• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

Faglig strategi


Innledning

Senter for utdanningsforskning er ett av fire tversgående sentre ved Høgskolen i Bergen. De øvrige er Senter for kunnskapsbasert praksis (AHS), Senter for nyskaping (AI) og Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (AL). Disse sentrene representerer satsningsområder med en kompetanse som høgskolen ønsker å videreutvikle og profilere. De skal på hver sin måte bl.a. bidra til at høgskolen blir en synlig og aktiv aktør i regionens samfunns- og næringsliv. De skal styrke høgskolen som kunnskapsprodusent og forskningsinstitusjon og muliggjøre en mer effektiv orientering mot større og tyngre forskningsmiljøer. Gjennom samarbeid skal de også bidra til intern kompetanseheving og til videreutvikling av høgskolens utdanninger.

Virksomheten ved alle disse sentrene skal foregå i nært samarbeid med brukere, de institusjoner og profesjoner høgskolen utdanner for, myndigheter, forvaltningsapparat, ulike forskningsmiljø og andre samarbeidspartnere som for eksempel andre utdanningsinstitusjoner. Dette gjør at en særlig viktig oppgave for sentrene blir å ivareta forbindelseslinjene ut av høgskolen og samhandling med omgivelsene.  

Bakgrunn for etablering

Store forskningsfelt står udekket i barnehage, skoleverk, lærer- og profesjonsutdanning. Senteret skal for det første imøtekomme dette eksterne behovet for mer forskning relatert til utdanning og slik sett også bidra til å utvikle et bedre grunnlag for beslutninger i høyere utdanning og skole/barnehage..

For det andre er senteret etablert for å styrke, samordne og gi retning til fou - virksomheten ved høgskolen/avdelingen bl.a. ved å styrke viktige funksjoner som angår høgskolens samfunnsmandat; den kunnskapsgenererende funksjon gjennom mer forskning og oppbygging av relevant kunnskapsbase; den formidlende og brobyggende funksjon overfor andre utdanningsinstitusjoner og praksisfelt/arbeidsliv bl. a ved at dette feltet kan være premissgiver og bestiller av forskningen; den utdanningsbyggende funksjon gjennom etterutdanningstiltak og kvalitetssikrende funksjon bl.a. gjennom styrking av forskningsbasert undervisning og komparative studier, og den politiske funksjon ved å sette viktige utdanningsspørsmål på dagsorden og bidra i den offentlige debatt.

Samlet sett vil senteret fungere som et viktig redskap til å realisere avdelingens satsningsområde profesjonskunnskap med vekt på didaktikk.

Overordnet mål for senteret

Senter for utdanningsforskning er et forskningssenter. Et overordnet mål for senteret er å utvikle innsikt som kan fremme demokratisk innovasjon, sosial likhet og medborgerskap gjennom bl.a. å fokusere på sammenhenger mellom kunnskap, utdanning, danning og identitet. Senteret ser i den sammenheng fou - arbeid som et danningsprosjekt - forstått både i et individuelt og i et samfunnsmessig perspektiv - og som et redskap for å forbedre utdannings - og profesjonspraksis.

En særlig viktig oppgave for senteret er å utforske og forstå utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og – organisasjoner. Dette innebærer å fokusere både hva som skjer med slike institusjoner og hva som skjer i dem, bl.a. hvordan kunnskap strukturerer utdanningsvirksomhet og skaper mulighetsbetingelser for erfaringer og for utforming av subjekt og identitet. Det innebærer også å utforske hvordan endringer i samfunnet skaper nye kunnskapsstrukturer og betingelser for profesjonens ”selv”, for dens virkemåte og for utdanningen til den. I den sammenheng er det også en viktig oppgave kontinuerlig å diskutere problemer knyttet til kunnskapens relevans overfor arbeidsliv -  også i et fremtidig perspektiv.

Virksomheten er organisert innenfor tre forskningsområder:   

  • utdanningsvitenskap og forskningsstrategi
  • barnehage
  • skoleverk
  • høyere utdanning; lærerutdanning og høgskolepedagogikk
  • profesjonsforskning

Målområder

Senterets faglige strategi vil i det følgende bli formulert i henhold til i Høgskolens strategiske plan og dens formuleringer om

  • Utdanning og læringsmiljø
  • Forsking, utvikling, nyskaping og formidling
  • Samarbeid med samfunns - og næringsliv
  • Internasjonalisering
  • Kompetanse- og organisasjonsutvikling

Målområde 1: Utdanning og læringsmiljø

Mål:
Senteret skal bidra til utdanningen av velkvalifiserte og reflekterte yrkesutøvere for samfunn, kultur og næringsliv, og bidra til å videreutvikle profesjonsutdanningene ved høgskolen. Det skal stimulere læringsmiljøet og på andre måter gi løft til virksomheten ved den enkelte avdeling og ivareta oppgaver på tvers av institutt/program og avdelinger. Et  mål for med senteret (som kunnskapsbase) er også å fungere som kvalitetssikringsinstans for høgskolens egen virksomhet og bidra til innsikt omkring fou - arbeid som høgskolepedagogisk strategi.

