Lærerprofesjonalitet
Programleder: Professor Thorolf Krüger
Programperiode: 2008-2018
En selvsagt forpliktelse for all høyere utdanning, i dette tilfelle lærerutdanning, er å søke innsikt i de mekanismer, strukturer og relasjoner som har betydning for hvordan institusjonen selv ivaretar sin utdanningsoppgave. Lærerutdanningen er en kunnskapsorganisasjon. Sentrale oppgaver er kunnskapsutvikling, kunnskapsproduksjon og kunnskapsdistribusjon. Ikke minst må lærerutdanningen være i stand til å begrepsliggjøre, vitenskapeliggjøre og håndtere problematikk som har med kunnskap å gjøre; hva innebærer lærerkunnskap og hvordan utvikler man best slik kunnskap, hvordan er sammenhengen mellom fagkunnskap og didaktisk kunnskap; hvordan er sammenhenger mellom organisasjonsmessige strukturer og betingelser og den kunnskap som kan muliggjøres.
Lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon innebærer at:
- Lærerutdanningen skal utvikle lærerkunnskap/kompetanse for å kunne håndtere de mangfoldige utfordringer som kan knyttes til lærervirksomhet; det å utvikle profesjonsutøvere som er kyndige i å håndtere andres kunnskapsutvikling/læring og vekst i fremtidig samfunn.
- Lærerutdanningen skal utvikle ny kunnskap gjennom forskning, gjerne i samarbeid med praksisfeltet, og distribuere denne innsikt til øvrige yrkesutøver - og øvrig fagfellesskap
- Lærerutdanningen selv er strukturert av kunnskap, eks. gjennom måten kunnskap er innskrevet i pensum, i redskaper og bruken av redskaper, i foretrukne tankemåter og verbalspråk, i organisasjonsmessige forordninger som muliggjør bestemte kunnskapsformer og hva som kan skje innenfor lærerutdanningen
Delprosjekter
Delprosjekt 1: Fremvekst
En viktig premiss for å forstå – og også evt. endre - lærerutdanningen som kunnskaps-organisasjon er å skape innsikt i hvilke kulturelle, ideologiske og andre krefter og faktorer som kom til å forme den historisk. Aktuelle spørsmål vil kunne være: hvordan ble skillelinjer etablert mellom bestemte disipliner og hva gjorde at visse fag og praksiser fikk forrang; hvordan fikk bestemte eksamineringsformer feste som legitime; hva gjorde at pedagogikken som vitenskap ble konstituert som den ble; hvordan ble lærerkompetanse konstruert i sentrale utdanningspolitiske dokument. Slike genealogier kan ta oss tilbake til røttene til de dominerende forståelser om undervisning/didaktikk, lærerutdanning og forskning. De vil kunne danne viktige baktepper for forståelser av praksiser som utforsker innenfor andre prosjekter. Viktige datakilder vil være bl.a. rammeplaner for lærerutdanningen, læreplaner og sentrale politiske dokumenter, historiske dokument.
Delprosjekt 2: Kunnskapsutviklingens betingelser i organisasjonsmessige strukturer
Dette delprosjektet fokuserer mot sammenhenger mellom organisasjonsmessige forhold, styringsformer, personalproblematikk etc. og muligheter for kunnskap i utdanningen. Hva som skjer i lærerutdanningen er i sterk grad avhengig av slike organisatoriske og administrative strukturer og ordninger og hvordan slike faktorer etablerer vilkår for hva som kan foregå. Å utforske kunnskapsutvikling og - muligheter må derfor ha fokus mot disse forhold.
Delprosjekt 3: Lærerutdanningen som danningsarena; kunnskap og danning
En primæroppgave for lærerutdanningen er å bidra til utvikle/danne yrkeskunnskap/ yrkesidentitet. Planer og de som underviser må nødvendigvis ha kvalifiserte oppfatninger om hva som menes med lærerkunnskap - både hva som legger i begrepene og hvordan man kan utvikle slik kunnskap. Dette delprosjektet kan realiseres gjennom å følge noen lærerstudenter, for eksempel fra ulike fagområder, over tid (ca. tre år) for å identifisere hvordan lærerkunnskap og yrkesidentitet premisslegges, forhandles, etableres og befestes.
Delprosjektet fokuserer også mot utdannerkunnskap og utdanneridentitet. Det søker å forstå både hvordan tilgjengelig kunnskap former utdannerens eget selvbilde, og også hvordan utdanneren gjennom å konstruere studie- og læringssituasjoner legger premisser for den kunnskap studentene kan utvikle. I denne diskusjonen vil bl.a. etiske aspekter bli gitt særlig oppmerksomhet.
