)Evaluering
Sist endret: 28.09.2007