Tiltak:

  • identifisere behov for og levere kunnskap til områder i utdanningssamfunnet
  • bidra til å realisere ideen om forskningsbasert undervisning
  • utvikle metoder/grep som kan bedre koblingen mellom undervisning og fou og som drøfter fou som redskap i utdanningen, bl.a om hvordan bedre å involvere studenter i fou
  • utvikle og tilby teoretiske redskap som gjør det mulig å gripe og forstå viktige dimensjoner i samfunnet og i det samfunn som kommer.
  • komplettere tilbudet av utdanninger og bidra med gjesteforelesninger, seminarer, konferanser, veiledning og andre tiltak på tvers av avdelingene.
  • utvikle mastergrad i profesjonsledelse og kunnskapsorganisering og arbeide med å legge grunnlag for en dr.grad innenfor samme emne

Målområde 2: Forsking, utvikling, nyskaping og formidling

Mål:
Senterets hovedfunksjon er å drive med forskning, utvikling, nyskaping og formidling. Dette innebærer at det også skal forske på forskning, og på forskningens funksjon innenfor høyere utdanning. Det skal bidra til å gjøre HiB til både en forskningsinstitusjon og forskningsutdanningsinstitusjon på kvalitativt høyt nivå og sette fou - didaktiske dimensjoner ved samfunnsutvikling og profesjonsutdanning på den forskningspolitiske dagsorden.

Tiltak:

  • drøfte utdanningsvitenskapelige og forskningsteoretiske grunnlagsproblem
  • bidra til ny teoriutvikling og til utvikling av nye forskningsmetoder relevant for utdannings- og profesjonsforskning
  • bygge opp kunnskapsbase for aktuell utdanningsforskning
  • bidra i den forskningspolitiske debatt omkring forskning på og i utdanning
  • være en aktiv leverandør av vitenskapelige artikler innenfor feltet og på sikt utvikle et elektronisk tidsskrift.
  • arbeide med sikte på deltakelser i NFR – og EU prosjekt

Målområde 3: Samarbeid med samfunns - og næringsliv

Mål:
Det er et mål at senteret skal etablere seg som en regional ressurs som kunnskapsutvikler og - leverandør. Et siktemål er at virksomheten skal foregå i nært samarbeid med de institusjoner høgskolen utdanner for, myndigheter, ulike forskningsmiljø og andre samarbeidspartnere som universiteter og høgskoler. Et viktig mål vil være å bidra til å etablere og opprettholde forbindelseslinjene mellom Høgskolen/senteret og omgivelsene. Formålet med dette er både å distribuere innsikt og å fange opp behov i tilknytning til høgskolens samfunnsoppgaver. I de tilfeller der det er nødvendig skal senteret opptre med kritisk stemme og blikk mot samfunnsutviklingen.

Tiltak:

  • innhente og utføre oppdrag fra barnehage/skoleverk og høyere utdanning
  • formidle innsikt gjennom ulike medier og på ulike arenaer
  • holde åpne seminarer og forelesningsrekker om senterrelevante emner
  • stimulere til samarbeidsprosjekt med barnehage, skoleverk og andre profesjonsfelt, synliggjøre disse som forskningsarenaer og ta i bruk den kompetanse som finnes i profesjonsfeltet

Målområde 4: Internasjonalisering

Mål:
Senteret skal ha en viktig funksjon i avdelingens og høgskolens internasjonale arbeid. Et siktemål er å gjøre høyskolen internasjonalt etterspurt når det gjelder utdanning og forskning på det gjeldende området.Senteret skal bidra til at internasjonale trender blir problematisert i profesjonsutdanningene og til å gjøre det enklere for ansatte og studenter ved HiB å knytte seg opp mot internasjonale sterke miljøer på aktuelle områder. Det skal også skape innsikt i hvordan utdanningsproblematikk må forstås i lys av globale ordninger, historiske utviklinger og teknologiske nyvinninger.

Tiltak:

  • delta i komparative studier over landegrenser.
  • etablere kontakter med internasjonale relevante miljøer og knytte til seg forskere
  • delta i EU-programmer som er relevant for senterets målsetting.
  • stimulere internasjonal utveksling av studenter til miljøer som er interessante i forhold til senterets fagområder.
  • bidra til å få i stand senterrelevante internasjonale konferanser.
  • introdusere og drøfte internasjonale trender inn mot norsk utdanning

Målområde 5: Kompetanse- og organisasjonsutvikling

Mål:
På sikt å bygge opp HiB til å bli en av landets førende institusjoner på det aktuelle området og sikre at denne kompetansen blir opprettholdt over tid. Senteret skal bidra til økt høyskolepedagogisk kompetanse blant personalet og studenter. Med slik kompetanse menes innsikt i hva som skjer med høyere utdanningsinstitusjoner og hva som skjer i dem. Institusjoner som kunnskapskulturer og - bedrifter.