Delprosjekt 4: Didaktiske praksiser og læringsutbytte
Dette delprosjektet fokuserer mot sammenhenger mellom didaktiske praksiser og kunnskap. Et avgjørende spørsmål for lærerutdanning må være hvilke didaktiske praksiser generer hvilke kunnskapsformer, hva kommer dette av, og i neste omgang, hvordan kan man legge til rette for de ønskede didaktiske praksiser, og hvordan kan man i studiet gjøre studenten kompetent til å iverksette dette. Delprosjektet fokuserer grunnleggende sett mot undervisningsbegrepet og så mot dets kvalitative dimensjoner ved det. En utforsking av dette vil kunne gi viktig innsikt for det miljø som skal iverksette senter for fremragende undervisning.
Delprosjekt 5: Evaluering
Kunnskap er innskrevet i evalueringspraksis. Delprosjektet fokuserer mot sammenhenger mellom kunnskapsutvikling og dokumentasjon, og i særlig grad mot hvordan kunnskap blir premisslagt gjennom evalueringspraksiser, altså hvordan bestemte evalueringsformer trigger bestemte kunnskapstyper.
Det utforsker betingelser for: hvorfor bestemte evalueringspraksiser legitimeres fremfor andre; hvordan evaluatorer reflekterer i evalueringssammenhenger; hvordan studenter utvikler kunnskap om seg selv og sin lærervirksomhet gjennom evalueringsordninger. Innsikt fra prosjektet inndras i diskusjoner om alternative evalueringsformer som er brukt ved andre miljøer.
Delprosjekt 6: Relasjoner til praksisfeltet
Relasjoner eksisterer ikke per se, de skapes, opprettholdes, svekkes, forsterkes, konsolideres ut fra bestemte vilkår osv. De kan fremtre og fungere på svært ulike måter, som gjensidig tillitsfull, solid, ustabil osv. Relasjoner mellom institusjon og praksisfelt er viktige å utforske i denne sammenheng både ved at de struktureres og formes gjennom tilgjengelig kunnskap og ved måten de også fungerer som grunnvilkår for produksjon og distribusjon av kunnskap, bl.a for hvilke læringssituasjoner som kan skapes og for hvilke erfaringer lærerstudenter kan gjøre. Dette delprosjektet søker å identifisere strukturer, forordninger og mekanismer og andre betingelser som bidrar til å gi form til bestemte relasjoner.
Delprosjekt 7: Fou – virksomhet
Produksjon/utvikling og distribusjon av kunnskap skjer også gjennom forskning. Lærerutdanningen har forpliktelser overfor forskning på flere måter. Utdanningen skal bl.a. iflg. lov være forskningsbasert. Ansatte skal drive med forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for yrkesfeltet den utdanner for. Studenter skal involveres i forskning osv. Delprosjektet fokuserer mot forskningsformaterende mekanismer i utdanningen, dvs. hvordan virker bestemte betingelser f.eks. juridiske, administrative, personale, økonomiske, studiemessige realiteter etc. bidrar til å trigge bestemte typer forskning og til å realisere de forskningsforpliktelser utdanningen har.
Delprosjekt 8: Lærerutdanning og endring
Endring og kunnskap er sterkt vevd sammen. Endring kan forstås som reorganisering av de kunnskapsstrukturer og andre ordninger som holder lærerutdanningen ”fast”. Delprosjektet vil utforske spørsmål som bl.a: hvordan konstrueres behov for endring i lærerutdannings-kulturen; hva skal til for at varig endring kan finne sted; hvorfor motsetter noen utdannere seg endring mer enn andre; hva karakteriserer transformasjonsmekanismene, de spenninger og mekanismer som er virksomme i selve endringsprosessen. Å trekke slik forskning inn i utdanningen blir viktig som ledd i å utvikle endringskompetanse hos lærerstudentene.
I den grad den kommende Stortingsmelding om reformer i lærerutdanningen foreskriver endringer i utdanningen, vil dette delprosjektet kunne organiseres i nær tilknytning til den påfølgende endringsprosess.
Delprosjekt 9: Lærerutdanning i et profesjonsteoretisk perspektiv
Dette delprosjektet vil ha fokus på lærerprofesjonen sin rolle og fremvekst i Norge. Å studere lærerutdanning i et profesjonsteoretisk perspektiv er fruktbart for å kunne identifisere og analysere prosesser for endring innen lærerrollen og lærerutdanningen. Sammenligninger av lærerprofesjoner i et globalt perspektiv er også et mulig fokus for dette delprosjektet, som vil synliggjøre historiske, samfunnsmessige og kulturelle variabler som er influerende for lærerprofesjonen.
Sist endret: 22.09.2009