Tiltak:

  • bidra med virksomhetsanalyser av egen institusjon og utvikle strategier til forbedring av praksis.
  • bringe inn resultater fra komparative studier som kan bidra til institusjonsforbedring.
  • bidra til rekruttering av personalkompetanse innenfor fou-relevante områder. Bidra med forskningsteoriske bidrag i utvikling av personalets fou-kompetanse
  • utvikle innsikt om endringsproblematikk knyttet til institusjonspraksis.
  • utvikle innsikt om profesjons(utdanner)identitet og  - kompetanse (reflektert praktiker) og profesjonsvirksomhet
  • diskutere kvalitetssikring av forskning

Organisering og finansiering

Senterets plass innenfor den avdelingsmessige struktur
Senteret er Høgskolens senter. Det er avdelingens senter i den forstand at alt senter - relevant fou - arbeid som foregår ved avdelingen ses på som en del av senterets virksomhet. Tilsatte vil organisatorisk tilhøre sine respektive seksjoner, men vil kunne bli frikjøpt til spesielle senterrelevante oppgaver. Det vil ved senteret være tilsatt professor og administrativt personale i 50 % stilling. Det kan også være aktuelt med tilsettinger i professor II – stillinger innenfor for senteret sentrale fagområder. Eksterne forskere kan knyttes til senteret for en begrenset periode.

Senteret organiseres direkte under dekan. Det henter næring og kompetanse fra og leverer tjenester til avdelingens program på prioriterte områder. FoU - publikasjoner og - virksomheter som senteret står for vil bli registrert som del av den samlede virksomheten ved avdelingen.

Forskningen ved senteret vil være organisert og avgrenset ved:

  • Forskergrupper/ - nettverk: 4 - 5 forskergrupper/-nettverk etablert omkring sentral og aktuell utdanningsproblematikk. Disse vil være sammensatt av forskere og/eller andre aktører bl.a. fra profesjonsfeltet med særlig relevante kvalifikasjoner. Gruppene vil kunne fungere i en definert og avgrenset tidsperiode, normalt en tre - eller fireårsperiode, eller de vil kunne fungere på permanent basis (eks. FORPRO) Forskergruppene/-nettverkene vil i noen tilfelle være basert på ekstern finansiering, i andre tilfelle basert på intern støtte fra Høgskolen.
  • Oppdragsforskning: Med oppdragsforskning menes eksternt finansiert forskning som senteret utfører til vanlig etter oppdrag fra instanser utenfor høgskolen. Oppdragene kan for eksempel dreie seg om utredninger, evalueringer, kartlegginger eller konkrete problem man søker løsninger på.  Oppdragsforskning kan i noen tilfeller også omfatte oppdrag som høgskolens selv bestiller
  • Annen (utdannings)forskning: Senteret innbefatter også annen (utdannings)forskning. Med dette menes utdanningsforskning som defineres og drives enkeltvis eller i grupper, men som ikke tematisk hører naturlig inn under de definerte forskergruppenes arbeid. Denne forskningsvirksomhet kan normalt ikke forvente finansiell støtte utover den grunntildeling som ligger innebygget i den enkelte ansattes arbeidsplan.

Senterleder
Senterleder er daglig leder for senteret og har det faglig-administrative ansvar for virksomheten. Vedkommende tilsettes for en fire - års periode med mulighet til forlenging. Senterleder deltar jevnlig i møter med lederne i de andre sentrene og med sentral forskningsledelse.

Styringsgruppen
Senteret har en egen styringsgruppe, oppnevnt av Høgskolestyret, med interne og eksterne medlemmer. Denne utformer faglig strategi og sikrer at viktige beslutninger som gjelder utviklingen og drift av senteret er drøftet i eget organ. Styringsgruppen, som ledes av dekan, skal se til at senterets arbeid er relevant for bl.a. barnehage/skole og for regionens samfunns- og næringsliv. Senterleder har ansvar for sekretariatsfunksjonen, forbereder saker som skal behandles der og er ansvarlig for at beslutninger i styringsgruppen blir satt i verk.

Senter for utdanningsforskning vsv Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon
Sentrene ved avdelingen - Senter for utdanningsforskning og Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon – utgjør til sammen det tidligere Program for FoU og innebefatter således all den forskning som skjer ved avdelingen. Sentrene vil for en stor del ha separate territorier og oppgaver å utforske, men de vil også i en rekke sammenhenger operere i et nært arbeidsfellesskap og trekke på hverandres kompetanser. All forskningsrapportering ved begge sentre inngår som del av avdelingens samlede fou - rapportering.

Finansiering

Hva angår finansiering vil senteret basere seg på tre kilder; avdelingens egen midler, strategiske midler fra høgskolen sentralt og ekstern midler, gjennom blant annet oppdragsmidler. Organiseringen i senter forventes også på sikt bl.a. gjennom å samordne kompetanse og innsats, lettere å kunne muliggjøre større søknader også inn mot for eksempel EU - program, NFR - program, Utdanningsdirektoratet og departementer.

Oppfølging

en faglige strategien for senteret skal rulleres årlig og følges opp gjennom avdelingens årsplaner og budsjettdokument. Hvert år vil det bli utarbeidet en handlingsplan som angir prioriterte oppgaver.

 


 

 

 

Sist endret: 18.09.2009